Jeg må finne min motivasjon for å slutte å røyke
Å tenke på kreft og kols og sykdommer man lettere får av å røyke hjelper ikke. Å tenke på at jeg er et dårlig forbilde for sønnen min hjelper kanskje litt, men bare nok til at jeg ikke røyker sammen med han. Ikke nok til at jeg stumper røyken. Å tenke på at jeg har utrolig dårlig økonomi og kan spare veldig mange kroner på å kutte røyken gir meg riktig nok dårlig samvittighet hver gang jeg klager over pengemangel, men motiverer ikke nok. Ingen av de vanlige argumentene gir meg mer lyst til å slutte å røyke. For det er vel litt der det ligger. Jeg koser meg med røyken og vil egentlig ikke slutte. Men jeg vil jo ikke røyke heller...
Nå har jeg ikke røyka siden søndag. Jeg har vært litt sånn småsjuk hele uka og ikke hatt lyst på røyk rett og slett. Og det har ikke vært et tema, jeg har ikke tenkt på det. Jeg har ikke hatt lyst på i det hele tatt. Før nå. Formen begynner å bedre seg, Poden har lagt seg, og vanen tilsier at jeg skal ut på verandaen å ta meg en røyk nå. Men når kroppen har vært 4 dager uten en sigarett og ikke har klaget i det hele tatt, så er det jo bare tull å skulle ta en røyk nå. Dette er jo en gylden anledning til å bare kutte. Og det går bra i kveld og det går bra i morgen. Men så er det helg, og da må jeg altså ha funnet ut hva det er som motiverer meg til å holde meg vekk fra svineriet. 
Når ikke tanken på Poden, eller tanken på at jeg stinker møkk er motivasjon nok, hva kan være det da?
Og jeg koser meg så veldig med røyken. Jeg blir nesten litt trist av å tenke på at jeg nå, ganske ugjennomtenkt, vurderer å slutte.
Vimsen eller Fluke eller noen av dere som holdt ut som røykere lengst; hva gjorde utslaget for dere? Hva fikk dere til å slutte?
__________________
~Maybe it's time to heal~
|