5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[pulverheksa]

Kan du ta gutten med deg på butikken og kjøkkenet og la han pakke med seg mat som han spiser? Da eier han det dere har med og det blir lettere å få dette i han i det minste.

Her i huset ber jeg femåringen sitte ved bordet når vi spiser. Hun kan få smake på alt og det er ok om hun ikke liker det. Men hun styrer hva hun vil spise hele veien, jeg tilbyr henne og forteller hvor godt det smaker f.eks. med god saus på potetene.

Jeg har tro på å ikke presse og ikke stresse i matsituasjonen. Her hadde jeg god hjelp av boken "Smil vi skal spise" av Jesper Juul, den fikk meg til å arbeide med meg selv. Mange gode tips i den boka.
Du kan også endre tankene hans om seg selv dersom du flytter fokuset fra at han er kresen og vanskelig til at han faktisk spiser ganske mye. Det kan hjelpe på å løse den knuten han har satt seg inn i.

[Kinita]

Har ikke lest hele tråden, men min første tanke er at dette IKKE dreier seg om maten.
Det høres ut som dere har en 5 åring som har funnet ut at han kan styre familien ved å oppføre seg slik, fordi maten er en av de få tingene han kan kontrollere.

Jeg tror at på denne turen skal dere ta med mat han liker, slik at dere alle får en koselig ferie.

Når dere derimot er hjemme igjen er det på tide å ta et realt tak, og det tar tid og krever mye tålmodighet fra dere voksnes side.
Han får samme mat på tallerken som dere, og enten han spiser eller ikke så skal han IKKE ha noen oppmerksomhet.
Det er sansynlig at han får noen skikkelig anfall ved bordet, da tar dere bare vekk maten, og geleider han til et annet rom. Så spiser dere andre ferdige, og ignorer gutten.
Dette tar som sagt tid, antakelig et par uker, men han vil til slutt innse at slaget er tapt, for som sagt først her, har dette neppe noe med hva han liker og ikke!

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Har ikke lest hele tråden, men min første tanke er at dette IKKE dreier seg om maten.
Det høres ut som dere har en 5 åring som har funnet ut at han kan styre familien ved å oppføre seg slik, fordi maten er en av de få tingene han kan kontrollere.

Jeg tror at på denne turen skal dere ta med mat han liker, slik at dere alle får en koselig ferie.

Når dere derimot er hjemme igjen er det på tide å ta et realt tak, og det tar tid og krever mye tålmodighet fra dere voksnes side.
Han får samme mat på tallerken som dere, og enten han spiser eller ikke så skal han IKKE ha noen oppmerksomhet.
Det er sansynlig at han får noen skikkelig anfall ved bordet, da tar dere bare vekk maten, og geleider han til et annet rom. Så spiser dere andre ferdige, og ignorer gutten.
Dette tar som sagt tid, antakelig et par uker, men han vil til slutt innse at slaget er tapt, for som sagt først her, har dette neppe noe med hva han liker og ikke!

Er du synsk?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Er du synsk?

Hun sier at det høres ut som om ditt og datt - ikke at hun vet.

En ganske stor forskjell.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Hun sier at det høres ut som om ditt og datt - ikke at hun vet.

En ganske stor forskjell.

Jeg kan lese.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Kinita, her.

Har ikke lest hele tråden, men min første tanke er at dette IKKE dreier seg om maten.
Det høres ut som dere har en 5 åring som har funnet ut at han kan styre familien ved å oppføre seg slik, fordi maten er en av de få tingene han kan kontrollere.

Jeg tror at på denne turen skal dere ta med mat han liker, slik at dere alle får en koselig ferie.

Når dere derimot er hjemme igjen er det på tide å ta et realt tak, og det tar tid og krever mye tålmodighet fra dere voksnes side.
Han får samme mat på tallerken som dere, og enten han spiser eller ikke så skal han IKKE ha noen oppmerksomhet.
Det er sansynlig at han får noen skikkelig anfall ved bordet, da tar dere bare vekk maten, og geleider han til et annet rom. Så spiser dere andre ferdige, og ignorer gutten.
Dette tar som sagt tid, antakelig et par uker, men han vil til slutt innse at slaget er tapt, for som sagt først her, har dette neppe noe med hva han liker og ikke!

Det er sjeldent jeg blir sint av noe jeg leser her på FP og her kommer mange forskjellige meninger til uttrykk. Dette innlegget får meg til å se rødt.

Hadde jeg fulgt det du skriver der hadde min gutt blitt alvorlig syk. Han hadde heller ikke begynt å spise etter et par uker. Det du skriver vitner om at du ikke har noen erfaring med barn som er godt over snittet kresne. Når et barn er det så ligger sykdom bak. Å tvinge et barn til å spise på den måten fører kun til større vansker med maten.

[Kinita]

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Det er sjeldent jeg blir sint av noe jeg leser her på FP og her kommer mange forskjellige meninger til uttrykk. Dette innlegget får meg til å se rødt.

Hadde jeg fulgt det du skriver der hadde min gutt blitt alvorlig syk. Han hadde heller ikke begynt å spise etter et par uker. Det du skriver vitner om at du ikke har noen erfaring med barn som er godt over snittet kresne. Når et barn er det så ligger sykdom bak. Å tvinge et barn til å spise på den måten fører kun til større vansker med maten.

Jeg gjentar meg selv igjen, DE MÅ IKKE FØLGE MITT FORSLAG.
Du sier at hadde du fulgt det så hadde gutten din blitt syk, og siden du vet det så regner jeg med at du ikke hadde fulgt rådet. At du som mor har evnen til å se hva som kan passe for dere og hva som absolutt ikke passer for dere!
Mer føler jeg ikke for å si, jeg gidder ikke forsvare mitt ståsted mer her nå

[Propella]

Kinita, du legger det ikke frem som et råd i ditt første innlegg. Du fremstiller det som fasiten på problemet. Du moderer deg litt i senere men ikke nok synes jeg. Samtidig viser du med dine såkalte råd at du ikke kan mye om denne typen vansker hos barn. Når man gir et råd er vanlig skrive "mitt råd er" eller "jeg mener". Ditt innlegg gir foreldrene skylden for barnets spisevansker. Utrolig dårlig gjort!

Ikke virker det som om du tåler å få kritikk heller. Det er ingen som er pliktig til å følge noens råd fra et forum. Derimot synes jeg at man ikke skal anta så mye som du gjør og svare så bastant.

[Hjertensfryd]

Ein bør ha i mente at det finnest forskjellige grader og typer spisevegring. At det som fungerer for ein familie ikkje nødvendigvis fungerer for nokon andre.

Eg er som sagt litt nysgjerrig på kor mykje fokus de har hatt på dette ? Sidan han har gått ei veke før uten mat ? Var det då eit evig mas om at han måtte eta noko, eller lot de han vera i fred og styre sjølv ?

[Joika]

Jeg syntes det er forskjell på unger som "ikke liker" i den forstand at de ikke foretrekker maten og de som faktisk syntes det smaker pøkk og "sterkt" som poden utrykker. (Det meste smaker sterkt eller surt i følge han).

[Joika]

Jeg gjør som deg Glitter. Forlanger også at han smaker på alt, ikke mye, men en ørliten bit. Det har faktisk hendt at han liker ting etter en fire-fem ganger med dette. Da er han innstilt på hva maten smaker og han husker at det ikke var så ille, dermed så går det greiere.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg gjør som deg Glitter. Forlanger også at han smaker på alt, ikke mye, men en ørliten bit. Det har faktisk hendt at han liker ting etter en fire-fem ganger med dette. Da er han innstilt på hva maten smaker og han husker at det ikke var så ille, dermed så går det greiere.

Sånn er det her også. Vi har også forklart at man ofte må smake på noe mange ganger før man kan gjøre seg opp en ordentlig mening om man liker det eller ikke, fordi smaken forandrer seg. I tillegg er det drepen å prøve og introdusere ny mat når blodsukkeret er helt i bånn allerede. Da får han ofte spise en fire-fem fiskepinner før vi ber ham ta en smak av bondebønnene.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Sånn er det her også. Vi har også forklart at man ofte må smake på noe mange ganger før man kan gjøre seg opp en ordentlig mening om man liker det eller ikke, fordi smaken forandrer seg. I tillegg er det drepen å prøve og introdusere ny mat når blodsukkeret er helt i bånn allerede. Da får han ofte spise en fire-fem fiskepinner før vi ber ham ta en smak av bondebønnene.

Samme her. Først mat han liker, så smake på det han ikke liker. Ikke spise, men smake.

Akkurat nå praktiserer vi null oppmerksomhet-strategien. Han får det vi har på tallerkenen, og når han begynner å mase om det han ikke liker, så får han beskjed om å spise det han liker og la det andre være.

[Elisabet]

Ta med knekkebrød, kaviar og leverpostei hjemmefra. Evnt. også havregryn og soyamelk (om den typen melk ikke trenger kjøling når den fraktes, noe jeg ikke vet noe om). Det er ikke et ukjent problem at unger uansett kan bli matleie på sydentur og ikke spise noe særlig. Drikke og det å spise litt lever de lenge på. Vi har erfart at det beste er å spise buffet, for der er det gjerne et eller annet de finner som de har lyst på.

Har ikke lest hele tråden. Men her er hva jeg hadde gjort:

Jeg hadde sagt at du tar med havregryn, soyamelk, knekkebrød og leverpostei til syden samt kjøper epler til ham der på én betingelse. Og det er at han smaker en eneste liten bit på middagen på restauranten hver dag. Han trenger ikke spise opp, han trenger ikke like det, han trenger ikke stresse med noe som helst, han trenger ikke gå sulten heller. Om han bare smaker en liten, liten bit på noe hver dag så er det nok. Da skal han få spesialforpleiningen sin. Hele ferien gjennom. Men han må smake skikkelig. Biten trenger ikke være større enn en femtiøring - bare akkurat nok til at han smaker hva det smaker.

Og finner han noe han liker så får han en tier om han spiser det. Finner han ikke noe så er det greit.

Med den kosten han har så får han i seg sunt fett fra fisk, proteiner og karbohydrater og litt vitaminer, så det er greit. Han kan leve på den maten der. Den er ikke ideell, men den er levelig.

Hvis det er noen trøst så var jeg ekstremt kresen da jeg var liten - og er totalt fri for det i dag. Men jeg ble over tredve før jeg smakte min første reke. Og enda eldre før jeg spiste min første oliven.

Jeg uttrykte meg kanskje ikke tydelig nok. Jeg ville ikke lagt det opp som press, men som en motivasjon. Jeg gir deg akkurat det du vil ha - du gir meg et bittelite forsøk. Ikke så du brekker deg, ikke så det er skrekkelig. Bare akkurat såvidt det er littebttegrann. En kvart teskje med is eller noe sånt. én kvadratcentimeter pannekake eller en halv teskje ris fra restauranten siden han liker ris litt hjemme.

[Irma]

Jeg kan lite om dette, men synes blant annet at Kanne og glitter skriver mye klokt. Jeg synes at framgangsmåte henger noe sammen med hva man tenker er problemet til sønnen din. Er det en slags spiseforstyrrelse, er det en normal kresenhet, er det en slags sosial fobi, er det intoleranser? Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde tatt noen form for kamp på en ferie, jeg hadde tilrettelagt på den måten at han har anledning til å spise mat (f.eks ved å ta med forskjellig mat som du vet at han liker) og heller droppet masingen. Det å skape trygghet hadde vært første prioritet for min del. Han er såpass stor at det med tanke på å skape trygghet kanskje går an å lage noen avtaler med ham? F.eks kan han kanskje tidlig være med å planlegge hva som skal pakkes med av mat. Ut i fra det du skriver så synes jeg at uansett hva årsaken måtte være at det virker som om gutten sliter med utrygghet på et eller annet vis, jeg hadde satset på omsorg og til en viss grad tilrettelegging - og heller ta "behandlingsbiten" andre steder enn på ferie.

[Avelonia]

Gutten min liker veldig lite saker på matbordet, jeg har aldri laget noe ut av det. Han har allttid bare fått pasta, uten sauen og kjøttet f.eks. Han spiser ikke kjøtt av noe slag, bortsett fra pølser.
Jeg har kun forklart han innimellom at han kan bli syk om han ikke spiser skikkerlig, sånn at han vet det.

la han nekte på å spise, ikke svar han når han kommer med slike påstander. Når dere spiser mat, så spørr han bare hva han vil ha av det som blir servert, la han selv velge hva det skal være på asjetten. Ikke påtving han noe som helst.
Bar opplys han om at om han ikke spiser noenting så kan han ende opp på sykehuset.
jeg tenker at det er en periode han er inni, skal se dette går over og han mykner litt opp i matveien. Det har i allefall minsten min på 6 år gjort i det siste, han kikker på sin asjett og spørr hvorfor han alltid får så lite på den i forhold til de andre.Da sier jeg som det, det er jo fordi aldri vil ha noe mere. Og at han gjerne må få alt det dem andre har.

Lykke til i syden, spørr han om han vil ha med seg noe å spise i kofferten!

[Anuk]

Synes Smilefjes sitt forslag var godt.

[Filifjonka]

Spiste han virkelig ingen ting (annet enn vann) på en hel uke da dere var i Danmark? Det høres jo veldig alvorlig ut hvis det virkelig var sånn, og dette ikke er en omskrivning for "spiste lite".