Dine foreldres utdannelse - og din egen...

[Tjorven]

Jeg må bare si det:

Jeg synes det blir helt absurd å snakke om hvem som er mest vellykket basert på utdannelse. Jeg er siviløkonom og broren min er murer. Jeg føler meg ikke det fnugg mer vellykket enn ham. Men at jeg har lenger utdannelse kan jeg gå god for.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg må bare si det:

Jeg synes det blir helt absurd å snakke om hvem som er mest vellykket basert på utdannelse. Jeg er siviløkonom og broren min er murer. Jeg føler meg ikke det fnugg mer vellykket enn ham. Men at jeg har lenger utdannelse kan jeg gå god for.

Det var ikke intensjonen min å fokusere på "vellykkethet" altså - men jeg lurte bare sånn generelt jeg...

Søstra mi (som ikke har noe skolegang ut over grunnskole - og knapt nok arbeidserfaring med unntak av hjemmeværende husmor) har barn som er veldig skoleflinke (Av de som går på skole) - Datra på 14 har fått beskjed av sin far å ikke jobbe så mye med skolearbeid - og jeg lurer på om et barn med akademikerforeldre ville sagt det samme til datra si med bare 5'ere.

[Appelsin]

Det er ingen link mellom mine foreldres og min utdannelse.
Pappa er ingeniør og mamma er sekretær, jeg er lege. Det er heller ingen link mellom meg og mine søstre, eller mamma og hennes søstre f.eks.
Vi er vel en broket forsamling vi da

[Snippa]

Jeg har høyere utdanning enn både foreldre og søster, men jeg anser i høyeste grad mine foreldre for å være akademikere og beleste likevel. Pappa har vel kun et grunnfag fra universitetet, men har en jobb der han i alle år har måttet lese mye, og være svært oppdatert på både politikk, samfunnsliv og kultur.
Mamma har vel et fag fra universitetet, og så sosialhøyskolen.
Søstra mi har 2 år etter vgs.

[Angelique]

Min far, søster og jeg er alle høyskoleutdannet. Min mor har litt mindre utdannelse, men har fyllt på med diverse vektall de senere år.
Min eldste datter har tatt et år på høyskole og søker nå videre.
Så her stemmer statistikken.

[Lorien]

For meg handler det å være vellykket om å være fornøyd med tilværelsen, ikke hvor mye man tjener eller hvor mange års utdannelse man har. Antakelig er jeg den mest vellykkede av hele min familie, i alle fall etter egen målestokk.

[indie]

Mamma har artium, pappa fullførte aldri videregående. I tillegg tok de begge to det som jeg tror heter agronomutdanning nå, det var vel ett-årig da, tror jeg. Mamma har i tillegg tatt noe kurs i ettertid, jobber med lønn nå. Særlig pappa sin side er en typisk arbeiderfamilie, og det ser ut som om jeg og mine søsken blir de første, og eneste, med høyere utdannelse, selv blant søskenbarnene på samme alder. Jeg er i gang med bachelor på universitetsnivå, søsteren min er snart ferdig med bachelor på høyskole, og broren min utdanner seg i militæret. Hva mine to yngste søsken skal finne på vil tiden vise.

I sambos familie er det mange med høyere utdannelse. Både moren og faren hans har utdannelse på det som i dag ville tilsvart masternivå. Selv har han bachelor på universitetet. Muligens i gang med bachelor nr. 2 nå.

[Maverick]

Mine foreldre har litt histen og pisten-utdannelse, noe høyskole og sånt, alt ettersom det var greit å dokumentere at man kunne det man kunne. Jeg gjør visst ting litt på samme måte, ser det ut som. Jeg har en bror med bachelor og noe, en bror med litt hullete vgs, en søs med vanlig vgs og denslags, og selv har jeg vgs og påbegynt bachelor, bare atte jeg plutselig jobber så mye at jeg ikke har tid til å studere just nu.

[Pingis]

Faren min har hovedfag og mora mi har lærerskolen og et grunnfag, så de har absolutt høyere utdannelse begge to. Søstra mi har doktorgrad og jeg har forhåpentligvis en master om ett års tid. Vi passer med andre ord godt inn i statistikken.

[Nora H]

Pappa har "folkeskolen".
Mamma har seks år på høyskole.

Jeg er sykepleier, i tillegg har jeg tatt litt fag på universitetet, har tatt eksamener, men ikke fullført studiet.

Min bror har vgs og er musiker og er klar på at han ikke skal gå mer på skole. Noe min mor har vanskelig for å akseptere og har laget et helvete pga det i mange år. Sorry, har "forhold til foreldre"-tråden friskt i minne.

[Milfrid]

Far har teknisk fagskole, mor første avdeling juss. Men så kom unger og hun måtte hun ha flyttet for å ta resten. Og det gikk ikke. De har alltid oppfordret oss til å ta udannelse, og jeg har seks år på universitetet (master blir vel det) og søsknene mine er hhv sykepleier og lærer.

Vellykkethet måles i lykke, ikke i år på skolebenken jeg har tenkt å oppfordre ungene til å ta utdannelse som passer for dem, ikke det jeg synes de bør bli.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Vellykkethet måles i lykke, ikke i år på skolebenken

Helt sant.

[Fadese]

Min far er håndverker, min mor har en cand. mag.-grad.
Jeg har en 3-årig høyskoleutdanning, 1-årig videreutdanning og driver nå med en mastergrad ved siden av jobb.

Min manns far er håndverker og hans mor har handelsskolen. Hans søsken har begge høyskoleutdanning, mens min mann har en høyere universitetsgrad.

[Tusenogtredve]

Begge mine foreldre har 3 års høyskoleutdanning. Mamma har i tillegg en cand.mag fra universitetet.

Alle 5 ungene har minst 3 års høyere utdanning. To av oss master (jeg i samme fagfelt som moren vår), en tredje blir master om 2 år (siv. ing), og de to siste har 3 år på enten universitet eller høyskole (noen like fag med faren vår).

[Luftslottet]

Jeg kommer fra akademikerfamilie, selv om foreldrene mine er de med lavest utdannelse i flokken. Selv har jeg bachelor + noen løse fag, og søsteren min får (forhåpentligvis) bacheloren sin dette skoleåret. Mine foreldre har aldri oppmuntret noen av oss til å studere, de har bare bedt oss om å gjøre det vi har mest lyst til.

Mannen har derimot ikke fullført sin BA, til tross for (eller på grunn av?) massivt press fra svigers om å endelig ta seg en utdannelse. Hos dem er det så langt bare 1 av 3 kandidater som har fullført høyere utdanning. Tror ikke denne masinga har noe for seg, altså.

[Martis]

Moren min har folkeskolen og har tatt noen vgs fag i voksen alder, men har ikke artium. Faren min tok en Barchlor i voksen alder. Min søster og jeg har høyere utdannelse, jeg er siviløkonom og hun har en barchlor i IT. Broren min er styrmann (det er ihvertfall arvelig i vår familie, da mange av mennene har det som sin første utdannelse).

[ming]

Mamma har høgskoleutdaninning. Pappa har vel et fagbrev i bunn, og har tatt en del etterutdanning oppigjennom årene.

Jeg har høgskoleutdanning. Ene broren min er flygeleder, andre broren min er snekker og tredjemann går videregående enda, men snakker om fysioterapi eller sykepleie etterpå.

[tink]

Jeg har i likhet med mamma fulgt mine egne interesser i valg av studier/yrkesretning.

Mine foreldre har begge høyere utdanning på høyskolenivå. Pappa er statsautorisert revisor og medeier i eget firma. Mamma har tatt artium og fag på universitetet etter at hun ble voksen.

Jeg har hovedfag. Det samme har helten. Han er lærer som mor og onkel, men med flere år på universitetet bak seg. Lillesøster er lektor i nordisk og utdannet norsklærer som vår mamma (men hun praktiserer ikke, enda).

Det har nok til en viss grad vært forventet at vi skulle ta almennfag og fortsette å studere noe, men ikke noe press på hva og hvor lenge.

[Anda]

Ingen av mine foreldre har høyere utdannelse, men både broren min og jeg har.

[Blå]

Jeg passer inn i statistikken.

Alle mine besteforeldre hadde artium, tre også universitetsgrader. Min far har doktorgrad, min mor hovedfag og både min bror og jeg har tatt hovedfag.

For min del ser jeg at en oppvekst der alle voksne jeg kjente hadde høyere utdanning gjorde at jeg aldri vurderte noe annet enn å studere.