Downs syndrom og plastisk operasjon

[Apple]

Vanskelig dilemma.
Det er en balansegang det der, å gjøre hva som er best for barnet, og å gjøre det for egen, eller andres del. Det viktigste, slik jeg ser det, er at man i slike tilfeller har det helt klart for seg hvorfor man velger en slik løsning. Det blir veldig feil om man bevisst/ubevisst implementerer samfunnets holdinger i barnet, slik at man senere vil forveksle dette med barnets "eget ønske".

I første omgang er det viktig å jobbe med å akseptere at man har fått et annerledes barn. Det er en forutseting for å kunne elske et barn som det er. Dette kan synes som en selvssagt sak, men det er utrolig mange foreldre som bevisst/ubevisst bygger relasjoner på hvordan barnet presterer, yter og hva det gjør. Hadde jeg vært helt sikker på det, og mitt barn hadde kommet som voksen og ønsket en operasjon, ville jeg ha tatt det på alvor.

Det som skremmer meg mest i fht denne konkrete saken, er at slik artikkelen er vinkler, ser det ut til at foreldrenene ikke har aksptert det, men mer desperat prøver å vise hvor flinke de er med dette barnet. (Vi ER glade idatteren vår, altså, bare se: pappa skifter tom bleier! )
Barnet er ikke gammelt, og plastisk operasjon er tydeligvis et brennhett tema som det også går ut i pressen med.

Leit, selv om de nok mener de gjør det beste for barnet sitt.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Jeg synes ikke dette er noen god sammenligning. Med downs syndrom følger det alltid en viss grad av psykisk utviklingshemming. Og når man har en slik type funksjonshemning er det skjelden en fordel at samfunnet rundt tror at man er som alle andre. Selv om det er store forskjeller i funksjonsnivået også blant mennesker som har downs.

Signerer!

I forhold til artikkelen synes jeg det er utrolig trist og ikke minst provoserende at foreldrene vurderer å operere barnet sitt pga Downs. Hvorfor kan ikke foreldrene fokusere på å gi den lille jenta et flott og fullferdig liv med "synlig Downs syndrom"?