Barnefrie soner, er det helt problemfritt?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Også har du de som faller i den andre grøften; som er så opptatt av å korrigere og passe på at de blir mer slitsomme enn barna selv. Har jeg hørt.

[Filifjonka]

Jo, jeg har også det inntrykket at endel kafeer ikke vil ha barnevogner og amming osv., så det kan godt stemme at toleransen er nedadgående. Jeg tror jo det er en slags motreaksjon på den litt mer utagerende barn-på-kafe-stilen som har vært de siste årene. Husker jeg leste en diskusjon på NM der enkelte syntes det var helt greit å skifte bæsjebleier på kafebord (og gjorde det).

[Skilpadda]

Akkurat når det gjelder ferieturer, så tenker jeg at det er en del av den trenden om at man skal kunne designe eller velge sin egen ferie som er akkurat som man vil. Noen hoteller/feriesteder legger opp til at de er for småbarnsfamilier, andre trekker til seg unge som vil feste, noen er for helse-/spa-entusiaster, andre igjen er primært for pensjonister/eldre - og at man også lager opplegg som bare er for voksne uten barn, virker som et naturlig supplement, på en måte.

Men jeg skjønner godt den følelsen av at det er litt ubehagelig og lite menneskevennlig dersom alt skal deles på den måten. Og jeg er veldig enig med Esme i at det er viktig å se/godta at barn er like mye mennesker som voksne, og at de ikke skal forvises til egne "barneavdelinger" i samfunnet, men skal kunne delta i kraft av seg selv, ikke bare som "tilbehør" på bestemte kafeer og lekeland.

[Niobe]

Jeg for min del ser nok ikke helt behovet. Jeg har oftere blitt forstyrret av andre voksne, enn barn, på fly. Og jeg skulle nok heller ønske at vi fikk høyere toleransegrense for hverandre, ikke lavere.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg får en følelse av at det ikke er så uvanlig med voksne folk som på en måte ikke skjønner at et barn er en person på samme måte som dem, og som har akkurat like mye selvstendig rett på å være i det offentlige rom som voksne. Det er ikke det samme å "ha med et barn" som å ha med en hund eller en bråkete ting, barnet er også en person som har lov til å være her i samfunnet.

(Og jeg mener ikke at folk ikke skal passe på barna sine altså, jeg er temmelig streng på sånt.)

Ja.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg for min del ser nok ikke helt behovet. Jeg har oftere blitt forstyrret av andre voksne, enn barn, på fly. Og jeg skulle nok heller ønske at vi fikk høyere toleransegrense for hverandre, ikke lavere.

...og ja.

Jeg er en sånn som fra tid til annen drar med meg barna på steder hvor barn ikke er det vanligste skuet, fordi jeg må eller vil. Så lenge de oppfører seg fint og er rolige, blir jeg muggen hvis de skal bli nektet adgang fordi de er hakket lavere (og søtere) enn de andre tilstedeværende.

[Ami]

Jeg funderer litt på det samme som Esme og flere her. En viktig del av oppdragelsen til barn mener jeg er å lære å oppføre seg ute blant mennesker.

Hvis noen blir støtt av at barn prater, tuller og ler på café, butikk, tog etc. er det de "fornærmedes" problem, mener jeg. Hvis barna løper rundt, hyler og skriker er det foreldrenes problem. Det er ikke Margrethe Munthe-oppdragelse jeg vil oppfordre til, men en alminnelig folkeskikk.

Kaféer med barnevennlige fasiliteter er supert og veldig populært, og som oftest smekkfulle. Jeg oppsøker gjerne disse, hvis jeg skal møte andre småbarnsmødre og har med barn. Da slipper jeg ekstraarbeid hvis jeg må skifte på den lille, og barna får andre barn å se på/leke med. Skal jeg derimot på kafé med en venninne, velger jeg gjerne en kafé man kanskje ikke ville oppsøkt med barn, men ikke nødvendigvis. Det har med valgmuligheter å gjøre. Hvis noen har med barn på en slik kafé plager det ikke meg - så lenge barna ikke er rabiate. Jeg memer at barn som ikke får sosial trening (les: god oppdragelse), er dårligere rustet til å møte visse situasjoner i samfunnet, og foreldre som lar barna sine dure i vei gjør barna en skikkelig bjørnetjeneste.

Hm. Hvor vil jeg? Tilbud, ikke påbud. Og foreldre må hjelpe barna sine til å bli sosialt kompetente, samtidig som folk uten barn må ta seg en bolle hvis barns blotte nærvær er plagsomt for dem. Noe sånt.

(Kjenner jeg tygger litt på det ennå.)

[Candy Darling]

Esme, det ER ikke lett å oppdra barn. Ikke alle barn, i hvert fall. :svett:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Esme, det ER ikke lett å oppdra barn. Ikke alle barn, i hvert fall. :svett:

Det har jeg ikke sagt heller, jeg sa at det var lettere enn hva jeg trodde. Så kan man jo tenke seg hva slags psykopatiske monstre jeg så for meg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Esme, det ER ikke lett å oppdra barn. Ikke alle barn, i hvert fall. :svett:

enig, det er ikke lett å oppdra alle barn. Mine er en utfordring til tider i alle fall. Men man gjør så godt man kan!

En av de fine tingene me Utlandet, som feks sydlige land og de delene av USA som jeg har besøkt, er at de har mye større aksept for barn, og det virker som om de rett og slett liker barn mer enn i Norge. Å gå ut og spise, feks. Hvor mange går ut med barn, på annet enn Peppes og MekkeDonald i Norge? På kveldstid, tenker jeg. Her gjør vi det støtt og stadig. Til og med finere restauranter har tegnesaker til barna. Selskapligheter inkluderer ofte barn. De får springe rundt og er ikke til bry.

Men for alt i verden, et par tre hoteller for bare voksne er ok for meg. Der finnes jo allerede barnevennlige tilbud (selv om jeg er enig i at de ikke nødvendigvis er familievennlige....).

Jeg kjenner jeg er delt. Det er ok at man kan ha noen barnefrie arenaer for de som ønsker det, samtidig synes jeg det er fint at barn får være med. Men generelt tror jeg det er nordmenn som har et anstrengt forhold til barn .

[Candy Darling]

Jeg synes uoppdragne barn er et et fryktelig uttrykk.

[Candy Darling]

Jeg tror ikke barn er uoppdragne, i hvert fall ikke mange. De har sannsynligvis foreldre med andre meninger om hva som er akseptabel oppførsel, eller som ikke klarer å håndheve det de mener skal være det. Jeg er ofte i den siste kategorien (og sikkert i den første også, for den del). Jeg mener at barn skal få være selvstendige, men ikke plage andre. Det er en vanskelig balansegang, jeg tror det er lettere å få til det siste hvis man kjører hundedressurprinsippet, liksom. I tillegg har jeg veldig aktive og "uregjerlige" barn. Men det mangler ikke på oppdragelse, altså.

[Tallulah]

De gangene jeg møter "plagsomme" barn av en eller annen art, er det som regel foreldrenes feil, ikke barnet. F. eks. opplevde jeg en mor på legevakta som var sur og gretten mot toåringen sin, og gikk på et tidspunkt fra ham for å sette seg. Noe som resulterte i at barnet beynte å vræle, fordi han så ikke moren sin. Datteren til en venninne prøvde å gå for å vise ham veien, men ble beordret tilbake til plassen sin, han fikk nemlig finne veien selv.

For det første hadde hun null omtanke for barnet sitt, og for det andre null omtanke for alle de stakkars syke menneskene som satt der og kanskje ikke hadde så veldig lyst til å høre på barnehyl. Men det var jo ikke det lille barnets feil. Jeg tenker at jeg ikke hadde vært så veldig begeistret for henne alene heller.

Jeg har vokst opp på Club-7 hvor barn og voksne koste seg sammen. Det var konserter, barneteater og lekerom, men det var ingen streng avgrensing mellom. Jeg savner et sånt alternativ.

[Sitron]

Jeg vil nå påstå at man kan feriere på steder der det er ingen eller meget få barn tilstede også i dag.

Å diskriminere bort barn er jo egentlig det samme som å si nei til fargede, kvinner, gamle osv. Slik segregering ville det vært stor halloi om det ble foreslått.

Ergo så syns jeg at feriesteder kan profilere seg som lite barnevennlige om de ønsker. Men å forby gjester fordi de er barn? Tull.

[Tallulah]

Når du sier det Milfrid, så har jeg lagt merke til det samme i USA. Betjeningen er alltid veldig oppmerksom på barna, og nesten alle stedene jeg har vært har barna i følget fått noe litt ekstra. Ofte har de hatt bøker og tegnesaker til utlån. At barn ikke er invitert i bryllup og større festligheter har jeg aldri vært borti der.

[Candy Darling]

... og i svært mange land forsvinner de minste straks med personalet på restauranten. Jeg ble litt svett i starten.

Som en av de som er veldig fedig med små barn og alt det styret må jeg si et rungende ja til barnefrie soner. Noe av det verste som fins på fly er hylende unger, andres hylende unger, sutring fra flyet letter til det lander og jeg blir gretten av sånt for å si det mildt. Hadde jeg kunnet betale for å slippe småbarn i setene rundt meg hadde jeg glatt gjort det. Når det kommer til hoteller som er barnefrie har jeg selv bodd på slike flere ganger og det er fantastisk. Det å kunne slappe av uten småunger som tumler rundt er for meg himmelrike. Ingenting av dette handler om at jeg ikke liker barn eller vil ha et barnefritt samfunn, nei jeg vil bare kunne velge vekk det maset om jeg føle for det.

Barn hadde ikke blitt invitert i mitt bryllup dersom jeg skulle giftet meg igjen. Det er min dag og om jeg vil ha den uten skrålende småbarn så er det mitt valg. Har vært i mange bryllup hvor det har vært tilfelle at barna ikke er invitert, helt uproblematisk i mine øyne.

Det å sitte på en bedre restaurant med skrikende småbarn hvor foreldrene ikke har vett til å ta med seg barna å gå er horribelt. Har flere enn en gang endt opp med å gå i slike tilfeller rett og slett fordi jeg skal betale dyrt for et måltid i fred og ro.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Hadde jeg kunnet betale for å slippe småbarn i setene rundt meg hadde jeg glatt gjort det.

Er det greit om jeg er villig til å gjøre det samme, for å slippe å sitte med feks utviklinghemmende?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er det greit om jeg er villig til å gjøre det samme, for å slippe å sitte med feks utviklinghemmende?

Bevares om det gavner deg.
Når det er sagt er jeg mildest talt sjokkert over sammenligningen din, den vitner om store fordommer.

Noe av årsaken til at jeg vil slippe små barn i setene rundt meg på fly er at jeg som regel blir veldig syk når jeg flyr (alvorlig allergi som ofte medfører oksygentilførsel), når det da er ørten småunger rundt meg som griner er det en ekstra belastning.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Bevares om det gavner deg.
Når det er sagt er jeg mildest talt sjokkert over sammenligningen din, den vitner om store fordommer.

Noe av årsaken til at jeg vil slippe små barn i setene rundt meg på fly er at jeg som regel blir veldig syk når jeg flyr (alvorlig allergi som ofte medfører oksygentilførsel), når det da er ørten småunger rundt meg som griner er det en ekstra belastning.

Oida, store fordommer faktisk?
Utdyp gjerne hvorfor jeg har fordommer...
Særlig psykisk utviklinghemmede kan være støyende, utagrende
og ofte kontatsøkende. Helt uproblematisk å betale seg fri fra sånne?


Nå var det vel ikke allergi som var oppgitt som årsak til å slippe barn i det forrige innlegget dit, men deg om det.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nå var det vel ikke allergi som var oppgitt som årsak til å slippe barn i det forrige innlegget dit, men deg om det.

Nå har jeg ikke akkurat allergi mot barn, det at jeg ikke er videre glad i støyende barn når jeg har fri handler ikke om annet enn at jeg får nok av den type støy på jobb. Dessuten er det ikke alltid at jeg ønsker å fortelle verden om hvor hemmet jeg er i enkelte situasjoner.

Det at jeg liker barn og gjerne er sammen med barn betyr ikke at jeg alltid ønsker det.

Å sammenligne med de som har ulike typer handicap synes jeg er smakløst. Selv har jeg en funksjonshemming som gjør at jeg også kan være i en av de gruppene du vil unnslippe.