Hva folk kan få seg til å si?

[Superior]

Jeg har opplevd mye, ikke bare dette med at minstemann døde, men også andre ting om vekt, graviditet o.l.
Nå var det virkelig en som tok kaka.. En som jeg må forholde meg til flere ganger i uka..

Det begynner ganske vanlig med at jeg får spørsmål ang barn. Hvor mange jeg har og sånt.. Alt er helt greit.. Jeg velger da å fortelle om minstemann, at han fikk kreft og døde ikke lenge siden.

Jeg forteller at vi hadde prøvd lenge for å få han, og lykken stod i taket når vi endelig lykkes og det er minstemann vi skal få.

Jeg får da et svar om at da var det ikke meningen da. At vi på en måte hadde lurt naturen og han ikke skulle vært til..
Jeg ble så sjokkert Er det virkelig en normal holdning? At barn som lever godt over et års dagen sin og blir syke og dør, så er det naturen som "rensker" ut de svake?
Jeg skjønner jo at det er slik kroppen kan fungere i starten av et svangerskap ( på noen, ikke alle hvor ting går knirkefritt) og at man da kan bruke det uttrykket ( selv om jeg ikke er videre glad i det)

Men jeg må virkelig vite om hvor normalt er det å tenke slik når barnet er større? ( ja, flertallet på fp er normale )
Jeg må si at personen ble mildt sagt sjokkert at så små barn kan få kreft, så det lyste uvitenhet her, men jeg ble så vippet av pinnen.
Jeg forklarte at det ikke var noe slikt jeg mente, og jeg absolutt ikke trodde det. Mer snakket vi ikke om det..