Hvilke retter byr dere helt i mot?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, jeg tror det er lurt å være litt obs på at man ikke skal lage en skikkelig negativt betinget reaksjon på mat.

På den andre siden så må jo barna lære seg å spise mat som man ikke er veldig glad i også, man kan ikke bare spise livretten sin. Og så bør de lære å forsyne seg lite om det er noe de ikke er glad i. De skal jo fungere som voksne også, og i et middagsselskap er det jo bare til å spise opp maten sin, kan ikke sitte og si at man ikke "liker maten" da.

Aner en spin-off: Når er det egentlig ok å si "liker ikke"?

Jeg vet at om noen serverte meg hvalbiff så hadde jeg rett og slett ikke fått det ned.

Jeg syns generelt det er bedre med fat man forsyner seg fra, enn ferdige tallerkner. Da hadde jeg jo bare lasset på grønnsaker og saus og latt som ingenting.

Jeg spiser en del sånn "stordriftsrestaurant"-lunsjer i jobben. (Sånne konferanselunsjer). God mat, bevares, men jeg kan rett og slett ikke døtte i meg alt det mat, mye mer enn jeg egentlig blir mett av, så ofte. Så jeg lar ofte potetene ligge igjen, for eksempel.

Det er sikkert uhøflig, men det får så være.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Aner en spin-off: Når er det egentlig ok å si "liker ikke"?

Når jeg ikke liker det. Alltid. Dvs jeg har ikke noe behov for å ytre det, men jeg spiser ikke ting jeg ikke liker. Enkelt og greit.

[Kula]

Hajur er ikke noe jeg ser tilbake på som en god matopplevelse.

Lever, sild, pinnekjøtt og lutefisk er heller ingen høydare. Etter 20 førjulsmiddager med pinnekjøtt og lutefisk har min kjære svigermor ennå ikke skjønt at jeg ikke liker dette, og er like sur hver gang. SMAK da, sier hun, hvert jævla år. Hvor mange ganger må jeg smak liksom. Jeg liker det ikke.

Røkt kolje ja, hrumf. Det var den eneste retten jeg husker mamma måtte lage kun de gangen jeg ikke skulle spise middag hjemme. Hun skjønte det plutselig da jeg kastet opp over hele kjøkkenbordet. FØR vi begynte å spise. Ikke bare smaker det forferdelig. Det luker like ille.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Aner en spin-off: Når er det egentlig ok å si "liker ikke"?

Vi har ikke "lov" til å si "liker ikke". Derimot er det fritt frem for å si "nei, takk". (Men man må smake. Det fikk jeg også beskjed om da den unge mannen insisterte på blodpølse etter en lengre diskusjon om vi kunne spise blod og jeg trumfet med blodpølse og han trumfet med at han ville da det til middag. Jeg prøvde å komme meg unna med at jeg sa "nei, takk" til blodpølse, men jaggu gikk det under et nanosekund før jeg fikk "du må smake, mor!" midt i fleisen. )

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Kan ikke få sagt meg mer enig. Jeg ble tvunget til å alltid spise opp og det førte til at jeg i voksen alder utviklet et nokså anstrengt forhold til mat (spiser opp alt på tallerkenen selv om jeg er stappmett, fortsetter å spise til det er tomt selv om jeg blir dårlig o.l.).

Jeg liker i grunn mye av den maten folk har nevnt i denne tråden, men SILD, der går grensa altså. Det var den ene retten mamma aldri fikk meg til å spise, jeg begynte alltid å spy av det. De grusomme små beina som satte seg fast i halsen, lukten av stekt sild....

[Tuttan]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Enig
Eg klarar ikkje blodpudding, rømmegrøt eller lever.. Blæh

[Malus]

Jeg er ganske alt-etende, men blodpudding og blodpølse står jeg helst over.

[Sitron]

Torsketunger. Min far likte dette meget godt. Jeg måtte sitte fra middag til jeg la meg ved bordet, for jeg klarte ikke spise opp. Kalde slimete klumper som bare vokste i munnen. :grøss:

Kokt kjøtt. :urk:
Og fett i kjøtt som er stekt.

[Lyppa]

Jeg greier ikke å spise lever og innmat, blodig og rått kjøtt av noe slag, ikke fiskehoder og fisketunger. Jeg liker generelt ikke å kunne se på maten hvilket dyr det har vært. Kjøper alltid filéter fremfor kyllig med skrog f.eks.
Jeg kan ikke spise noe jeg ikke leiker. Da spyr jeg.

[Filifjonka]

Jeg har heldigvis aldri blitt tvunget til å spise opp mat jeg ikke likte. Og det er få matretter jeg absolutt ikke klarer å spise. Men rakørret, gravlaks og endel illeluktende (geit)oster kan jeg godt klare meg uten. Og jeg liker ikke veldig blodig kjøtt. Eller majones (det ødelegger alt hvis det er majones/majonesbasert dressing i en sandwich eller salat, sånn at den ikke lar seg fjerne).

Sprøstekte torsketunger er jo vidunderlig godt, da.

[Sitron]

Åh, de feriene vi var oppi nord på besøk hos farfar var et mareritt. Da jeg var liten likte jeg ikke kål. Han hadde kål til hvert jævla måltid. Og samme prinsippet gjaldt borte som hjemme; sitt og spis opp. Fikk forøvrig ikke ta mat selv, min far var visst en tilhenger av å lesse oppå voksen porsjon. Men jeg liker kål nå da, utrolig nok.

[Mauser]

Blomkål. Det er virkelig satans verk.

Lever er heller ingen favoritt, ikke fiskeboller heller.

[GeekyGirrrl]

Jeg er altetende.

Så bare pass deg!

[007]

All blodmat, innmat, viltjøtt og ganske mange sorter fisk. Jeg har aldri smakt verken blodpudding, blodpølse, lever, blekksprut ellet sushi, jeg blir dårlig bare av tanken.

Hel kylling stekt i mikrobølgeovn fra ca 1980. Servert med potet kokt i pose i mikro.

[kokosbolle]

Jeg har ingenting som byr meg i mot som bunner i tvang eller lignende i barndommen heldigvis!

Men det er massevis av mat jeg ikke takler likevel; rakfisk, blodpudding, røkelaks, røket kjøtt generelt +++

[Veronal]

Jeg har problemer med å tilnærme meg med mat som har sugekopper.

[Jessica]

Lever, nyrer, hjerte, penis, blodmat, blekksprut, frosk, skjell, risgrøt... Feit ribbe, mat med mye fett.....medister...sopp

[eka]

Pinnekjøtt og rakefisk er det jeg kommer på i farten. Antakelig noe med lukta å gjøre.