Når fremmede gråter ...

Ole Brumm · 11-12-06, 10:05

Jeg hadde nok tatt kontakt,
og spurt om jeg kunne hjelpe og evt trøste litt.

Har ikke opplevd dette selv, bortsett fra med barn.

Polyanna · 10-12-06, 19:08

I de situasjonene ville jeg nok også spurt litt forsiktig, ja. Men jeg har ikke vært borti det. Bortsett fra en gang jeg så en mamma falt med babyen på armen. Jeg så at det gikk bra med dem begge, men mammaen fikk seg en skikkelig støkk og ble stående og gråte helt hysterisk. Da gikk jeg bort og holdt babyen en stund, klappet litt på mammaen og forsikret henne om at det gikk fint. Det ble satt pris på.

Jeg nærmet meg selvsagt forsiktig, og det skulle ikke vært mye avvisning i kroppsspråket før jeg hadde trukket meg unna igjen. Jeg er ganske sikker på at i 9 av 10 tilfeller vil det være bedre å nærme seg enn å ikke gjøre det.

**Adrienne** · 11-12-06, 08:44

Jeg ville nok forsøkt å nærme meg, men sett litt på kroppspråket før jeg gjorde det. Har selv fått dødsbudskap over telefon, jobbet i en by i Danmark da det skjedde. Heldigvis kom en kollega bort til meg og trøstet, for jeg brøt fullstendig sammen og satt og gråt midt i et kurslokale (jeg var kursholderen). Jeg tror jeg hadde følt meg litt lite lur om ingen hadde brydd seg da.

Blondie · 11-12-06, 09:27

Jeg reagerer på den måten jeg skulle ønske andre gjorde når jeg selv er i en slik situasjon. (det har hendt, ja.. )
Jeg gir vedkommende en klem. Av prinsipp spør jeg ikke hva som er i veien, det kan de fortelle selv. Sikkert fordi jeg selv er en person som ikke nødvendigvis synes det er helt greit å prate om følelsene mine til alle...

Nenne · 11-12-06, 09:53

Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette, men selv om jeg forstår godt hva Sitron m.fl. mener tror jeg nok at jeg ville tatt kontakt og heller trukket meg tilbake hvis kontakten ikke var ønsket.

Røverdatter · 11-12-06, 11:59

Jeg har aldri opplevd dette selv, og det hadde nok vært settingen som avgjorde hvordan jeg eventuelt ville reagert. Jeg er ganske privat og går stort sett ut i fra at alle andre også er det. :selvopptatt:

Jeg har selv gått gråtende gjennom hele byen med barnevogn etter en opprivende beskjed. Ingen spurte meg om noe selv om det var lørdag formiddag og fullt av folk. Men da jeg sto midt på torvet og hadde ringt ambulanse fordi søsteren min ble akutt syk, og jeg sto og hoppet opp og ned mens jeg strigråt av redsel og fortvilelse, så kom det mange bort og hjalp meg. Det har nok mye med setting å gjøre.

Siri · 09-12-06, 23:08

Satt en gang på bussen og oppdaget at dama ved siden av meg satt og grein. Jeg er innmari emosjonell av meg, og ble helt på grinern selv. Vurderte litt fram og tilbake, men jo lengre tid som gikk jo rarere føltes det å si noe... Mest sannsynlig ville det ikke utgjort noen forskjell allikevel.
I jobbsammenheng derimot opplever jeg ofte at folk jeg ikke kjenner (enda) griner, og da har jeg ikke problemer med å ta kontakt.

Carpe Diem · 10-12-06, 03:01

Jeg hadde tatt kontakt med vedkommede og spurt om hva som hadde skjedd, og om jeg kunne hjelpe med noe? Hvis personen svarer nei, så repekterer jeg det og går videre. Hvis hele historien kommer, så må jeg ta meg tid til å høre på. Vil da prøve å trøste så godt som mulig....

Jeg opplevde en gang at det stod en ung fremmed dame og dusjet på badet vårt i kjelleren en lørdagsmorgen.(hadde glemt å låse kjellerdøren...) Hun gråt så spruten stod, mens hun febrilsk forsynte seg av mine kremer etc Da forandret jeg selvfølgelig instilling til henne umiddelbart Da gikk jeg fra å være politi-Ladybug til å bli psykolog -Ladybug...Jeg gav henne frokost, og hun lettet hjertet sitt litt. Det hele var en SVÆRT trist historie... Det endte med at jeg kjørte henne opp til psykeriatrisk avdeling på sykehuset, etter min anmodning og også etter hennes ønske etter hvert... Og der oppe var hun godt kjent for å si det sånn....Hun var på vei inn i en psykose, og var livredd for hva som ventet henne, når hun mistet kontrollen over seg selv Så mens jeg snakket med henne så var hun tidvis vanlig og tidvis litt spesiell for å si det mildt Hun hadde vært innlagt flere ganger tidligere...

Jeg har mange ganger etterpå tenkt på henne og hennes historie.....Det er ikke alltid at livet er A4, nei....Noen møter på store prøvelser.....

Hmmmm...denne historien var vel en liten avsporing!
Men, poenget mitt er at det er viktig å vise varme og omsorg, også ovenfor ukjente. Jeg synes ikke det er frekt, noen ganger kan det være av stor betydning at man bryr seg.....

Miss Norway · 10-12-06, 03:56

I jobbsammenheng er jeg så ofte borte i det at at jeg umiddelbart reagerer likt uansett: tilbyr papir/lommetørkle/Kleenex eller tilsvarende og spør forsiktig om de er OK eller er det noe jeg kan hjelpe med?

Det er da ikke noe farlig, tvert imot. Og det utgjør ofte en STOR forskjell for den det gjelder.

Majsa · 10-12-06, 05:18

Jeg personlig ville nok helst sett at ingen brydde seg, og ville signalisert det ved å prøve å skjule gråten så godt jeg kunne. Men jeg har folk rundt meg som jeg kan snakke med, som er glad i meg og som jeg stoler på. Ikke alle har det, og for de som ikke har det kan nok det at en fremmed bryr seg bety mye.
Folk som tør/gidder å bry seg er mangelvare i vårt samfunn, så jeg bryr meg heller en gang for mye enn en gang for lite. Kan aldri tenke meg at det vil ødelegge nevneverdig for noen at jeg spør forsiktig om det går greit, og om det er noe jeg kan hjelpe med. Hvis det føles ille, trenger vedkommende hjelp mer enn de er klar over selv.

Lucifer · 11-12-06, 09:52

Jeg begynte å gråte på fly en gang. Fryktelig pinlig, men det såret at ingen brydde seg. Jeg var 17 år den gangen. Jeg ville garantert prøvd å spørre hva det var og tatt det derfra. Om personen ikke vil ha hjelp/støtte kan han/hun jo bare si nei takk. Da hadde jeg nok ikke sagt noe mer men om personen hadde tatt i mot, så er det ikke mye å si men man kommer langt med å bare vise at man er der og ev. lytter om han/hun vil snakke om det.

malena · 10-12-06, 10:15

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker på det på litt samme måte som at noen bryr seg om man skader seg. Det er smertefullt og slike tilstander vil også for svært mange blir litt lettere om man får hjelp. Etter en bilulykke er det få som stiller spørsmålet om man skal ta seg av de sjokkskadede. Det er en selvfølge for de fleste.

Avsporing igjen:
For 5-6 år siden kjørte jeg ut på 4-feltsen i Oslo kl åtte om morgenen på vei til jobb. Trafikken var nesten stillestående, og etter noen meter ser jeg en bil som har kræsjet inn i autovernet som skiller kjøreretningene.
Bilen har snurret så dama står med snuten mot kjøreretningen, og hun sitter fortsatt i bilen.
INGEN STOPPET!
Så jeg parkerte i veikanten, gikk bort til dama, fikk henne over i min bil og ringte og tilkalte hjelp for henne.

Jeg skjønner ikke at folk ikke stopper i sånne situasjoner hvor andre kan være skadet og trenge hjelp?

Nessie · 10-12-06, 10:20

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Avsporing igjen:
For 5-6 år siden kjørte jeg ut på 4-feltsen i Oslo kl åtte om morgenen på vei til jobb. Trafikken var nesten stillestående, og etter noen meter ser jeg en bil som har kræsjet inn i autovernet som skiller kjøreretningene.
Bilen har snurret så dama står med snuten mot kjøreretningen, og hun sitter fortsatt i bilen.
INGEN STOPPET!
Så jeg parkerte i veikanten, gikk bort til dama, fikk henne over i min bil og ringte og tilkalte hjelp for henne.

Jeg skjønner ikke at folk ikke stopper i sånne situasjoner hvor andre kan være skadet og trenge hjelp?

Seriøst?

Det skjønner ikke jeg heller. Tror det ligger i meg som en naturlig reaksjon jeg.. har kommet først til et ulykkessted en gang, og som nr 3-4 en annen gang. Og det er helt naturlig for meg å stoppe og hjelpe til om det trengs.

Polyanna · 10-12-06, 19:12

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Seriøst?

Det skjønner ikke jeg heller. Tror det ligger i meg som en naturlig reaksjon jeg.. har kommet først til et ulykkessted en gang, og som nr 3-4 en annen gang. Og det er helt naturlig for meg å stoppe og hjelpe til om det trengs.

På motorveien sånn så tror jeg mange antar at politiet har blitt ringt og er på vei, allerede. På landeveien er det annerledes. Ikke en unnskyldning, selvsagt, bare en forklaring.

Nessie · 10-12-06, 20:05

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

På motorveien sånn så tror jeg mange antar at politiet har blitt ringt og er på vei, allerede. På landeveien er det annerledes. Ikke en unnskyldning, selvsagt, bare en forklaring.

Bor på bygda jeg vettu

Carpe Diem · 10-12-06, 12:47

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Avsporing igjen:
For 5-6 år siden kjørte jeg ut på 4-feltsen i Oslo kl åtte om morgenen på vei til jobb. Trafikken var nesten stillestående, og etter noen meter ser jeg en bil som har kræsjet inn i autovernet som skiller kjøreretningene.
Bilen har snurret så dama står med snuten mot kjøreretningen, og hun sitter fortsatt i bilen.
INGEN STOPPET!
Så jeg parkerte i veikanten, gikk bort til dama, fikk henne over i min bil og ringte og tilkalte hjelp for henne.

Jeg skjønner ikke at folk ikke stopper i sånne situasjoner hvor andre kan være skadet og trenge hjelp?

Bra at du hjalp henne
Ikke vanskelig å kjenne på fortvilelsen hvis man tenker seg inn i hennes situasjon.....

Silence · 10-12-06, 13:47

Jeg ville spurt om det gikk bra, og om det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe.

Tåler å få et nei til svar.

malena · 10-12-06, 12:34

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det virkelig mulig?

Det forteller jo at min naive tro på at enkelte ting er selvsagt ikke stemmer.

Det komiske i det hele var at Radio 1 hadde fått inn melding om denne bilen som stod i veien og skapte kø.
Etter hvert hørte jeg at også en til bil nå var innblandet, den stod på andre siden av veien...altså min bil

Jeg ringte radioen for å oppklare, ble utpekt som helt og typen forsøkte å overtale meg til å komme på lufta, men jeg var litt skjelven og orket ikke tanken på det...

Carpe Diem · 10-12-06, 10:20

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hadde jeg fått et budskap over telefon som hadde knust meg totalt og så hadde knekt sammen på åpen gate hadde jeg virkelig satt pris på at noen brydde seg.
.

En kjenning av meg var i den situasjonen for få dager siden; hun satt i garderoben, skulle på trening. Presten ringer henne på mobilen og forteller at pappaen har omkommet i en trafikkulykke Heldigvis var hun sammen med gode treningsvenninner som ordnet opp med varme ord, transport hjem, fikk tak i mannen hennes m.m. Hun var jo i totalt sjokktilstand. Hva om hun hadde vært på alene på juleshopping når hun fikk den grusomme telefonbeskjeden........?

DM · 10-12-06, 10:27

Opprinnelig lagt inn av Ladybug, her.

En kjenning av meg var i den situasjonen for få dager siden; hun satt i garderoben, skulle på trening. Presten ringer henne på mobilen og forteller at pappaen har omkommet i en trafikkulykke Heldigvis var hun sammen med gode treningsvenninner som ordnet opp med varme ord, transport hjem, fikk tak i mannen hennes m.m. Hun var jo i totalt sjokktilstand. Hva om hun hadde vært på alene på juleshopping når hun fikk den grusomme telefonbeskjeden........?

Hva?! Jeg trodde ikke de gav slike beskjeder pr telefon jeg?

11-12-06, 10:05	#1
Ole Brumm er her Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Hundremeterskogen Innlegg: 9.414 Blogginnlegg: 222	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg hadde nok tatt kontakt, og spurt om jeg kunne hjelpe og evt trøste litt. Har ikke opplevd dette selv, bortsett fra med barn. __________________ Ole Brumm -04, -08, -11, -14

10-12-06, 19:08	#2
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 52.616 Blogginnlegg: 199	Sv: Når fremmede gråter ... I de situasjonene ville jeg nok også spurt litt forsiktig, ja. Men jeg har ikke vært borti det. Bortsett fra en gang jeg så en mamma falt med babyen på armen. Jeg så at det gikk bra med dem begge, men mammaen fikk seg en skikkelig støkk og ble stående og gråte helt hysterisk. Da gikk jeg bort og holdt babyen en stund, klappet litt på mammaen og forsikret henne om at det gikk fint. Det ble satt pris på. Jeg nærmet meg selvsagt forsiktig, og det skulle ikke vært mye avvisning i kroppsspråket før jeg hadde trukket meg unna igjen. Jeg er ganske sikker på at i 9 av 10 tilfeller vil det være bedre å nærme seg enn å ikke gjøre det. __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

11-12-06, 08:44	#3
Adrienne Hertuginne Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Østlandet Innlegg: 18.724 Blogginnlegg: 40	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg ville nok forsøkt å nærme meg, men sett litt på kroppspråket før jeg gjorde det. Har selv fått dødsbudskap over telefon, jobbet i en by i Danmark da det skjedde. Heldigvis kom en kollega bort til meg og trøstet, for jeg brøt fullstendig sammen og satt og gråt midt i et kurslokale (jeg var kursholderen). Jeg tror jeg hadde følt meg litt lite lur om ingen hadde brydd seg da. __________________ Å dra nytte av gode råd krever større visdom enn å gi dem. John Churton Collins

11-12-06, 09:27	#4
Blondie ctrl+z Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 24.084 Blogginnlegg: 228	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg reagerer på den måten jeg skulle ønske andre gjorde når jeg selv er i en slik situasjon. (det har hendt, ja.. ) Jeg gir vedkommende en klem. Av prinsipp spør jeg ikke hva som er i veien, det kan de fortelle selv. Sikkert fordi jeg selv er en person som ikke nødvendigvis synes det er helt greit å prate om følelsene mine til alle... __________________ It takes a forum to raise a child

11-12-06, 09:53	#5
Nenne Introvert optimist Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Telemark Innlegg: 24.534 Blogginnlegg: 202	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette, men selv om jeg forstår godt hva Sitron m.fl. mener tror jeg nok at jeg ville tatt kontakt og heller trukket meg tilbake hvis kontakten ikke var ønsket. __________________ Nenne Storesøster (juli -99), Storebror (mars -02), Lillebror (oktober -04)

11-12-06, 11:59	#6
Røverdatter Borte Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.697 Blogginnlegg: 278	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg har aldri opplevd dette selv, og det hadde nok vært settingen som avgjorde hvordan jeg eventuelt ville reagert. Jeg er ganske privat og går stort sett ut i fra at alle andre også er det. :selvopptatt: Jeg har selv gått gråtende gjennom hele byen med barnevogn etter en opprivende beskjed. Ingen spurte meg om noe selv om det var lørdag formiddag og fullt av folk. Men da jeg sto midt på torvet og hadde ringt ambulanse fordi søsteren min ble akutt syk, og jeg sto og hoppet opp og ned mens jeg strigråt av redsel og fortvilelse, så kom det mange bort og hjalp meg. Det har nok mye med setting å gjøre. __________________ Vesla (02) og Lillesøster (09) Er du alt for redd for døden, blir du redd for livet og Freedom's just another word for nothing left to lose

09-12-06, 23:08	#7
Siri seru Medlem siden: Oct 2006 Hvor: uren luren Innlegg: 1.812 Blogginnlegg: 8	Sv: Når fremmede gråter ... Satt en gang på bussen og oppdaget at dama ved siden av meg satt og grein. Jeg er innmari emosjonell av meg, og ble helt på grinern selv. Vurderte litt fram og tilbake, men jo lengre tid som gikk jo rarere føltes det å si noe... Mest sannsynlig ville det ikke utgjort noen forskjell allikevel. I jobbsammenheng derimot opplever jeg ofte at folk jeg ikke kjenner (enda) griner, og da har jeg ikke problemer med å ta kontakt.

10-12-06, 03:01	#8
Carpe Diem Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Nov 2006 Innlegg: 3.678	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg hadde tatt kontakt med vedkommede og spurt om hva som hadde skjedd, og om jeg kunne hjelpe med noe? Hvis personen svarer nei, så repekterer jeg det og går videre. Hvis hele historien kommer, så må jeg ta meg tid til å høre på. Vil da prøve å trøste så godt som mulig.... Jeg opplevde en gang at det stod en ung fremmed dame og dusjet på badet vårt i kjelleren en lørdagsmorgen.(hadde glemt å låse kjellerdøren...) Hun gråt så spruten stod, mens hun febrilsk forsynte seg av mine kremer etc Da forandret jeg selvfølgelig instilling til henne umiddelbart Da gikk jeg fra å være politi-Ladybug til å bli psykolog -Ladybug...Jeg gav henne frokost, og hun lettet hjertet sitt litt. Det hele var en SVÆRT trist historie... Det endte med at jeg kjørte henne opp til psykeriatrisk avdeling på sykehuset, etter min anmodning og også etter hennes ønske etter hvert... Og der oppe var hun godt kjent for å si det sånn....Hun var på vei inn i en psykose, og var livredd for hva som ventet henne, når hun mistet kontrollen over seg selv Så mens jeg snakket med henne så var hun tidvis vanlig og tidvis litt spesiell for å si det mildt Hun hadde vært innlagt flere ganger tidligere... Jeg har mange ganger etterpå tenkt på henne og hennes historie.....Det er ikke alltid at livet er A4, nei....Noen møter på store prøvelser..... Hmmmm...denne historien var vel en liten avsporing! Men, poenget mitt er at det er viktig å vise varme og omsorg, også ovenfor ukjente. Jeg synes ikke det er frekt, noen ganger kan det være av stor betydning at man bryr seg..... __________________ x x x Sist redigert av Carpe Diem : 10-12-06 kl 09:04.

10-12-06, 03:56	#9
Miss Norway Kidding, right? Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 12.734 Blogginnlegg: 127	Sv: Når fremmede gråter ... I jobbsammenheng er jeg så ofte borte i det at at jeg umiddelbart reagerer likt uansett: tilbyr papir/lommetørkle/Kleenex eller tilsvarende og spør forsiktig om de er OK eller er det noe jeg kan hjelpe med? Det er da ikke noe farlig, tvert imot. Og det utgjør ofte en STOR forskjell for den det gjelder. __________________ I'm on a seafood diet. Everytime I see food, I eat.

10-12-06, 05:18	#10
Majsa Quiet, please Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 3.636 Blogginnlegg: 8	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg personlig ville nok helst sett at ingen brydde seg, og ville signalisert det ved å prøve å skjule gråten så godt jeg kunne. Men jeg har folk rundt meg som jeg kan snakke med, som er glad i meg og som jeg stoler på. Ikke alle har det, og for de som ikke har det kan nok det at en fremmed bryr seg bety mye. Folk som tør/gidder å bry seg er mangelvare i vårt samfunn, så jeg bryr meg heller en gang for mye enn en gang for lite. Kan aldri tenke meg at det vil ødelegge nevneverdig for noen at jeg spør forsiktig om det går greit, og om det er noe jeg kan hjelpe med. Hvis det føles ille, trenger vedkommende hjelp mer enn de er klar over selv. __________________ Majsa (1976), Mann (1969), Aurora(nov 2004) og Hannah(mai 2007)

11-12-06, 09:52	#11
Lucifer Skummelt distré... Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Norge Innlegg: 1.931	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg begynte å gråte på fly en gang. Fryktelig pinlig, men det såret at ingen brydde seg. Jeg var 17 år den gangen. Jeg ville garantert prøvd å spørre hva det var og tatt det derfra. Om personen ikke vil ha hjelp/støtte kan han/hun jo bare si nei takk. Da hadde jeg nok ikke sagt noe mer men om personen hadde tatt i mot, så er det ikke mye å si men man kommer langt med å bare vise at man er der og ev. lytter om han/hun vil snakke om det. __________________ 3-barnsmor: Nesten tenåringen (07.07.2002) og Fotballspilleren (10.10.2005) og Minsteprinsessa (03.08.2008) Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid!

10-12-06, 10:15	#12
malena  Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 5.843	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her. Jeg tenker på det på litt samme måte som at noen bryr seg om man skader seg. Det er smertefullt og slike tilstander vil også for svært mange blir litt lettere om man får hjelp. Etter en bilulykke er det få som stiller spørsmålet om man skal ta seg av de sjokkskadede. Det er en selvfølge for de fleste. Avsporing igjen: For 5-6 år siden kjørte jeg ut på 4-feltsen i Oslo kl åtte om morgenen på vei til jobb. Trafikken var nesten stillestående, og etter noen meter ser jeg en bil som har kræsjet inn i autovernet som skiller kjøreretningene. Bilen har snurret så dama står med snuten mot kjøreretningen, og hun sitter fortsatt i bilen. INGEN STOPPET! Så jeg parkerte i veikanten, gikk bort til dama, fikk henne over i min bil og ringte og tilkalte hjelp for henne. Jeg skjønner ikke at folk ikke stopper i sånne situasjoner hvor andre kan være skadet og trenge hjelp? __________________ Gutta 2003 og 2005

10-12-06, 10:20	#13
Nessie Erfaren nok Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Trøndelag Innlegg: 39.853 Blogginnlegg: 351	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av malena, her. Avsporing igjen: For 5-6 år siden kjørte jeg ut på 4-feltsen i Oslo kl åtte om morgenen på vei til jobb. Trafikken var nesten stillestående, og etter noen meter ser jeg en bil som har kræsjet inn i autovernet som skiller kjøreretningene. Bilen har snurret så dama står med snuten mot kjøreretningen, og hun sitter fortsatt i bilen. INGEN STOPPET! Så jeg parkerte i veikanten, gikk bort til dama, fikk henne over i min bil og ringte og tilkalte hjelp for henne. Jeg skjønner ikke at folk ikke stopper i sånne situasjoner hvor andre kan være skadet og trenge hjelp? Seriøst? Det skjønner ikke jeg heller. Tror det ligger i meg som en naturlig reaksjon jeg.. har kommet først til et ulykkessted en gang, og som nr 3-4 en annen gang. Og det er helt naturlig for meg å stoppe og hjelpe til om det trengs. __________________ Enten går det bra, eller så går det over.

10-12-06, 19:12	#14
Polyanna Yes, we can!! Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 52.616 Blogginnlegg: 199	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av guniss, her. Seriøst? Det skjønner ikke jeg heller. Tror det ligger i meg som en naturlig reaksjon jeg.. har kommet først til et ulykkessted en gang, og som nr 3-4 en annen gang. Og det er helt naturlig for meg å stoppe og hjelpe til om det trengs. På motorveien sånn så tror jeg mange antar at politiet har blitt ringt og er på vei, allerede. På landeveien er det annerledes. Ikke en unnskyldning, selvsagt, bare en forklaring. __________________ Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel

10-12-06, 20:05	#15
Nessie Erfaren nok Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Trøndelag Innlegg: 39.853 Blogginnlegg: 351	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her. På motorveien sånn så tror jeg mange antar at politiet har blitt ringt og er på vei, allerede. På landeveien er det annerledes. Ikke en unnskyldning, selvsagt, bare en forklaring. Bor på bygda jeg vettu __________________ Enten går det bra, eller så går det over.

10-12-06, 12:47	#16
Carpe Diem Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Nov 2006 Innlegg: 3.678	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av malena, her. Avsporing igjen: For 5-6 år siden kjørte jeg ut på 4-feltsen i Oslo kl åtte om morgenen på vei til jobb. Trafikken var nesten stillestående, og etter noen meter ser jeg en bil som har kræsjet inn i autovernet som skiller kjøreretningene. Bilen har snurret så dama står med snuten mot kjøreretningen, og hun sitter fortsatt i bilen. INGEN STOPPET! Så jeg parkerte i veikanten, gikk bort til dama, fikk henne over i min bil og ringte og tilkalte hjelp for henne. Jeg skjønner ikke at folk ikke stopper i sånne situasjoner hvor andre kan være skadet og trenge hjelp? Bra at du hjalp henne Ikke vanskelig å kjenne på fortvilelsen hvis man tenker seg inn i hennes situasjon..... __________________ x x x

10-12-06, 13:47	#17
Silence ٩(●̮̮̃●̃)۶ ٩(●̮̮̃●̃)۶ Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 2.639	Sv: Når fremmede gråter ... Jeg ville spurt om det gikk bra, og om det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe. Tåler å få et nei til svar.

10-12-06, 12:34	#18
malena  Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 5.843	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her. Er det virkelig mulig? Det forteller jo at min naive tro på at enkelte ting er selvsagt ikke stemmer. Det komiske i det hele var at Radio 1 hadde fått inn melding om denne bilen som stod i veien og skapte kø. Etter hvert hørte jeg at også en til bil nå var innblandet, den stod på andre siden av veien...altså min bil Jeg ringte radioen for å oppklare, ble utpekt som helt og typen forsøkte å overtale meg til å komme på lufta, men jeg var litt skjelven og orket ikke tanken på det... __________________ Gutta 2003 og 2005

10-12-06, 10:27	#20
DM Live and let live Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 19.119 Blogginnlegg: 86	Sv: Når fremmede gråter ... Opprinnelig lagt inn av Ladybug, her. En kjenning av meg var i den situasjonen for få dager siden; hun satt i garderoben, skulle på trening. Presten ringer henne på mobilen og forteller at pappaen har omkommet i en trafikkulykke Heldigvis var hun sammen med gode treningsvenninner som ordnet opp med varme ord, transport hjem, fikk tak i mannen hennes m.m. Hun var jo i totalt sjokktilstand. Hva om hun hadde vært på alene på juleshopping når hun fikk den grusomme telefonbeskjeden........? Hva?! Jeg trodde ikke de gav slike beskjeder pr telefon jeg?

Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...

Sv: Når fremmede gråter ...