Overbeskytter dere?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ingen som er overbeskyttende, nei.

Joda, jeg er det. Mannen er værre enn meg men jeg er nok ikke helt god. Jeg lar f.eks ikke Mazungen sitte på med venner som ikke bruker forskriftsmessig barnesikring (det er skremmende mange). Først i år har hun fått fritt leide på øya om sommeren.

Jeg er iallefall ærlig.

[Kate]

Nja, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Jeg er nok litt overbeskyttende. Ikke i form av at jeg hindrer han i å utfolde seg innenfor rimelighetens grenser. Han må gjerne klatre, sykle og herje på. Han må bruke hjelm, refleks etc. Men det anser jeg ikke som å være overbeskyttende, men fornuftig.
Men jeg blir redd når han tetner til. Holder han gjerne unna fotballbanen et par dager ekstra etter en infeksjon/anfall etc, fordi jeg er så redd han skal bli dårlig igjen. Samtidig prøver jeg å finne balansen og ikke la min frykt ta overhånd og hindre ham i å få være frisk. Men de to ekstra dagene trenger vi begge. Han for å bli sterkest mulig før han skal ut å være aktiv gutt igjen, og jeg for å være sikker opå at han ikke slipper ut for tidlig og ender opp med å havne på sykehuset igjen. Vanskelig balansegang.
Jeg tror jeg er flink å fokusere på den friske ungen, og skyve unna begrensningene. Med litt forhåndsregler, eksisterer det ikke begrensninger. Men så er det de dagene han er dårlig. Da ville jeg helst hatt han på fanget hele tiden, og elsket han ennå mer. Holdt han fast der til han ble frisk igjen.
Men det går ikke. Så konklusjonen er vel at jeg anser meg selv som overbeskyttende, men kun når det kommer til sykdom.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ingen som er overbeskyttende, nei.

:går mot strømmen:

[Tjorven]

Jeg så på reportasjoen på Puls med stor interesse. Ungene mine har ikke hjelm når de bruker sparkesykkel, men de sitter forsvarlig festet i bilsete.

Min far synes jeg er overbeskyttende pga dette med bilsikring (jeg lar ikke knerten 2 år sitte forovervendt i beltestol på motorveien). Hvis det er å være overbeskyttende, så er jeg det.

Knerten har konstant blåmerker på kroppen, så han får i hvert fall mulighet til å teste ut en del grenser.

Ungene mine har firere tøyler enn de fleste andre ungene i nabolaget, og jeg vet at noen synes jeg er ganske uansvarlig. Snuppa kler på seg selv (og er dermed tidvis litt tynnkledd). Hun blir aldri syk, så jeg klarer ikke å argumentere med henne omkring dette. Hun får også leke alene ute i bakgården uten voksent tilsyn. Det er hun alene om blant barna under skolealder.

[Obelix]

Nei, jeg er vel ikke det.

[Kate]

Men så er det det med "innenfor rimelighetens grenser" også. Vi bor nært skogen og han klatrer mye i trær, hopper ned etc. Helt ok. Det får han lov til. Han får derimot IKKE lov å klatre i et 10 meter høyt stillas, da jeg ikke anser det som forsvarlig i det hele tatt. Så han må gjerne klatre ja, men ikke i hva som helst.

[Obelix]

Jeg synes også det er viktig å lære ungene at de må ordne opp selv hvis de kommer i trøbbel.
Det er greit å kunne stå for det en selv har gjort uten at mamma eller pappa kommer å rydder opp.

[Molo]

Nei. Det har ikke vært behov da mine barna er fryktelig forsiktige. Litt VEL forsiktige.

[iana]

Jeg overbeskytter ikke, men vi har regler i forhold til sikkerhet. Hjelm påbudt ved sykling, redningsvest ved vannet/i båt, sikring i bil, trafikkregler, "si fra hvor du går".

[Crimina]

Nei, jeg tror ikke jeg er veldig overbeskyttende nei.
Jeg sikrer dem når det er påbudt å sikre.
De minste har brukt hjelm når de sykler, men ene tenåringen min vil ikke bruke hjelm. Og den kampen har jeg ikke tatt.
Hjemme alene har de vært fra de begynte på skolen. Ikke lenge, men jeg kan fint ta en tur på butikken.
Jeg vil påstå at jeg ikke er veldig overbeskyttende og "hysterisk" som noen velger å bruke.
Men jeg gjør det jeg føler er best for meg og mine barn.

[Muad'Dib]

Hmmm...

Jeg synes selv at jeg styrer og steller i overkanten mye for barna mine. Delvis av bekvemmelighet (så ting er gjort og jeg slipper å vente eller bekymre meg) og delvis fordi jeg er for blødhjertet noen ganger (stakkars 7. klassing som skal sykle i regnværet ).

Noen ganger prøver jeg å huske hvor mye mine foreldre kjørte i skolen, styrede med leksehjelp og tøycheck etc. og jeg kan ikke huske noen større innsats fra jeg var 5. klassing eller deromkring. Eller at jeg følte meg spesielt forsømt av den grunn...

Og hvem er den første til å bli irritert når gutta er litt vimsete og late ?

[Skilpadda]

Jeg synes rimelige sikkerhetskrav, som også gjelder voksne, ikke har noe med overbeskyttelse å gjøre. Godkjent bilsikring, redningsvest i båt og sykkelhjelm når man sykler, det er noe alle i familien skal bruke, både voksne og barn.

Overbeskyttelse henger gjerne sammen med undervurdering, tenker jeg. Og selv om det er viktig at barna er trygge og at man ikke presser dem til ting de ikke greier å håndtere eller selv synes er skummelt, så tror jeg de har mye bedre av å bli overvurdert innimellom enn å alltid bli undervurdert. Både i forhold til ansvarlighetstrening og i forhold til mestringsfølelse.

[Adrienne]

På enkelte områder så tror jeg kanskje at jeg er det, som f.eks. påkledning. Jeg ganske nøye på at ungene ikke fryser, og egentlig burde jeg nok slippe litt mer taket der, spesielt med storebror. Men når det gjelder klatring, sykling og slikt så er jeg ikke overbeskyttende. Spesielt lillesøster synes at det er aller morsomst når det er skikkelig høyt opp, være seg klatrestativ eller tre, og jeg står i passe avstand og ser på lykken.

[Polyanna]

Vi har definitivt for høyt servicenivå.

Det er ren latskap - det er alltid pes å få dem til å begynne å gjøre noe de ikke har gjort før, og særlig min mann er kjapp med å bare gjøre det for dem. Vi har store ambisjoner om skjerpings nå, men det begynne rå skli ut allerede, etter en liten uke.

[Veronal]

Jeg synes vel egentlig ikke at jeg har fått muligheten til å teste ut hvor overbeskyttende jeg kan være ettersom den unge mannen er rimelig fornuftig og "forsiktig". Han vil ikke være ute alene og han prøver seg ikke på fysisk ting som jeg ikke er sikker på at han mestrer. Jeg kan godt la han gå uten mat, si at han kan spise så mye kake/godteri han vil, si han kan legge seg så sent han vil og la ham gå ut med minimalt m/klær fordi jeg vet at han spiser når han er sulten, at han ikke spiser mye kake/godteri, at han blir trøtt og vil legge seg og fordi han sier fra når han blir kald fordi han ikke liker å fryse.

Ting som jeg synes er fornuftig, mens andre kanskje synes er overbeskyttende er 1) bruk av hjelm, 2) bakovervendt stol fremdeles og 3) den unge mannen får ikke gå i trappen hos svigers alene (bratt, bratt trapp til loftet uten gelender eller rekkverk øverst - dvs. åpent trapphull).

[Tallulah]

Både ja og nei. På noe områder, spesielt fysisk, så ser jeg at vi kunne vært mindre forsiktige på hans vegne, og det har kanskje hemmet han litt. På den andre siden, det er vanskelig å se hva som kom først, hans forsiktighet og litt dårlige motorikk, eller vår påpasselighet.

Vi lar ham klatre så mye han vil i trær, velge selv om han vil ha votter, lue og ullgenser, bruker hjelm kun på sykkel og på isen så jeg tror ikke vi er blant de verste.

Jeg tror uansett det er flere faktorer som spiller inn når det kommer til kriminalitet senere, men ser at mangel på utfordringer (både fysisk og psykisk) kan være en av dem.

[Blå]

Jeg er ikke spesielt overbeskyttende. Men jeg ser at jeg nok har et for stort servicenivå til tider. Dels fordi tiden ofte er knapp og dels fordi jeg synes at det er hyggelig å hjelpe dem og gjøre ting sammen med dem. Jeg har et forbedringspotensiale der og arbeider med det.

[Ole Brumm]

Vil ikke si at jeg er spesielt overbeskyttende, men har sikkert noen blindsoner.
Bilsikring, sykkelhjelm og trafikksikkerhet er viktig, men ikke en del av det jeg ser på som overbeskyttingspotensiale. Men selvfølgelig, det må læres det også, så vi har da noen diskusjoner rundt dette. Senest i går, når størsten ville sitte på kne bakovervendt i (den fremovervendte) bilstolen sin.

Påkledning, styrer de tildels selv, men av enkelhetshensyn så får de en del hjelp.
Klatring, fritt frem så lenge de kommer seg opp selv så er det meste lov. (Dog måtte størsten ha hjelp til å komme seg ned av bjørken i sommer når han klatret opp dit i underbuksen )
Utelek: kan være i hagen alene, også gå til/fra kompiser i nærheten om det er avtalt.
Minsten får krabbe opp og ned trappen alene også og han klatrer opp og ned av tripptrappstolen. Litt knall og fall blir det jo, men det blir det vel uansett. (Han har aldri falt i trappen altså, men det hender han er litt uheldig når han klatrer ned av en stol).

[zeppelin]

Jeg vil tro mange av oss er overbeskyttende hvis man sammenligner med barneoppdragelse-idealet på 50-60-70 tallet?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Jeg vil tro mange av oss er overbeskyttende hvis man sammenligner med barneoppdragelse-idealet på 50-60-70 tallet?

Der har du et poeng.

Jeg overbeskytter vel ikke mer enn det som er vanlig. Førsteklassingen går alene til skolen hver morgen og får leke ute alene på ettermiddagene. Hun er veldig ansvarlig og vet hva hun får lov til og ikke, og er veldig sjelden ulydig. Hvis ikke måtte jeg revurdert flere av de tingene hun får lov til.
Hun er ei guttejente og BOR i trærne på skolen og SFO (det samme gjorde hun i bhg) og er ganske vilter, så det har vært noen skader oppover årene, men heldigvis ingen brudd eller alvorlige skader. Ennå ...

Minsten er så liten enda, får se hvilken type han er etterhvert. Men jeg er nok en mamma som lar barna få endel frihet, samtidig som jeg innerst inne vil bure begge inne til de er 40 for å beskytte dem fra alt vondt.