5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det hadde ikke jeg gjort. Sånn jeg ser det, så forsterker dette hele problematikken. Hvorfor skal han få spesialtilberedning/behandling?

...fordi han ellers ikke spiser i det hele tatt, og det ikke er særlig sunt? Han har jo vitterlig vært en uke i Danmark der han kun drakk vann en hel uke. To uker uten mat er vel helt på grensen hva som er helsemessig forsvarlig...?

Jeg synes ikke dette høres ut som vanlig kresenhet, til det hadde han ganske variert kosthold, tross alt. Det høres mer tvangsmessig ut, iom at han ikke liker å spise når andre ser det. Og da trenger man kanskje litt spesialbehandling, tenker jeg.

Jeg hadde forøvrig også ganske sterke meninger mht hva man gjør med kresne unger, helt til jeg fikk nr to, som er kresen, på tross av alle våre bestrebelser om at han ikke skal være det .

Her må det spesialbehandling til, all den tid vår 4-åring blir fullstendig gal når han er sulten. Og han spiser IKKE om han ikke liker det han får, vi har testet det ut, bare for å se, og det endte med at jeg måtte sette meg på ham mens han skrek hysterisk, slapp jeg ham gikk han berserk og kastet alt han fant vegg i mellom. Gutten er fire år, og jeg håper jo at han vil vokse dette av seg, og vi tar en del kamper hjemme (dog ikke de som ender i at vi må sette oss på ham...), og så får han spesialbehandling ute blant folk. Alternativet hadde jo vært å aldri spise ute .

Når det er sagt, så er vår lillemann ikke i nærheten av å være så kresen som gutten i HI, her handler det om at han ikke liker "grønt", slik at vi bestiller mat uten grønnsaker, burger uten salat osv.

Hadde han bare blitt sulten om han ikke spiste, hadde vi nok latt ham gå sulten i en del tilfeller, men så lenge han klikker når han har lavt blodsukker, så kan vi ikke det. I motsetning til søsteren, som bare blir gretten når hun er sulten.

Men som sagt, her hjemme hender det at han må smake biter av ting han "ikke liker", på slutten av et måltid, og vi jobber aktivt med fobiene hans. Selv om vi tilpasser oss dem i situasjoner hvor det hadde blitt problematisk om vi ikke gjorde det.

Ellers kjenner jeg til mange rare kresenheter. Fra hun som kun likte loff med syltetøy og pizza med ketchup og ost (midt i tenårene), og som snakket om det som om det var noe hun var stolt av. Til gutten som liker lite og ingenting, men som virkelig prøver å smake, men brekker seg når han får i seg enkelte typer mat. Til gutten som holder på å forsyne seg med noe, men får beskjed av moren om at "men det liker du jo ikke!" '

Med et så kresent barn som HI har hadde jeg tatt med knekkebrød og leverpostei, og sørget for at ungen i alle fall fikk noe næring de to ukene.

....og ganske snodig. Sitter her og skriver dette, med en syk 4-åring ved siden av meg, som ser tv. Ut av det blå kommer det "jeg liker ikke grønnsaker"!

Ellers er det helt klart bare noe han har fått for seg, for han liker ikke frukt (minus eple og banan), men elsker smoootie - som han står ved siden av meg mens jeg lager - av frukt. Han liker ikke grønnsaker, men elsker suppe - som jeg lager av grønnsaker (i blenderen). Og kampen, den kommer jeg til å ta så snart han blir stor nok til å forstå at man ikke kan klikke i vinkel når man er sulten. Og det er ikke noe han gjør som strategi, han har vært slik siden vi fikk ham, og han blir like olm uansett hvem han er med når han er sulten.