Amming og alder

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns det er helt motbydelig og jeg blir kvalm når jeg ser store barn ammes. Og da store barn langt yngre enn åtte år. Slik jeg ser det, så er det mor som tilfredsstiller sitt behov. Ikke barnas. Og da blir det bare feil.

Nå lurer jeg veldig på hvor gamle barna er når du synes det er motbydelig og blir kvalm, Sitron. Jeg synes dette er ganske sterk ord å bruke om et fysisk uttrykk for en relasjon mellom en mor og et barn du overhodet ikke kjenner eller vet noe om.

[Nessie]

Husker jeg møtte noen jenter på min vei barnehagen en gang, som gikk siste året og vi skulle ha overnatting i bhg. Da hadde de med melk å flaske, fordi de gikk glipp av puppen hjemme. Jeg kjente jeg reagert da ja.

[Lorien]

Æsj, dette var bare ekkelt.

[Agurke]

Jeg ble kvalm og uvel av å se dette klippet, og tenkte i de baner alfa nevner i sitt første innlegg.
Jeg kan skjønne at kvinner i u-land ammer barna til de er ganske store, men ikke i et vestlig land.
Jeg klarer heller ikke å se kosen i at et åtte år gammelt barn finner fram puppen og legger seg til å die i fanget sånn som klippet viser.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns det er helt motbydelig og jeg blir kvalm når jeg ser store barn ammes. Og da store barn langt yngre enn åtte år. Slik jeg ser det, så er det mor som tilfredsstiller sitt behov. Ikke barnas. Og da blir det bare feil.

Jeg er enig med Sitron, selv om jeg ville brukt helt andre ord om jeg skulle skrevet innlegget selv. Jeg synes ikke det er motbydelig og jeg blir ikke kvalm, men resten er jeg helt enig i.

[Pepper Lemon]

Jeg kobler det ikke nødvendigvis mot noe seksuelt, men det er rart å se store barn med "babyatferd". På samme vis synes jeg det er rart med en åtteåring med smokk, eller med bleie. Jeg tror nok jeg kunne vennet meg til det hvis jeg var vant til å se det. Men det er jeg naturligvis ikke. Ellers er jeg enig med flere over, det gir inntrykk av å være mors behov som dekkes, og det er ikke videre sjarmerende.

[Lilith]

Jeg reagerer også. Jeg ammet til vesla var 1 år, men jeg kjenner at jeg gjerne skulle ha ammet henne til hun var nærmere 2. Om hun hadde ønsket kveldspupp litt lenger enn det, så kunne det nok ha blitt vurdert. Nå er hun 2,5 og jeg begynner etter hvert å føle at det å amme henne nå hadde vært rart og litt feil. Så jeg trpr det er omtrent der grensen går for meg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Altså, jeg tror nesten ALLE vil reagere på en eller annen måte. Men jeg syns det er interessant å kjenne litt etter HVA det er vi reagerer på. Er det et irrasjonelt tabu, eller noe det er en forstand i?

For min del, opplever jeg det å lage avstand til barna er noe som skjer innstinktivt. Jeg tenker på katter, hunder og fugler jeg har sett som har barn, de også avviser barna etter hvert. Jeg gjør det innstinktivt, men også fordi jeg tror at barna mine er de personene i verden jeg har vært aller, aller nærest, men jeg tror ikke jeg er den personen for dem. Barna mine skal frigjøre seg fra meg, slik at de kan få sine egne forhold, først venner, så kjærester og så egne barn. Og det føles litt vemodig, men jeg tror alikevel at mine barn vil elske sine barn høyere enn de elsker meg. Og slik skal det være. Jeg skal bli gammel og dø, men barna mine skal leve videre - uten meg.

NB! Har ikke sett klippet.

[Kate]

Trøste og bære!

[Filifjonka]

Kos og nærhet er selvfølgelig behov hele livet gjennom, men for sjuåringer tenker jeg at det behovet greiere kan dekkes på andre måter enn å bli ammet.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Kos og nærhet er selvfølgelig behov hele livet gjennom, men for sjuåringer tenker jeg at det behovet greiere kan dekkes på andre måter enn å bli ammet.

Ja, nettopp. Før eller siden må man erstatte dette behovet som dekkes gjennom handlingen det er å amme et barn, og få det til på en annen måte.

[Sitron]

Jeg bruker de ordene fordi det er de som beskriver MINE følelser når jeg ser et eldre barn som ammes. Jeg blir fysisk uvel og jeg forlater aller helst stedet, om jeg kan. Det er nemlig ytterst ubehagelig. Om du ikke takler at man er ærlig med hva man syns, så er vel kanskje ikke FP rette plassen.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg bruker de ordene fordi det er de som beskriver MINE følelser når jeg ser et eldre barn som ammes. Jeg blir fysisk uvel og jeg forlater aller helst stedet, om jeg kan. Det er nemlig ytterst ubehagelig. Om du ikke takler at man er ærlig med hva man syns, så er vel kanskje ikke FP rette plassen.

Og jeg som trodde at det var mulig å stille et spørsmål (som du ikke besvarte) og til og med kommentere hva som skrives i et innlegg her inne, ettersom dette sist jeg sjekket var et diskusjonsforum.

[Skremmern]

Må det nødvendigvis være et behov? Jeg ammer fremdeles, og slik jeg ser det er det ikke et reelt behov hos noen av oss. Vi gjør det for kosens, nærheten og litt vanens skyld. Jeg tenker at det kanskje bare har blitt sånn, helt uten en spesiell grunn eller behov som må tilfredstilles.

[Sitron]

Er ikke kos og nærhet behov?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Er ikke kos og nærhet behov?

Jo, selvfølgelig. Men som flere sier kan man tilfredstille behovet for kos og nærhet på andre måter, så selve ammingen trenger ikke å være en "unnskyldning" for å få dekket disse behovene. Ammingen kan altså være uttrykk for noe annet og mer uskyldig enn det å dekke behov. Det kan jo tenkes de fortsetter fordi de begge trives med det? At det er så enkelt?

[Sitron]

Men er det ikke det det nettopp er for noen, en unnskyldning for å dekke disse behovene?

[annemede]

Jeg ble ikke uvel eller noe sånt, mer, hva skal jeg si, fascinert. Fascinert over at de gidder. Og så lurer jeg på hva slags liv de lever som gjør at det er greit å die/amme så lenge.
En kompis av meg diet til han begynte på skolen, men da ga det seg rimelig raskt, tror jeg, men det vet jeg jo egentlig ingenting om.

[annemede]

Dessuten er det vel fra USA, så sannsynligheten for at de driver med homeschooling er vel relativt stor

[Fru Snurp]

Jeg reagerte litt på at jeg IKKE reagerte negativt. Det hadde jeg ikke trodd om meg selv, som for inntil ett år siden egentlig ikke visste noe om amming...

Problematikken rundt mors behov versus barnets behov og unormalitet i forhold til venner/skole etc. ser jeg selvfølglig, men jeg fikk egentlig ikke inntrykk av at det var mor som tviholdt på denne kosen. Jeg kan forstå at folk synes at denne familien var uvanlig og alternativ, men at de gjør noe galt og at det på noen måte er skadelig for barna fordi de kan huske ammingen, forstår jeg virkelig ikke. Jeg kommer ikke til å amme så veldig mye lenger av ulike grunner, og jeg hadde nok ikke ammet til poden var 5 år hvis jeg kunne heller, men jeg ser ingen grunn til å vemmes over de som gjør det.

Siden jeg ammer fremdeles selv, ble jeg rett og slett litt uvel av koblingen mellom amming og seksualitet som dukket opp i tråden. Det er vel ingen som tenker på og er bekymret over en mulig seksuell reaksjon hos barnet når man ammer?

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Dessuten er det vel fra USA, så sannsynligheten for at de driver med homeschooling er vel relativt stor

Dette var fra Cumbria i England. Hva har forresten homeschooling med amming å gjøre? :sidesporer:


... og i mellomtiden har ElinM skrevet så mye bedre innlegg om dette med med mors behov og barns behov.