Ingen kom i begravelsen. (Aftenposten.no)

Embs - nei, jeg mener også at arv er noe man har rett på ihht slektsskap, ikke en belønning man skal fortjene. Men jeg så oppover i tråden at noen mente at de som lot en gammel dame dø alene og ikke gikk i begravelsen ikke burde arve heller.

Jeg mener at jeg har lagt ned en innsats ift henne det gjelder hos meg som er mer enn nok for et helt livsløp. Jeg har ikke mer å gi henne, og må konsentrere meg om å ta vare på mitt eget liv og egne unger istedenfor å kun håndtere hennes. Det å holde det på et nivå med en kake iblant eller et søndagsbesøk innimellom går ikke med henne - der er det enten besøksforbud fra retten eller fullt kaos, ingen ting i mellom dessverre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men jeg så oppover i tråden at noen mente at de som lot en gammel dame dø alene og ikke gikk i begravelsen ikke burde arve heller.

Hvis du var nærmeste pårørende og ikke ville betale for begravelsen, men overlot den utgiften til kommunen, ja, da, synes jeg ikke du burde arve henne heller. Det er selvsagt noe helt annet enn å ikke ønske å stille i begravelsen.

[Koma]

Huff så trist. Begynte nesten å sippe litt. Og begynte å tenke på min grandtante. Tante Lella kalte vi henne.

Tante Lella døde som ett svært ensomt menneske. Hun ble sviktet av sin store kjærlighet og ble aldri gift. Hun var hørselshemmet store deler av sitt liv, og hadde ikke kontakt med sin søster (min farmor). Hun bodde i mange år på sykehjem, men tror hun var veldig ensom der også. Min onkel besøkte henne av og til, og min far og jeg var hos henne på juleaften de siste årene. Det er mange år siden hun døde, men jeg husker begravelsen hennes ennå. Vi var bare en håndfull familiemedlemmer, og jeg husker vi reagerte på at det ikke var noen fra sykehjemmet som kom, selv om bisettelsen ble holdt i kapellet i kjelleren der og hun hadde bodd der i årevis. Det var veldig veldig stusselig og trist. Nå fikk jeg egentlig veldig dårlig samvittighet for at vi ikke besøkte henne oftere.

Min farmor var vel også ensom i den forstand at hun ikke hadde venner de siste årene hun levde. Men hun var nå stort sett med på familiebegivenheter, og kom seg nå ut av huset en gang i blant.

[Karamell]

Så uendelig trist.

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hvis du var nærmeste pårørende og ikke ville betale for begravelsen, men overlot den utgiften til kommunen, ja, da, synes jeg ikke du burde arve henne heller. Det er selvsagt noe helt annet enn å ikke ønske å stille i begravelsen.

Å, sånn å forstå.

Men jeg forsto det slik at begravelsen da dekkes av boet, ikke av kommunen? Så hvis det er noe å arve så går det ut av arven først uansett?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men jeg forsto det slik at begravelsen da dekkes av boet, ikke av kommunen? Så hvis det er noe å arve så går det ut av arven først uansett?

Slik jeg forsto artikkelen i Aftenposten, går det ikke direkte av boet:

Sitat:

- Det hender at de som arver boet ikke ønsker å ta denne kostnaden. Da er det lite vi kan gjøre, bortsett fra å gå til inkasso, sier Eckbo.

Embs - aha. Da skjønar eg. Den artikkelen er kort og godt formulert så den kan tolkes på to måter. :er det rart det blir krig osv:

GinaK - det er rart hvor langt inne en unnskyldning kan sitte. Jeg har også sett eksempler på en far som heller mister relasjonen til barna sine enn å innse at han har gjort noen feil og ta ansvar for dem.

Så trist at et menneske kan leve sitt liv så ensomt. Oppslag som dette får meg til å føle meg heldig, jeg har mange som er der og som bryr seg.

Det er nok en del mennesker som utfører handlinger som gjør at vi velger å støte dem bort eller at de selv støter oss bort fra dem. Alikevel synes jeg det er trist at et menneske skal dø alene, jeg unner ikke noen den sjebnen.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Så trist at et menneske kan leve sitt liv så ensomt. Oppslag som dette får meg til å føle meg heldig, jeg har mange som er der og som bryr seg.

Det er nok en del mennesker som utfører handlinger som gjør at vi velger å støte dem bort eller at de selv støter oss bort fra dem. Alikevel synes jeg det er trist at et menneske skal dø alene, jeg unner ikke noen den sjebnen.

Jeg unner ikke noen å dø alene jeg heller, men jeg innser at det ikke alltid er til å unngå. Som deg er jeg opptatt av at jeg skal forsøke å leve livet mitt annerledes selv og kanskje unngå å ende sånn.

[Trulte]

Uff. jeg blir helt vond innvendig.

Men vi vet jo ingenting om hvordan livet hennes var. Kanskje hun ville være alene? Oppsøker man ikke venner og omgangskrets kommer de heller ikke til deg.

Men uansett ulidelig trist.

Og til Gina. Jeg synes det var stort av deg.
Jeg har en bror jeg føler slik for, og jeg er veldig veldig usikker på om jeg hadde møtt i hans begravelse. Jeg vet nesten sikkert at ikke han hadde møtt i min, slik som han har unnlatt å komme i dåp, konfirmasjoner etc etc etc
Eneste grunnen til at jeg hadde møtt opp var om mine foreldre hadde vært i livet. Og det hadde kun vært for deres skyld.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Uff. jeg blir helt vond innvendig.

Men vi vet jo ingenting om hvordan livet hennes var. Kanskje hun ville være alene? Oppsøker man ikke venner og omgangskrets kommer de heller ikke til deg.

Men uansett ulidelig trist.

Og til Gina. Jeg synes det var stort av deg.
Jeg har en bror jeg føler slik for, og jeg er veldig veldig usikker på om jeg hadde møtt i hans begravelse. Jeg vet nesten sikkert at ikke han hadde møtt i min, slik som han har unnlatt å komme i dåp, konfirmasjoner etc etc etc
Eneste grunnen til at jeg hadde møtt opp var om mine foreldre hadde vært i livet. Og det hadde kun vært for deres skyld.

Begravelser er for de etterlatte. Når det ikke er noen pårørende som trenger sympati, og jeg selv ikke har behov for noen avslutting, ser jeg ikke det store poenget med å gå i en begravelse.

[Ema]

Det var trist.

[kiki]

Jeg får helt vondt inni meg. Så uendelig trist.

Får meg til å tenke på den reklamen som gikk i jula og påsken før. Det var ikke en vanlig reklame, men en reklame for å få folk til å besøke noen som var ensomme. En eldre dame som sto opp, greide håret sitt, kledde seg og satt hele dagen alene. Så la hun seg uten å ha sett noen den dagen. Jeg gråt hver gang jeg så den reklamen. Noen som husker den?

[Maiamathilde]

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Maiamathilde, her.

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

Å det kan det helt sikkert. Men jeg tenker at det også er trist jeg. Guri, alt det de har gått glipp av. Som flere påpeker så er det sikkert mye psykiatri bak slike tilfeller. Men jeg synes likefullt at det er trist.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maiamathilde, her.

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

Det kan tenkes. Det kan også tenkes at hun ikke hadde barn og de hun hadde av familie og venner døde før henne.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det kan tenkes. Det kan også tenkes at hun ikke hadde barn og de hun hadde av familie og venner døde før henne.

Opplevd dette noen ganger hvor pasienter har vært helt alene. I begravelsen har det kun vært vi ansatte.

[gajamor]

Jeg lurer litt på den undersøkelsen som sier at så og så mange 80 år gamle damer sjelden får besøk. Min bestemor kan godt finne på å si at hun ikke har hatt besøk på flere dager, selv om døtrene har satt opp en vaktordning slik at det er noen hos henne døgnet rundt. Kvinnelige slektninger telles nemlig ikke, og annet besøk glemmes innen 3 timer.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg lurer litt på den undersøkelsen som sier at så og så mange 80 år gamle damer sjelden får besøk. Min bestemor kan godt finne på å si at hun ikke har hatt besøk på flere dager, selv om døtrene har satt opp en vaktordning slik at det er noen hos henne døgnet rundt. Kvinnelige slektninger telles nemlig ikke, og annet besøk glemmes innen 3 timer.

Sånn var det med min oldemor også. Hun fikk aldri besøk av sin yngste datter (som var der hver eneste dag og gjorde alt mulig rart for henne), mens sønnen var riktig flink til å komme på besøk (han kom slengende en gang i halvåret).