Kjendiser

[Susse]

Jeg har møtt en god del kjendiser i jobbsammenheng, og det har vært helt uproblematisk. Har derimot kolleger som har gått helt i fistel og blitt ekstremt fnisete.
Det som er mest pinlig for min del er når jeg møter en kjendis og hilser som om det var en gammel perifer bekjent, før jeg noen sekunder senere innser at det faktisk ikke er noen jeg kjenner personlig.

[Teflona]

Wenche Foss hilste på meg da jeg møtte henne på gata. Hallo, kvitret hun. Jeg ble så flau at jeg bare nikket og smilte.
(og det var til meg, for det var bare oss to der )

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Wenche Foss hilste på meg da jeg møtte henne på gata. Hallo, kvitret hun. Jeg ble så flau at jeg bare nikket og smilte.
(og det var til meg, for det var bare oss to der )

Tror hun pleier å gjøre det, for alle kjenner jo henne. Hun hilste og kvitret på meg utenfor Hotell Norge i Bergen for noen år siden.

[Tallulah]

Jeg har møtt ganske mange gjennom jobben, så jeg er vant til det og oppfører meg ikke noe anderledes. Men selvsagt er det et par stykker jeg ville blitt veldig starstruck av. Hadde jeg møtt Dolly Parton hadde jeg blitt litt fnisete og stotrete ja. Og når jeg møtte Nick Cave var jeg litt sånn "værnaturlig!værnaturlig" og snakket sikkert litt i falsett.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg oppfører meg ikke noe annerledes rundt kjendiser og skjønner ikke helt hvorfor man evt skulle gjøre det??

Sånn tenker jeg også. Jeg har ingen problemer med å oppføre meg normalt og være meg selv.

[safran]

Jeg ble forresten veldig nysgjerrig på historien til Misteri. Hit and run med krompen, altså?

[Ami]

Med fare for å høres klysete ut - jeg er sammen med kjendiser hver dag på jobb. Tenker egentlig ikke over at de er det, bortsett fra at de er sårbare for offentligheten hvis de ikke presterer sitt beste. Gjør jeg en dårlig jobb kan det gå ut over dem.

Den eneste gangen jeg har blitt litt starstruck var første gang jeg møtte Jon Almaas. Damn, han er kjekk (x10 IRL).

[Ami]

Oh, ja. En gang til har jeg vært starstruck. Det var den gangen jeg fikk klem av Kong Harald på fest. Han er en skikkelig fin fyr.

[Tallulah]

Jeg har også hatt en hit & run med krompen. Jeg holdt på å dytte ham baklengs ned trappa på headon etter at han tråkket på meg. Moren til venninnen min i USA blir fulstendig fnisete og rar når jeg forteller at jeg har møtt både politikere, prinsesser og prinser på byen opptil flere ganger, og at det er relativt normalt i Oslo. I USA er det fullstendig usannsynlig.

De få gangene jeg sikkert kan bli fnisete og stotrete har det egentlig lite med kjendisstatus å gjøre, men mer med at jeg er så utrolig imponert av dem og det de driver med. Jeg har blitt likedan rundt et par fullstendig ukjente professorer.

[Ami]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De få gangene jeg sikkert kan bli fnisete og stotrete har det egentlig lite med kjendisstatus å gjøre, men mer med at jeg er så utrolig imponert av dem og det de driver med. Jeg har blitt likedan rundt et par fullstendig ukjente professorer.

Helt sant. Jeg har det litt sånn når jeg møter politifolk og lærere, faktisk.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har også hatt en hit & run med krompen. Jeg holdt på å dytte ham baklengs ned trappa på headon etter at han tråkket på meg.

Jeg ser det for meg.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick

De få gangene jeg sikkert kan bli fnisete og stotrete har det egentlig lite med kjendisstatus å gjøre, men mer med at jeg er så utrolig imponert av dem og det de driver med. Jeg har blitt likedan rundt et par fullstendig ukjente professorer.

Eh, der kjenner jeg meg nok litt igjen. Jeg har en egen evne til å få fjortisfølelsen av menn som er ekstremt musikalske, for eksempel. Eller er en god foreleser eller veileder. Eller kjekke politimenn.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har også hatt en hit & run med krompen. Jeg holdt på å dytte ham baklengs ned trappa på headon etter at han tråkket på meg. Moren til venninnen min i USA blir fulstendig fnisete og rar når jeg forteller at jeg har møtt både politikere, prinsesser og prinser på byen opptil flere ganger, og at det er relativt normalt i Oslo. I USA er det fullstendig usannsynlig.

Hehe - jeg har også dulta borti krompen på Headon en gang - i kø for å kjøpe øl. Det var ingen fare for at noen skulle ramle, altså, jeg bare kom til å skumpe borti ham som sto foran meg. Jeg sa unnskyld og så at det var krompen da han snudde seg.

Moren min holdt forøvrig på å kjøre ned gamlekongen på ski i marka. Hun klarte ikke stoppe i bunnen av bakken ned mot Tryvann, datt eller satte seg ned rett før hun kjørte inni beina på en kar. Da hun så opp var det kongen sjøl. Han tok det med et smil, mens hun var aldri så lite flau. Tror ikke hun fikk sagt noe som helst.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

Det blir jo to litt ulike ting. Leger har taushetsplikt.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Det blir jo to litt ulike ting. Leger har taushetsplikt.

Ja, det har nok helt rett i, men det har faktisk lærere også.

Ikke for å være vanskelig altså, men man hilser vel på de man kjenner og kjenner igjen? Mulig det hadde vært litt annerledes med lege-spesialister og sånn da, ser for meg en bestemt profilert puppe-fikser som alle visste gjorde bare det, som strålende hilste på meg og tydelig kjente meg.

[Claire]

Hvis det er en kjendis jeg liker, klarer jeg ikke å la være å smile til han/henne. Hvis det er noen jeg ikke liker, så kikker jeg bare litt ekstra.

Kjenner også en av Norges største kjendiser - han har vært gift med et familiemedlem. Han er såpass liketil at det i grunnen har vært som å skravle med hvem som helst i familieselskaper o.l.

[Magica]

Nei, jeg ville nok oppført meg naturlig tror jeg, men det er klart at jeg hadde blitt litt usikker på hvor mye jeg skulle prate om "kjendisen" til kjendisen. Det blir jo litt rart å ikke nevne det h*n er kjent for etc.

[Che]

*innser at jeg har møtt veldig få kjendiser*

[Ami]

Oh, jeg kom på en kjempeflau episode.

Jeg var på en eller annen fest og opplevde et gledelig gjensyn med en jeg var sikker på jeg kjente godt. Litt sånn "Neimen! Halla! Lenge siden! Hvordan går det? Hva gjør du om dagen?"

Hvorpå det litt uti samtalen demret for meg hvorfor han muligens ble litt vel overrasket. Det var Lars Joakim Ringom, første vinner av norske Big Brother.


Jeg var sikker på at jeg kjente ham fra lenge siden. Folkehøgskole eller noe.

Det hører med til historien at han etterhvert ble like bedugget som jeg var, og lo masse av misforståelsen.

[Storm]

MinaX fram til 20-årsalderen gjorde som Kanne. Få autograf, og gjerne prøve å ta på de også (jeg har tatt på Märtha ). Nå bare smiler jeg bredt og hilser. Sikkert ikke så mye mindre corny nå.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

MinaX fram til 20-årsalderen gjorde som Kanne. Få autograf, og gjerne prøve å ta på de også (jeg har tatt på Märtha ). Nå bare smiler jeg bredt og hilser. Sikkert ikke så mye mindre corny nå.

Kanne har aldri bedt om en autograf i hele sitt liv. Jeg tullet. Jeg prøver selvfølgelig å virke helt uberørt.