Stigmatisering av overvektige

[safran]

Ja, det er jo en grunn til at jeg er forelsket.

[Maz]

Jeg tror det meste av samfunnet har adoptert herguginnen av Windsor (Wallis Simpsom) holdninger. "One can never bee too rich or too thin."

Det værste stigmaet ved å være feit er at du er et levende eksempel på hva mange mennesker annser som en "skjebne værre en døden".

[Bluen]

Jeg tror begge deler definitivt kan oppleves som like vondt for den det gjelder, men det er lettere å kamuflere undervekt med klær osv. Som overvektig blir man mer synlig. Dessuten er vel det vel langt flere sykelig overvektige enn undervektige i Norge, vil jeg tro, så det er kanskje på et vis naturlig at det fokuseres mer på denne gruppen? Når det er sagt, forsvarer jeg på ingen måte virkemidlene.

At uttrykk for negative holdninger til overvektige er daglig kost, ikke minst i mediene, er det vel dessverre liten tvil om. Dagbladet fornekter seg ikke - ref. dagens oppslag:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Dessuten er vel det vel langt flere sykelig overvektige enn undervektige i Norge, vil jeg tro, så det er kanskje på et vis naturlig at det fokuseres mer på denne gruppen?

Overvekt er jo et stort helseproblem i Norge/Vesten, og helt sikkert større enn undervekt. Men selv om enkeltindividers undervekt ikke er et stort helseproblem på samfunnsnivå, så er jo et undervektig kroppsideal og relaterte spiseforstyrrelser et veldig stort problem, det også - kanskje mer når det gjelder samfunnets (og individenes) mentale helse? - og det er jo relevant både for under- og overvektige.

Jeg tror jeg rotet meg bort i et sidespor her. Det jeg egentlig satt og tenkte på er at selv om overvekt er et større samfunnsproblem enn undervekt, så følger det ikke av det at det er verre å være overvektig enn undervektig. (Det er færre som dør av MS enn av kreft, men det gjør det ikke mindre kjipt å ha MS.) Det at det fokuseres mye på overvekt i media (både når det gjelder negativ og saklig oppmerksomhet), kan være ubehagelig for overvektige - men det kan jo også være ubehagelig for undervektige at det sies så lite om deres gruppe.

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

At uttrykk for negative holdninger til overvektige er daglig kost, ikke minst i mediene, er det vel dessverre liten tvil om. Dagbladet fornekter seg ikke - ref. dagens oppslag:

Du verden! Ja, det var jo en skikkelig "smellfeit" dame de hadde valgt ut også, da.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det jeg egentlig satt og tenkte på er at selv om overvekt er et større samfunnsproblem enn undervekt, så følger det ikke av det at det er verre å være overvektig enn undervektig.

Nei, det er jeg helt enig i - håper ikke det så ut som om jeg prøvde å skrive noe annet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Nei, det er jeg helt enig i - håper ikke det så ut som om jeg prøvde å skrive noe annet.

Absolutt ikke. Jeg bare tenkte meg videre ut på sidesporet mitt.

[~TM~]

En venninne og jeg snakket om dette forleden. Hun opplever at "folk" tillater seg å snakke til henne og kommentere hennes undervekt direkte, kalle henne "skranglebein" osv, mens jeg som overvektig ikke opplever at "vanlige mennesker" gjør det samme. Det er stort sett bare ungdommer i flokk som kommenterer høylydt, men du verden hvor mange det er som kaster foraktfulle blikk.

Det verste med å være overvektig er dog de som ser på de å være overvektig som synonymt med å være dum/tilbakestående og snakker annerledes til meg enn til andre. L i t t s a k t e... :dåner: Det er tross alt ikke i hodet fettet mitt sitter. Det er faktisk ikke slik at tykk = "tjukk i huet". Selv om det altså er noen som tror det.

Min undervektige venninne opplever ikke det. Hun blir snakket normalt til og behandlet normalt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av ~TM~, her.

Det verste med å være overvektig er dog de som ser på de å være overvektig som synonymt med å være dum/tilbakestående og snakker annerledes til meg enn til andre. L i t t s a k t e... :dåner: Det er tross alt ikke i hodet fettet mitt sitter. Det er faktisk ikke slik at tykk = "tjukk i huet". Selv om det altså er noen som tror det.

Det tror jeg aldri jeg har opplevd. (Eventuelt er jeg så dum at jeg ikke har fått det med meg. ) Men som jeg var inne på tidligere: jeg omgås åpenbart hyggelige og veloppdragne mennesker, for jeg har hellet aldri fått den typen ufine eller slemme kommentarer som mange andre overvektige forteller om.

[Divine]

Jeg har heller aldri fått noe slengt etter meg, annet enn en guttegjeng som slengte med leppa da jeg jogget forbi dem. Og da var jeg mye tynnere enn jeg er nå. Men det er mer det underforståtte og det nedlatende som plager meg. At ingen gidder å ekspedere meg i butikkene, osv.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

At ingen gidder å ekspedere meg i butikkene, osv.

Mener du at du får dårligere service fordi du er overvektig? Hvordan kan du dra den slutningen?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Mener du at du får dårligere service fordi du er overvektig? Hvordan kan du dra den slutningen?

At jeg merker at de ansatte vegrer seg. At jeg kan være inne i en butikk lenge uten at noen av de ansatte bryr seg, men så snart det kommer noen andre inn døra, så kaster de seg over dem. Dette gjelder klesbutikker, da. Kan ikke si at jeg merker noen forskjell på Clas Olsson.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Mener du at du får dårligere service fordi du er overvektig? Hvordan kan du dra den slutningen?

Folk forholder seg annerledes til deg som feit enn som slank.

Hvordan jeg trekker den slutningen. Jeg har gått opp og ned og opp og ned i vekt.

Nesten alle andre store mennesker jeg kjenner har opplevd det samme. Å behandles anderledes ut i fra kroppsfasong, og det også av de samme menneskene.

[Dronningen]

Jeg er noe overvektig, men har aldri tenkt annet enn ren misunnelse ovenfor tynne jenter. Om de spiser sjokolade, har på seg de og de klærne, drikker vann eller hva som helst. Fra min side er det bare ren skjær misunnelse. En slags naiv og patetisk: Hadde jeg bare vært tynn, så hadde sikkert mye vært meget bedre. Glad som jeg er i mat, så hadde det vært flott å være undervektig for da kunne jeg spist uten dårlig samvittighet, f.eks. Skulle gjerne vært "skranglete" jeg. Kunne smøget meg inn alle klær.

Nå har jeg med årene forsøkt å godta mer den jeg er, men merker jo også at jeg er opptatt av mat og kropp til en viss grad. Men er litt roligere nå enn for 10 år siden. Jeg koser meg mer, og har flyttet fokus en del.

Men å sammenligne overvektige med undervektige - at det er likestilt - nei det kjøper jeg ikke. Det blir nesten litt hånlig. For får overvektige er ofte "drømmen" å være veldig veldig tynn. Jeg kan ikke tenke meg at det motsatte er drømmen hos undervektige.

Hvor ofte opplever undervektige: "Nei det plagget finnes ikke i større størrelser.", med et noe nedlatende blikk fra butikkansatte.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal kommentere andres kropp - uansett om det er fordi man mener de er for tykke eller for tynne.

Ellers er det så greit med Skilpadda. Kan bare signere.
Sparer min tynne kropp for mange kalorier på det. Hehe

Jeg har lange bein, og folk nøler ikke med å kommentere at de er tynne, at de er lange, at jeg ikke må bli tynnere, hvor lang er du egentlig, og veier du nok? etc.
Jeg har til dags dato aldri hørt noen si til noen: Nå må du ikke bli feitere!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg har til dags dato aldri hørt noen si til noen: Nå må du ikke bli feitere!

De trenger ikke si det. Du ser det.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

De trenger ikke si det. Du ser det.

Jeg skal love deg at det synes godt når jeg er for tynn også. Men da sies det også i fra.

[cora]

En periode var jeg ganske undervektig, og det tok tid før jeg ble normalvektig, selv etter at jeg begynte å spise normalt. Jeg opplevde å få kommentert matpakka nesten hver eneste dag på jobben, og følte meg baksnakket. "Alle" fulgte med på hvor mye jeg spiste, og jeg fikk stadig kommentarer om at jeg var så tynn. Jeg ble ikke normalvektig før jeg ble gravid, faktisk.

Det var ganske plagsomt, og som tynn er man "fritt vilt".

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

De trenger ikke si det. Du ser det.

Og for noen blikk man får om man tillater seg å spise noe som helst.

[Line*]

Jeg ser at jeg og min datter blir behandlet forskjellig, ja.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Hvor ofte opplever undervektige: "Nei det plagget finnes ikke i større størrelser.", med et noe nedlatende blikk fra butikkansatte.

Nei, de opplever at de ser på en med et medlidende blikk og sier; Beklager, det finnes ikke i mindre størrelse, kanskje du kan prøve barnebutikken?


Jeg synes det er tullete å sidestille det å være undervektig og det å være overvektig siden det ikke kan direkte sammenlignes. Det er to poler, og begge sidene er ubehagelig og leit for dem som opplever det. Å si at det ene er verre enn det andre er bare tullete, for hvordan noe oppleves er høyst individuelt. Mange lever helt fint med både sin under og overvekt, mens andre igjen har lavt selvbilde og tar alle hendelser innover seg og blir på vakt og selvbevisst osv. Poenget er jo den individuelle følelsen og opplevelsen. Jeg har ingen problemer med å se at måten man blir møtt på angående kroppen sin er kjip og lei uansett hva årsaken er dersom man har den årsaken som et sårt punkt (overvekt som ikke går ned, undervekt som ikke går opp, for mye kviser som ikke går bort, bart hos kvinner osv. ).