Når man velger vekk karriere for å være hjemme med barna

[zeppelin]

Litt på siden dette men måtte bare ....

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg rekker f.eks. å gå i åpen barnehage 4 dager i uka, og slipper å stue de bort til fremmede.

Denne utalelsen er jo ganske betegnende for ditt syn på barnehager. Hva mener du me å stue? Og hvorfor kaller du de i barnehagen for fremmede?

[Maverick]

Det at man nå, når man er lykkelig gift sier at man selvfølgelig vil dele 50 / 50 hvis noe mot formodning helt hypotetisk skulle skje, er ikke det samme som at det faktisk er det som blir gjeldende hvis man bryter. Jeg lurer på om det er mange som har lagt inn mange timer med arbeid i barn og hjem for at pappaen skulle få jobbet nok (for han tjener jo mest...) som har fått en realitycheck av den kjipe arten når bruddet en dag kom.
Det er noe med å håpe på det beste og forberede seg på det verste.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg lurer på om det er mange som har lagt inn mange timer med arbeid i barn og hjem for at pappaen skulle få jobbet nok (for han tjener jo mest...) som har fått en realitycheck av den kjipe arten når bruddet en dag kom.
Det er noe med å håpe på det beste og forberede seg på det verste.

Her jobber pappaen sjelden eller aldri overtid og vi deler alt husarbeid selv i de periodene jeg har vært hjemmeværende. Noe annet hadde ikke vært til å leve med.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Her jobber pappaen sjelden eller aldri overtid og vi deler alt husarbeid selv i de periodene jeg har vært hjemmeværende. Noe annet hadde ikke vært til å leve med.

Jeg har jo absolutt forståelse for at dere som har en god fordeling ikke "stresser" med dette på samme måte som for eksempel meg. Det høres absolutt bra ut.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det at man nå, når man er lykkelig gift sier at man selvfølgelig vil dele 50 / 50 hvis noe mot formodning helt hypotetisk skulle skje, er ikke det samme som at det faktisk er det som blir gjeldende hvis man bryter. Jeg lurer på om det er mange som har lagt inn mange timer med arbeid i barn og hjem for at pappaen skulle få jobbet nok (for han tjener jo mest...) som har fått en realitycheck av den kjipe arten når bruddet en dag kom.
Det er noe med å håpe på det beste og forberede seg på det verste.

(Alt av hus, bil og innbo står i mitt navn så jeg føler meg rimelig sikker på at jeg får halvparten ved et evt brudd.)

En annen ting, ofte føler jeg meg som verdens værste mor fordi jeg vet at jeg ikke hadde holdt ut å være hjemme med gutta mine. Jeg får testet ut dette hver sommer når de er hjemme med meg. Jeg er lærer og har jo litt fri om sommeren. Jeg beundrer de som klarer det på fast basis.

Men jeg må si at jeg er en smule forundret over den ene svigerinnen min. Hun har aldri jobbet en dag i sitt liv, har ikke NOE utdannelse. Hun fikk barn når hun var 18 år og nå er gutta hennes 17 og 21 år. Men fremdeles er hun bare hjemme.... Nå er hun så heldig at hun blir lønnet av mannen sin med mer i lønn enn jeg som lærere med 13 år på baken får utbetalt....... (Han driver eget firma og hun er liksom ansatt) Så pensjonspoengene behøver hun ikke bekymre seg over. Men jeg kan ikke forstå at det å gå å vaske huset hver dag er så stas...... For det er faktisk ikke så mye mer hun gjør. Hun har ingen hobbier, leser ikke bøker..... Og hun blir 40 år neste år..... Nei det der forstår jeg ikke.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Men jeg må si at jeg er en smule forundret over den ene svigerinnen min. Hun har aldri jobbet en dag i sitt liv, har ikke NOE utdannelse.

Jeg blir også en smule forundret over de som tror at det er umulig å kombinere barn med det å få seg en ordentlig utdannelse. Det er vel disse folka jeg har mest problemer med å skjønne, og det er vel denne gruppa som trenger å bekymre seg etter et evt. samlivsbrudd.

[Skremmern]

Fordi de er det.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi de er det.

Jeg ser det annerledes. Mine barn blir kjent med barnehagepersonalet på lik linje som de blir kjent med sine besteforeldre eller venner. Vi introduserer dem, forklarer hvem de er og de lærer å kjenne dem ved å være sammen. Faktisk kjenner de jo nesten barnehagepersonalet bedre enn noen av våre venner, nettopp fordi de treffer dem oftere. Vil ikke si at venner og besteforeldre er fremmede, og derfor heller ikke barnehagepersonalet. Eller barna i barnehagen for den sags skyld.

[Chanett]

Jeg ser, for ordens skyld, ikke på barnehager som å stue bort ungene til fremmende. Jeg har hatt to barnehager til mine tre og er strålende fornøyd med deres omsorg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Jeg ser det annerledes. Mine barn blir kjent med barnehagepersonalet på lik linje som de blir kjent med sine besteforeldre eller venner. Vi introduserer dem, forklarer hvem de er og de lærer å kjenne dem ved å være sammen. Faktisk kjenner de jo nesten barnehagepersonalet bedre enn noen av våre venner, nettopp fordi de treffer dem oftere. Vil ikke si at venner og besteforeldre er fremmede, og derfor heller ikke barnehagepersonalet. Eller barna i barnehagen for den sags skyld.

Det finnes sikkert unntak, men jeg kjenner ikke de barnehageansatte utover den rollen de har. Jeg vet ingenting om de, aner ikke hvor de bor, hva de liker, hva de gjør på fritida, hvilket syn de har på barn osv. De er verken venner eller bekjente, ingen jeg omgås på fritida. De er fremmede mennesker i mine øyne.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

De er fremmede mennesker i mine øyne.

Men de er jo ikke fremmede for barna mine! De er jo sammen med de hver dag.

[Chanett]

Man blir fatisk kjent med dem på samme måte som man blir kjent med andre mennesker, Skremmeren. Den første barnehagen vi hadde kjente vi ingen av de voksne fra før, men da vi sluttet, etter fire år kjente vi dem godt. I barnehage nummer to var vi nok i en unik posisjon med både mormor, min venninne, barndomsbekjente, tidligere kollega av meg og naboen vår som ansatte. Jeg grein en stor skvett da frøkna sluttet i juni selv om de fleste av de voksne fortsatt er en del av livet vårt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Man blir fatisk kjent med dem på samme måte som man blir kjent med andre mennesker, Skremmeren. Den første barnehagen vi hadde kjente vi ingen av de voksne fra før, men da vi sluttet, etter fire år kjente vi dem godt. I barnehage nummer to var vi nok i en unik posisjon med både mormor, min venninne, barndomsbekjente, tidligere kollega av meg og naboen vår som ansatte. Jeg grein en stor skvett da frøkna sluttet i juni selv om de fleste av de voksne fortsatt er en del av livet vårt.

Jeg bruker sikkert litt lenger tid på å "bli kjent" med mennesker utover hei, hadet og foreldremøter.

[Pusurkine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Fordi de er det.

Vi har sikkert vært veldig heldige, men jeg har alltid oppfattet de voksne i barnehagen som et veldig bra supplement til oss foreldre.
De har vært andre voksne som genuint har brydd seg om barna våre, som har vist våre barn at det er flere måter å være voksen på, at folk kan være litt ulike. Jeg innbiller meg at at det har gitt dem en ekstra trygghet og litt ekstra spillerom når de bygger sin egen personlighet. Jeg har virkelig ikke oppfattet dem som fremmede, og det tror jeg ikke barna har gjort heller.

For meg har de voksne i barnehagen vært andre voksne jeg har kunnet diskutere mine barn med, andre voksne som virkelig kjenner mine barn, og kanskje på en annen måte enn jeg selv gjør, jeg synes det har vært veldig verdifullt.

Fremmed - nei!

[Anne C]

Jeg synes på ingen måte at jeg stuer bort gutta mine til fremmede når jeg levere de i barnehagen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg synes på ingen måte at jeg stuer bort gutta mine til fremmede når jeg levere de i barnehagen.

Jeg liker ikke barnehager. Andre liker ikke å være hjemmeværende.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg liker ikke barnehager. Andre liker ikke å være hjemmeværende.

Det å velge å være hjemme med barna sine er vel ikke synonymt med å ikke like barnehager? Er man hjemme fordi man ikke liker barnehager?? Jeg trodde det var fordi man ville være sammen med barna sine??

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det å velge å være hjemme med barna sine er vel ikke synonymt med å ikke like barnehager? Er man hjemme fordi man ikke liker barnehager?? Jeg trodde det var fordi man ville være sammen med barna sine??

Det var jo også en konklusjon å trekke.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det å velge å være hjemme med barna sine er vel ikke synonymt med å ikke like barnehager? Er man hjemme fordi man ikke liker barnehager?? Jeg trodde det var fordi man ville være sammen med barna sine??

Jeg er den rareste. Jeg var hjemme i mange år med unger i barnehage.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg er den rareste. Jeg var hjemme i mange år med unger i barnehage.

Vi vet at du er rar Derfor du passer inn her vet du!
Det er en løsning jeg kunna ha trivdes meg for en periode