Jeg skjønner ikke asylsystemet, tror jeg

Jeg for min del tar gjerne imot en asylsøker. Jeg er mer enn villig til å lønne vedkommende for barnepass også. Og plenklipp kjenner jeg akkurat nå.

Asså.
http://www.dagbladet.no/2009/08/08/n...soker/7558576/
Nå skjønner jeg virkelig ikke en damned shit altså.
Hva er greia her? Fyren er dømt for drap i Norge og deretter utvist på livstid. Så kommer han tilbake etter å ha blitt leiet hjem nokså hardt og klart. Og søker om asyl på nytt. Og så skal det brukes tre år på å behandle søknaden på nytt? Og når neste avslag foreligger så skal han klage og få klagen behandlet på nytt også?

Er jeg totalt dum, eller hva i alle himmelens dager er dette for noe tull? Mannen er utvist etter å ha begått drap her. Om han da dukker opp igjen så er han jo fremdeles utvist og bør jo da no en gang returneres eller? Ikke være her i tre år til?

[gajamor]

Jeg har møtt kvinner som ikke får gjenforening med sine små barn fordi de ikke tjener nok. I Norge må man nemlig ha inntekt på så å så mye for å få familiegjenforening. Da blir løsningen for disse damene å droppe ut av norskopplæring/grunnskoleopplæring for å få seg en eller annen underbetalt jobb, og så får de bare håpe at ungene overlever til de har fått tjent nok penger. Lære norsk får man gjøre en annen gang.

Hvordan hadde du likt å sitte i et fremmed land og vite at dine fire barn mellom 3 og 9 år er alene i en krigssone, med bare fjerne slektninger til å passe på seg?

Andre typiske familiegjenforeningssaker er nordmenn som forelsker seg og gifter seg med utlendinger. De som kjøper postordrebruder klarer som regel å ordne opp i papirene på en enkel måte. Det er verre for dem som tilfeldigvis treffer noen og forelsker seg. Det hadde vel ikke gjort deg noe å måtte ha et avstandsforhold til kona di et års tid etter bryllupet mens dere venter på at alle papirene skal gå i orden?

[Brutus_]

Jeg vil spørre dere. Skal vi lukke øya for dem som ikke klarer å komme hit av egen maskin, eller ta inn dem som tråkker på dem for å få et bedre liv? Hadde det vært organisert riktig så hadde jo Norge hatt egne helsemottak i de landene Lisa nevner og sendt alle traumatiserte på luftbro til Gardermoen. Slik er det ikke. Men lukker øya og ser vekk. Og så er man plutselig veeeldig vennlig innstilt når de som har kjøpt seg plass hos smuglere, dukker opp. Det er noe feil der.

Og du som nevner gjenforening med sine barn. Hvorfor tror du barna er sendt i forveien?

Jeg mener at det er det enorme velferdsgapet som genererer det meste av denne migrasjonen. Og kunnskapene om en forgjettet tilværelse et annet sted. Det er ikke noe feil med det, annet enn at mengden av mennesker det gjelder som måtte ønske dette er ikke-absorberbar. Dersom det hadde vært fri innreise. Det er rett og slett for få som har det overdrevent bra og for mange som lever i bunnløs elendighet, til at regnestykket går opp. Dessverre.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Jeg vil spørre dere. Skal vi lukke øya for dem som ikke klarer å komme hit av egen maskin, eller ta inn dem som tråkker på dem for å få et bedre liv? Hadde det vært organisert riktig så hadde jo Norge hatt egne helsemottak i de landene Lisa nevner og sendt alle traumatiserte på luftbro til Gardermoen. Slik er det ikke. Men lukker øya og ser vekk. Og så er man plutselig veeeldig vennlig innstilt når de som har kjøpt seg plass hos smuglere, dukker opp. Det er noe feil der.

Og du som nevner gjenforening med sine barn. Hvorfor tror du barna er sendt i forveien?

Jeg mener at det er det enorme velferdsgapet som genererer det meste av denne migrasjonen. Og kunnskapene om en forgjettet tilværelse et annet sted. Det er ikke noe feil med det, annet enn at mengden av mennesker det gjelder som måtte ønske dette er ikke-absorberbar. Dersom det hadde vært fri innreise. Det er rett og slett for få som har det overdrevent bra og for mange som lever i bunnløs elendighet, til at regnestykket går opp. Dessverre.

hvorfor svarer du ikke på noen av spørsmålene? Og hvordan kan unge Afghanske menn tråkke på f.eks kvinner fra DR Kongo ved at den ene gruppen og ikke den andre kommer seg hit? Ja for all del, vi kan gjerne reise direkte og hente folk fra Kongo og Darfur også i tillegg til de stakkarene som kommer hit selv. Du får det også ut til å høres ut som de som faktisk kommer seg hit "bare kjøper seg en plass" hos menneskesmuglere, som om det er "bare bare". Å risikere livet, i verste fall bli kastet på sjøen hvis grensevakter kommer, eller å dø under andre svært risikofylte transporter. Leve i mørke i flere dager uten mat og vann.
Fy faen, unnskyld meg men jeg blir så sinnsykt provosert av det råtne menneskesynet ditt Brutus. Bare reis til Hellas og se hvordan disse folkene som ofte ender opp her lever uverdige liv på gata, eller papirløse Afrikanske menn som sover på gata i Spania og blir pisset på og spyttet på av befolkningen.
- "og de som sender barna i forveien, hvorfor gjør de det"?. HELT SIKKERT FOR MORRO SKYLD BRUTUS. I følge deg, har vel ikke disse menneskene noen følelser for barna sine alikevel, de har jo ikke våre flotte "vestlige verdier", de bare kynisk utnytter de også som de gjør med kongeriket Norge når de kommer hit. Herregud, TENK på det, hva er det som driver mennekser til å utsette seg og sine for de de gjør?
ÆSJ jeg orker ikke mer av dette oppgulpet ditt, jeg lover meg selv gang på gang å ikke blande meg i disse trådene men det er ikke lett å ikke la seg sterkt provosere av hvordan du kategoriserer og snakker om "disse" menneskene. Meld deg inn HRS eller noe så kan du drive med dette på fulltid og finne noen likesinnede å dele dine verdier med.

[gajamor]

Kjære deg brutus. Jeg skjønner jeg må bruke færre ord og kortere setninger. Mødrene er i Norge. Barna er igjen i krigssonene. Barna får ikke komme til Norge fordi mora deres ikke tjener nok. Hun tjener ikke penger fordi hun ikke har noe skolegang. Hun kan heller ikke nok norsk til å få seg en "skikkelig" jobb. Fordi hun må prioritere at barna overlever, må hun slutte på norskkurs og få seg en eller annen inntekt.

Og flere slike kvinner er faktisk kommet hit som kvoteflyktninger. Altså plukket ut av norske utsendinger i flyktningeleire, fordi de er "verdige trengende". Men i krigsområder skjer det ofte at familier kommer bort fra hverandre, at barna blir antatt å være foreldreløse, at ei mor eller en far tror at det ene barnet er drept. Et par år senere sitter de i ei leilighet i Tromsø og får vite at yngstemann er funnet og blir tatt hånd om av kusina til fetteren til onkelen deres. Men femåringen får ikke komme til Norge. Foreldrene har nemlig prioritert å lære seg norsk og bli integrerte i det norske samfunnet, framfor å tjene penger. Og hvis man ikke har inntekt, så får man ikke familiegjenforening.

[Lykken]

Er det så urimelig å måtte ha inntekt? Hvordan ellers skal man forsørge familien?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Er det så urimelig å måtte ha inntekt? Hvordan ellers skal man forsørge familien?

Jeg syns det er urimelig å forlange at man skal ha så og så mye i inntekt for å få de mindreårige barna sine til landet. Tenk deg selv hvordan du ville følt det hvis du ikke fikk være i samme land som dine barn!

Og ihvertfall er det urimelig å forlange at folk skal slutte på skolen (GRUNNskolen) for å begynne å jobbe.

Hva med de norske tenåringene som får unger mens de går på ungdomsskolen eller videregående; skal vi forlange at de slutter på skolen og får seg en jobb, hvis ikke tar vi fra dem ungene?

Jeg prøver å se for meg hva som skal til for at jeg skulle satt ungene på et fly og sendt dem til et fremmed land hvor jeg ikke kjenner noen og hvor de ikke kan språket og jeg ikke vet om noen vil ta vare på dem. Jeg sliter med å se for meg at jeg ville gjort det for å få litt bedre råd. Jeg skulle nok vært så ufattelig desperat at jeg ikke så en eneste annen utvei for å redde dem.

Å sette dem igjen et farlig sted og reise selv for å gi dem et liv senere og håpe jeg får det til ser jeg som enda mindre aktuelt at jeg noen gang kan gjøre.

Så enten Brutus så mener du at jeg er mer glad i mine barn enn de dette gjelder er i sine, eller så må du vel nesten se at situasjonen er ufattelig vanskelig for en som går til et slikt skritt?

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg prøver å se for meg hva som skal til for at jeg skulle satt ungene på et fly og sendt dem til et fremmed land hvor jeg ikke kjenner noen og hvor de ikke kan språket og jeg ikke vet om noen vil ta vare på dem. Jeg sliter med å se for meg at jeg ville gjort det for å få litt bedre råd. Jeg skulle nok vært så ufattelig desperat at jeg ikke så en eneste annen utvei for å redde dem.

Å sette dem igjen et farlig sted og reise selv for å gi dem et liv senere og håpe jeg får det til ser jeg som enda mindre aktuelt at jeg noen gang kan gjøre.

Så enten Brutus så mener du at jeg er mer glad i mine barn enn de dette gjelder er i sine, eller så må du vel nesten se at situasjonen er ufattelig vanskelig for en som går til et slikt skritt?

Det kommer litt an på hvordan man ser på synet på barn og barndom i verden. Noen mener at synet og kjærligheten til barn er noe universelt verden over. Andre mener at synet på barndom er veldig ulikt i ulike kulturer, og at barndommen er mye kortere mange andre steder i verden enn i den vestlige verden. Og at barndommens historie også har vist en utvikling der.

Jeg tror det siste. At barndommen er kortere i mange ikke-vestlige kulturer, og at barna innebærer en forsikring for familens fremtid. Migrasjon til et land som Norge, med godt utbygget (på verdensbasis) barnevern og omsorg, oppfattes nok som tryggere enn å sende dem på en lokal fabrikk. Mange steder i Afrika selges barna når de er 10-12 år gamle til folk som trenger deres arbeidskraft. I dette bildet ses nok det å sende ungene til Norge som en lukerativ og sikker investering.

[Maverick]

For lange setninger igjen, Brutus? Mødrene er i Norge. Ikke barna.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

For lange setninger igjen, Brutus? Mødrene er i Norge. Ikke barna.

Ja, gikk litt fort. Poenget står fremdeles ved lag. Barndom her og barndom der, ikke alltid eins.