Hva folk kan få seg til å si?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg tror den personen du snakket med ble så satt ut at h*n ikke visste hva h*n skulle si. Da kommer det fort dumme ting ut. Jeg skjønner at du ble lei deg! Ikke sikkert at vedkommende mente det h*n sa, men prøvde å komme med noen trøstende ord? Som ble helt feil, riktignok, men likevel. Det er ikke lett å uforberedt få innblikk i andres sorg. Det kan få utslag i form av et lite gjennomtenkt utsagn.

Underskriver den. Det var en forferdelig ting å si, men gjennom egen kreftsykdom så har jeg også vært gjennom andres reaksjoner. Det kunne til tider være slitsomt..... Men jeg prøvde å tenke at de vet ikke bedre og de plumper ut med ting fordi de ikke vet hvordan de skal takle slike ting.

Men jeg skjønner din reaksjon.....

[Superior]

Takk alle sammen. Det er så godt å vite at jeg ikke er helt sprø.
Og ja, flertallet på fp bestemmer. ( et tverrsnitt av befolkningen)

[Mams]

Noen mennesker mener mye rart, og har dessverre ikke evnen til å holde slike latterlige/teite/hårreisende meninger for seg selv.
Hadde man enda kunne kalt det et forsøk på å trøste (tror no mange kommer med noen veldig uheldige uttalelser der også), men dette var jo nesten mer for å såre en trøste i mine øyne.

[Noba]

Dette var virkelig stygt. Vedkommende skulle hatt grisebank. Jeg er helt rystet over at det er mulig å mangle sosiale antenner sånn til de grader.

[GinaK]

Fy, det var slemt å si. Håper virkelig at det ikke er mange som tenker sånn, nei.

[safran]

Dessverre så er det mange som lirer av seg ubetenksomme ting som kan virke ekstremt krenkende. Jeg velger å tro at de ikke gjør det av ondskap, men av dumskap og/eller ubetenksomhet. I ditt tilfelle kan det jo hende at det ble sagt som et forsøk på trøst - at det ikke var din feil, at det var ment å være sånn. Jeg vet ikke. Helt forferdelig å si noe sånt, uansett.

[Tuneland]

Nei og nei, jeg blir kvalm når jeg hører sånt. Det verste jeg hører - det var nok en mening med det. Nei, det finnes ingen mening med sånt, det er bare blodig urettferdig!

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av Tuneland, her.

Nei og nei, jeg blir kvalm når jeg hører sånt. Det verste jeg hører - det var nok en mening med det. Nei, det finnes ingen mening med sånt, det er bare blodig urettferdig!

JA, akkurat den er vond. Hvorfor skal man alltid måtte finne en mening. Jeg vet at jeg har et hvorfor som aldri vil bli besvart, men jeg ville aldri kunne funnet på å tenkt aha, det er nok derfor. Han skulle bare ikke leve han..

Skal vi snakke om å tukle med naturen må vi jo fjerne alt helsevesen også. Må jo være konsekvente her.

[krystallklart]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Skal vi snakke om å tukle med naturen må vi jo fjerne alt helsevesen også. Må jo være konsekvente her.

[Harriet Vane]

Jotakk, du, det er nok en utbredt holdning blant dem som (tror de) ikke kjenner noen som er ufrivillig barnløse eller noen gang reflektert over de mange mange ulike årsakene til å bli ufrivillig barnløs.

En sånn skjebnetro, (aka. det er en mening med alt) er kanskje en måte å beskytte seg på, for å slippe å reflektere over livets urettferdighet. Vi har valgt å være ganske åpne om at vi ble UFB'ere etter første barn. Det har tvunget mange rundt oss til å tenke gjennom ting på nytt. Jeg er oppvokst i en familie der man er veldig skeptisk til å "tukle med naturen" og der man nok, før problemstillingen kom dem nær innpå livet, ville kunnet komme til å si at det nok "ikke var meningen at man skulle få". I tillegg hadde de en forestilling om at "kunstig befruktning" ga sykere og svakere barn enn unger unnfanget på vanlig vis.

Nå gjelder det ikke de andre lenger, men spørsmålet om et nytt barnebarn/oldebarn eller ikke, og da har plutselig pipa fått en annen lyd. Gitt. En god del fordommer har måttet gå på båten, de har fått ny kunnskap, de har skjønt at det er mange ulike årsaker til ufrivillig barnløshet og at barnløshet ikke nødvendigvis betyr "naturens måte å gi beskjed på at dette/disse individ (-ene) ikke bør få formere seg.

Stakkars Superior, for et ynkelig uvitende krek av et menneske du har møtt. Måtte h*n brenne.

[Skremmern]

Ufattelig, Superior, håper du fortalte dem hvor skapet skal stå!

[Trixie]

Jeg blir så sjokkert jeg. Man blir jo helt stum av hva folk kan finne på å si. Opplever mye rart noen ganger jeg også, fikk iallefall stoppet munnen på en dame på NAV her om dagen som virkelig ikke kunne forstå hvorfor jeg var sykmeldt, og hvorfor dette svangerskapet mitt var litt "utenom det vanlige".

[Teofelia]

Det var en helt hårreisende ting å si! Det er virkelig ikke en normal holdning, og man har virkelig ikke lov til å si noe slikt.

Jeg tenker i samme retning som ullmor m.fl.: Dette var forhåpentligvis en totalt feilslått og upassende respons på sjokket over å få servert en tragedie når man regnet med small talk.

Kunne det vært bryet og påkjenningen verdt å si eller sende en e-post til vedkommende å informere om at du syns det var en uallminnelig sårende/upassende/ufin ting å si, hvis det er slik at du skal jobbe tett med denne personen i lengre tid fremover?

[Olvina]

Eg burde vere djupt sjokkert. Sånn går rett og slett ikkje an å seie, sjølv om ein kan bli forfjamsa over det du fortalde og kan finne på å lire av seg noko som kanskje høyrdes meir trøystande og fornuftig ut inne i hovudet, enn det som faktisk kom ut. Dessverre har eg vore ute for tilsvarande folk sjølv, og veit at det finst mange rare meiningar og synsing der ute. Felles for alle er at dei ikkje har begrep om kva dei uttalar seg om og eigentleg berre burde holde kjeft.

Stor trøysteklem til deg.

[Tertit]

Helt utrolig hva folk kan få seg til å si!

[MsM]

Det er utrolig hva enkelte får seg til å si, altså Men denne tok virkelig kaka, Superioa

[Azi]

Det var en grusom tanke hun delte med deg!

[emm]

Det der var helt hårreisende!

[Maverick]

Åh, for en håpløs ting å si.

[Strå]

Dette er vel ikke særlig til trøst for deg, Superior, men jeg har inntrykk av at folk som aldri eller sjeldent har opplevd motgang selv av og til kan bli litt månefjes når andre, som har opplevd motgang, kommer dem inn på livet. Jeg har hørt mange rare kommentarer fra slike som har vært skånet selv. Både om UFB, foreldre og barn som dør og alt mulig annet også. Bl.a. møtte jeg en som ikke kunne forstå at jeg trengte fri hele dagen da Pappa skulle begraves. Samme person reagerte med sinne da et møte måtte avlyses fordi møtelederen hadde mistet svigermoren sin på natta. "Det var jo bare svigermoren" sa hun.

Selvfølgelig er det umulig for en som selv ikke har mistet et barn, å forstå hvordan det er, men det får være grenser på å være hjerteløs og tankeløs overfor andre.