Smarte barn og norsk skole - et problem?

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hun har ikke regnet seg ferdig med akkurat matteboka, men jeg regner med at hun hadde fått en ny om hun hadde gjort det. Det er i alle fall sånn det har fungert tidligere med andre bøker.
Når det gjelder lesning så har de små bøker i en serie som blir gradvis vanskeligere. Det gjør at alle elever skal kunne få bøker tilpasset sitt nivå. Jeg mener det er tolv nivåer? Men nå snakker jeg kanskje ikke om førsteklassinger, jeg husker ikke helt hvordan det var i fjor.

De har 12 nivåer også i første klasse. Det er det samme feks i matte, de har ulike trinn, og får lekser tilpasset sitt trinn, på en måte. Sofiane er ferdig med alle trinnene i matte for andre klasse, så han har begynt på 1. trinn for 3. klasse. Han har også lest alle de bøkene der, så han får skrive bokrapporter om de bøkene han leser nå. Akkurat nå leser han en bok om Profeten Mohammed...

[Møøse]

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Møøse, her.

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Møøse, her.

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Sier du?!

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Møøse, her.

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Joda. Jeg er normal (var bare veldig flink i enkelte fag på skolen, men ikke i andre fag, så det veide seg opp tror jeg), og to av barna mine er normale. Bare en er "noe spesiell".

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Møøse, her.

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Hadde vi ikke en undersøkelse her som viste at 70% av FPs brukere har høgskole- eller universitetsutdanning? Det er jo ikke akkurat på gjennomsnittet for Norges befolkning.

[Veronal]

Hva er et elitegymnas, Tinetoff? Jeg skjønner jo på en måte hva det må være, men jeg har aldri hørt om det før?

For min egen del så begynte jeg 1 år for tidlig på skolen. Videre hadde jeg et eget opplegg i matte gjennom både barneskolen og ungdomsskolen. Opplegget var basert på selvstudier, men jeg fikk altså egne mattebøker som jeg kunne jobbe med i timene. Selv så kjedet jeg meg ikke hverken på barne- eller ungdomsskolen - jeg brukte mye tid på å lære andre (samt i noen tilfeller også å gjøre leksene for andre ). I 2. og 3. gym tok jeg IB i stedet. Selv om vi lærte masse om studieteknikk der så tror jeg studieteknikk lå naturlig for meg fra før. Universitetsstudier gikk også som en lek.

Hm, vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men kanskje det gir mening til noen andre enn meg.

[Estrella]

Christian er heldigvis flink på skolen og han elsker matte. Det gjorde nemlig ikke jeg.

Han og noen til i klassen er på noe de kaller mattekurs. Den er tilrettelagt for de som er lengre frem i matte en resten av klassen. Så det synes jeg er positivt. At de har noe for de så de ikke kjeder seg.

[Tallulah]

Veronal, det er jo fint å høre at noen skoler/lærere greide dette når vi (uten at jeg aner hvor gammel du er i forhold til meg) vokste opp også.

Mitt inntrykk er forresten at de aller fleste lærere i dag gjør sitt beste, men at de får større og større klasser, samt haugevis med retningslinjer som forandrer seg stadig, og dette virker inn på deres arbeidsdag og muligheter for tilrettelegging,

[Veronal]

Jeg er 74-modell og gikk sammen med 73-årgangen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg er 74-modell og gikk sammen med 73-årgangen.

Da er vi like gamle. Mitt inntrykk er at det har blitt vanskeligere å begynne tidlig, eller utsette skolegangen ett år enn før.

[Nabbe]

Mine foreldre angret veldig på at de ikke undersøkte muligheten for at jeg kanskje kunne fått begynt ett år før på skolen, selv om jeg var født i november. De fikk vite at det ikke var mulig, siden jeg var født etter juni, men kanskje om de hadde pushet litt, hadde de fått det til.

[Pamina]

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, men det er bare mulig å søke midler (penger og ekstra resssuser) til de som er svake. Det er et tankekors for meg, som gir signaler om at myndighetene og de som har makta i skoleplaleggingen (mye 68ere på lærerskolene) ikke synes det er så farlig med de flinke, de klarer seg likevel.

Skal du gi noe til de som er sterke, er det lærer og hans eller hennes fagkompetanse det hele faller på, få skoler har lagt til rette for de flinke. Nå kommer programfag til valg i ungdomsskolen, her får de flinkeste lov til å begynne lese vgs. pensum allerede i ungdomsskolen. Hva som gjøres med dem i barneskolen vet jeg ikke.

[emm]

Zoë:Men dette er vel ikke en konkurranse i hva eller hvem som har det verst. Snarere en debatt om at også de som er best har krav på en tilrettelagt skolehverdag. Jeg tror det er denne holdningen som har vært den største bøygen for å få lov til å ta opp denne problemstillingene. Det må gå an å diskutere dette uten å sette elever opp mot hverandre.

[Tallulah]

Der sa Emm det jeg følte, men ikke greide å sette ord på, ja.

[Observatøren]

Jeg kan jo også slenge meg på bølgen og si at jeg var av de skoleflinke barna som startet et år tidligere på skolen og hoppet over et klassetrinn ved overgangen til ungdomsskolen. Heldigvis hadde jeg en veldig flink lærerinne på barneskolen, som fikk meg gjennom de første årene uten å kjede meg for mye. Deretter ble jeg passivisert av min neste lærer, han sendte meg på biblioteket eller satte kryss i boka hvor langt jeg skulle regne - så kunne jeg "gå hjem og sette på potetene etterpå".

Jeg skal gjøre mitt for at Posøren ikke skal lide under det samme. Han må gjerne bli superflink i fotball i tillegg - det skader ikke.

Emm:
Jeg er helt enig med deg. Dette handler også om diskusjonen rundt opprettelse av eliteskoler - det er ingen som protesterer på at vi har NTG (Norges Toppidrettsgymnas), men de spede forsøkene som blir gjort på å opprette skoler med fokus på realfag blir kvalt i starten av motstandere som roper "forskjellsbehandling!". Paul Chaffey har forsøkt å tale eliteskolenes sak, men slagordene "tilpasset opplæring" og "enhetsskolen" har virkelig forledet tankene om den norske skolen.

De store forskjellene kommer ikke bare av lærekreftene, men av sosial bakgrunn og ressurser tilgjengelig på skolene. I tillegg kan man legge til alle de omsorgsoppgavene som har kommet inn i skolen etterhvert. Og sist men ikke minst - "alle" har en mening om hvorvidt skolen er bra eller dårlig, basert på egne opplevelser. Selvfølgelig- man kan ha følelser, men man har ikke kunnskap så lenge man ikke jobber i skoleverket - eller har dypere innsikt enn hovedoppslagene i tabloidene.

Og - jeg er en av de med gode karakterer som valgte å bli lærer. I dag ønsker jeg at jeg hadde blitt siviløkonom.

[SpetakkelRandi]

Det er dette jeg er ekstremt redd for når min jente skal begynne på skolen. hun har mange av kjennetegnene på den listen i artikkelen og jeg er sikker på at hvis hun ikke får de utfordringene og oppgavene hun trenger ved skolestart, så kommer hun til å kjede seg, dette utenfor og bli et problembarn. Hun blir fort veldig rastløs og krevende når hun ikke får nok å "jobbe" med..

Jeg vurderer sterkt montessoriskolen her i byen.
skal på observering der om en ukes tid.. blir spennende. det eneste som holder meg tilbake er jo at det er dyrt.. jeg er alene og det går liksom akkurat rundt hver mnd.. hmm.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hvorfor er du ikke optimistisk?
Det må da være fint å ha kunnskapstørste barn. Jeg tror det kan være en fordel å ha litt tro på at skolen kan ha noe å by på, altså...
Og man skal da snuble over en svært dårlig lærer om h*n klarer å slukke all kunnskapstørst!

Selvfølgelig er det fint å ha litt tro på at skolen kan ha noe å by på, men når egen erfaring, både fra barndommen og fra skolen så langt, tilsier at det ikke er noen tilrettelagt undervisning, så mister man troen etter hvert. Det er mange fine ord ute og går, men ingen ressurser å sette inn for å gjennomføre alle de fine ordene.

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Zoë:Men dette er vel ikke en konkurranse i hva eller hvem som har det verst. Snarere en debatt om at også de som er best har krav på en tilrettelagt skolehverdag. Jeg tror det er denne holdningen som har vært den største bøygen for å få lov til å ta opp denne problemstillingene. Det må gå an å diskutere dette uten å sette elever opp mot hverandre.

Veldig godt sagt, emm. I praksis er det sånn at det sitter i ryggmargen at det er viktigere å hjelpe frem de svakeste til å bli middels, i beste fall, enn det er å utfordre de sterkeste til å bli alt de kan bli. Det er veldig synd at det ser ut til å være umulig å gjøre begge deler.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Zoë:Men dette er vel ikke en konkurranse i hva eller hvem som har det verst. Snarere en debatt om at også de som er best har krav på en tilrettelagt skolehverdag. Jeg tror det er denne holdningen som har vært den største bøygen for å få lov til å ta opp denne problemstillingene. Det må gå an å diskutere dette uten å sette elever opp mot hverandre.

Jeg er enig med deg jeg, altså.

Det er helt klart rom for forbedring mtp å heve de flinke elevene - ingen tvil.

Jeg vil egentlig ikke sette sterke og svake elever opp mot hverandre heller. Men jeg syntes det var leit å lese at noen med kunnskapstørste barn ikke var optimstiske mtp skolegang.
For så ille er det virkelig ikke å være et kunnskapsrikt og skoleflinkt barn i norsk skole.
Jeg tør påstå at de flinkeste barna også lærer nye ting kontinuerlig. De kan da ikke alle regningsarter, rettskrivningsregler og hele verdenshistorien før de begynner på skolen, gjør de vel?
Og i lange tider har prosjektarbeid stått sterkt i den norske skolen. Det er en arbeidsform som de sterke profiterer på og som de svake elevene taper grundig på.
Mattebøkene våre er nivådelt, det er en økende bruk av data (og dermed et utall av ulike pedagogiske aktiviteter og oppgaver på nett) samt at de fleste skoler nå praktiserer jevnlige elevsamtaler hvor den enkelte elev får kontinuerlig tilbekemeldinger og veiledning på hva akkurat de skal jobbe videre med for å heve seg.

Så poenget mitt var vel helst at ting kan alltid bli bedre (og believe me, undervisningen av de svakeste elevene kan også absolutt bli bedre) - men det betyr ikke at det ikke er lyspunkter og rimelig god kvalitet i det som er.

I den nye læreplanen er det også stor fokus på læringsstrategier. Det er noe jeg selv brenner for, og som jeg tror alle elever kan profittere på, både med tanke på her&nå og videre skolegang og studier.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Veldig godt sagt, emm I praksis er det sånn at det sitter i ryggmargen at det er viktigere å hjelpe frem de svakeste til å bli middels, i beste fall, enn det er å utfordre de sterkeste til å bli alt de kan bli. Det er veldig synd at det ser ut til å være umulig å gjøre begge deler.

Ja, det er synd.
Ofte er det ikke umulig heller - men av og til er det veldig vanskelig.
Its's pure maths - én lærer, 25 barn, 45 minutter.

Man må også ta et valg på hvilket nivå man skal legge undervisningen på. Det føles slett ikke riktig å skulle undervise på et nivå som går over hodet på 80 % av barna.
Det er en veldig stor utfordring dette med tilpasset undervisning.