Er pris på gåver eit viktig poeng for deg?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Da mine foreldre et år ga meg en råflott julegave, og en strømpebukse som ekstragave, fordi gaven min søster fikk var 100 kroner dyrere, da måtte jeg spørre om de virkelig trodde så elendig om meg at de mente jeg ville reagere på at gaven kostet 2000 og ikke 2100, eller hva det nå var snakk om. (Det hører med til historien at jeg hadde passert 30 år på denne tiden.) Det har ikke skjedd siden, for å si det slik.

Nei, det må være på ca nivå. Men jeg har ikke lyst til å gi ett barn gave i 100 kroners klassen, mens det andre får i 1000 kroners klassen. Kan godt hende jeg ser anderledes på dette senere, men akkurat nå har jeg lyst til å gi ca like gaver. (Vel, vel, i fjor fikk de ikke julegave hos oss foreldre, men det var da i det minste rettferdig. De fikk vanvittig mye gaver, så det ble rett og slett for mye.)

Opprinnelig lagt inn av Teofelia

Jeg er vant til at sesongaver fungerer som jule- og bursdagsgaver og ser ikke noe galt i det. Frøkna fikk sykkel til bursdagen i juni, og nå får hun slalomski til jul.

For meg går det litt på når ungene har bursdag. For vesla hadde dette fungert utmerket, hun er født midt på sommeren, men for eldste jenta synes jeg det er dumt å gi sesong-gaver på bursdagen, iom at hun har bursdag i september. Det begynner å bli i seneste laget synes jeg.

[Røverdatter]

Jeg har bare et barn så da blir det helt rettferdig uansett om det koster 30 eller 3000.

[Michayla]

Ungene har egne ønsker til jul og bursdag.
De får ingenting utenom disse to dagene og dermed så prøver vi så godt vi kan å oppfylle deres høyeste ønske.
Et år kostet ønsket 2000 et annet år 300.
I år kom det på ca 1200 kroner. Lego er dyrt.
Minsten ønsket seg skuff (byggmesterbob) scoob along, til 499- Så han får det.

Når de blir ungdommer blir det nok mer viktig å legge seg på samme nivå i verdi slik at de ikke skal føle på dette selv.

De to eldste pleier å ha like ønkser enn så lenge.

[Skremmern]

[Pastill]

Jeg prøver å finne den ene tingen han ønsker seg mest. Så kanskje jeg kjøper en liten overraskelse i tillegg.
Jeg er mest opptatt av å ha en ok pakkekalender, ha en "julestrømpe" på julaften.. sånne ting jeg gledet meg masse til da jeg var liten. Fordeler "budsjettet" hans dermed på hele julen. (Ja jeg har et budsjett.. på det aller meste faktisk).

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Gid... hun vet ikke en gang når barnet har bursdag!

[Irma]

Vi har også et barn, så urettferdighet barn i mellom blir ikke et tema. Jeg har kjøpt en bok til ham til 199,- til jul. Han får mange gaver og har mye av det han trenger. Vi har råd til å kjøpe en dyrere gave, men jeg ser ikke poenget.

Til søsken og nevøer/niese har vi omtrentlige priser vi holder oss til. Det synes jeg er ganske praktisk egentlig.

[Hannah]

Både ja og nei vil jeg si.

I år blir det ganske forskjellig pris på julegavene til ungene fra oss foreldre. Minstemann får desidert mest, da hun får tripptrapp med bøyle. Eldstemann får minst da vi fant noe som han ønsker seg veldig, på kjempetilbud. Mellomste får nok noe til en verdi midt i mellom der et sted.

Til øvrig familie, har vi et ca beløp som vi forholder oss til, og som er avtalt på forhånd

Jeg og mannen har ingen avtale på hva gaven skal koste, men jeg mistenker at mannen får for større verdi enn meg i år, og det er helt greit

[Agent Scully]

Jeg husker fremdeles den gangen min søster fikk en walkman og jeg fikk en oversized leke-hengelås. Ikke fordi det plaget meg den gangen (hva skulle jeg med en walkman? I mitt unge sinn hadde jeg ikke ennå opparbeidet meg behov for noe slikt) men fordi min mor gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde fått så lite i forhold til min søster. Hun sa derfor at jeg skulle få en ekstra presang ved en senere anledning. Jeg venter for øvrig på den presangen fremdeles ... og det er vel derfor jeg husker den historien idag, ikke fordi min søster fikk en presang med høyere verdi.

[polarjenta]

Nå som vi har en så spiller det jo ingen rolle.. Men når vi får to og barna blir større så kommer vi nok til å satse på sånn ca lik pris. Men ikke sånn på kroner og øre.

[kie]

Her er ikke det et viktig poeng. Annet enn kanskje at jeg synes det er greit å beherske seg litt hva de dyreste gavene angår. De gis som regel heller til bursdag.

[Filifjonka]

Jeg prøver å gi noe med ganske lik verdi til de tre eldste guttene mine. Ikke på millimeternivå i det hele tatt, men det skal jo ikke være sånn at en får en dvd og en annen får stereoanlegg. Hvis en av dem f.eks. får noe som de likevel må ha, som skiutstyr, kan jeg øke verdien noe fremfor om det er en ren underholdningsting. Men jeg jevner ikke ut med å kjøpe småting for at prisen skal bli den samme. Så langt har minstemann muligens noen ganger fått litt rimeligere gaver til jul enn de eldste, men det jevner seg nok ut etterhvert.

[Skremmern]

Pris er viktig i den forstand at jeg ikke kunne kjøpt en Stratos til eldstemann, og en ny vinterdress til minsten, så jeg er opptatt av at forholdet der skal være noelunde likt. Men vi kjøper aldri gaver i tusenkronersklassen til noen av dem.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Så til poenget:
Fleire eg kjenner uttaler at dei har eit gåvebudsjett på (t.d.) 1000 kr pr barn, og lurer på kva i alle dager dei skal finne på å kjøpe. Barna har jo alt dei treng. Er det verkeleg nødvendig å bruke opp ein viss sum på gåver til barnet? Skal prisen på gåva spegle kor "glad" ein er i barnet sitt?

Nei, overhodet ikke.

Vi har funnet et flott lekekjøkken til gutten vår, og det kjøpte vi fordi han elsker å kokkelere med våre ting og vi vet han vil sette pris på det.
Da spiller det mindre rolle at det kostet "bare" 300 kr (det var til og med kjøpt på tilbud! ).

Det er holdningen jeg ønsker at mitt barn skal møte iht julegaver.

[Kaktus]

I år får de en leke på deling og så får storesøster en dvd hun kan kikke på så lillebror får leke seg litt med leka han også.

Så her er det ikke fokus på pris enda iallfall. Senere må det nok se rettferdig ut iallfall.