Er det viktig at du er anonym på nett?

[shute]

Ikke kjempeviktig. Jeg sier ingenting her jeg ikke kunne sagt irl, selv om jeg tror jeg fremstår som ganske annerledes på nett enn ellers.

At noen som allerede vet hvem jeg er kan kjenne meg igjen, regner jeg med. Det er helt i orden. Det er neppe helt umulig å finne ut hvem jeg er ved å samle opplysninger herfra heller, og det er forsåvidt greit. Det skal helst være umulig å google meg og finne innlegg herfra.

[Malama]

Det varierer.
Nei, det er ikke superviktig for meg å være anonym, men jeg ønsker likevel ikke å være åpen. Det handler delvis om guttungen, jeg legger ikke bilde av ham på nett, og ikke av meg selv heller, sånnsett. Enkelte steder på nett forsøker jeg å være mer anonym enn andre også. Det handler ikke om at jeg sier noe jeg ikke kan stå for, men at jeg skriver om ting jeg ikke vil andre skal vite likevel. f.eks babyprøving.

Men selv om jeg ikke legger ut bilde og navn, så er det en smal sak å identifisere meg om man virkelig vil, om man går inn for det, følger meg på tvers av ulike forum, via blogger etc, så er det meget åpent hvem jeg er, sånnsett.

[Anne C]

Ikke velidig viktig, men jeg legger ikke ut navn og adresse og sånne ting. At noen kjenner meg igjen bryr jeg meg ikke så mye om.

[nolo]

Jeg er blitt mindre engstelig etter hvert her på FP. Jeg har truffet mange, er venner med ganske mange og syns ikke det er katastrofe om noen skulle finne ut hvem jeg er.

[Toffskij]

Sånn middels. Jeg synes det er greit å være såpass personlig at folk som kjenner meg godt, trolig kjenner meg lett igjen, men prøver å være såpass sparsom med sikre identifikatorer at ikke hvem som helst som har støtt på meg i jobbsammenheng skjønner at det er meg på flekken.

[Esme]

Jeg er også middels, alle som kjenner meg kommer til å kjenne meg igjen med en gang, så jeg er noe sparsom på hva jeg legger ut av informasjon. Ikke bilder eller svært personlig/privat informasjon. Aldri bilder av mannen min, barnet eller meg utenfor personlig blogg.

Samtidig så synes jeg det er helt greit at folk som jeg har møtt RL eller blitt bedre kjent med vet hvem jeg er, man blir jo kjent med nye mennesker i RL også og det er jo ikke sånn da at jeg nekter å oppgi etternavn da liksom.

Jeg er ikke vanskelig å kjenne igjen hvis du snakker med meg i rl vil jeg tro. Men hvis du er forelder i klassen til ungen min så vil du neppe vite at jeg er meg. Det er sånn jeg ønsker at det skal være ihvertfall.

Meningene er de samme, fanesakene også. Nicket muligens litt misvisende.

Det er viktig for meg å ikke være åpen med alt. Det som står i lukkede områder, egen blogg eller m2 for eksempel - det ønsker jeg at er informasjon folk er forsiktige eller hensynsfulle med. Og på meg virker det som om det fungerer noenlunde ok - og danner dermed bakgrunn for at jeg skriver som jeg gjør der jeg gjør.

[Bomull]

Næææh, sånn midt på treet kanskje - stemte det, for jeg har ikke noe problem med å stå inne for det jeg skriver og er ikke redd for å bli gjenkjent i så måte, men jeg har heller ikke noe behov for å buse ut med navn, lokalisering og alt det der sånn helt uten videre!

[Kate]

Jeg skriver ikke om veldig personlige ting, jeg legger ikke ut bilder og navn på barnet mitt, men ellers er jeg ikke veldig anobnym tror jeg.

[safran]

Ja, det er viktig for meg å være så anonym at jeg ikke blir gjenkjent.

[Floksa]

Ikke viktig i den forstand at jeg skriver noe jeg ikke kan stå inne for, men i alle andre fora på nett er jeg ikkeanonym og da var det litt deilig å komme inn her og prøve å holde personlig info på et minimum. Men jeg vet svært godt hvor lett det er å finne ut av hvem folk er. Det krever ikke så mye annet enn tid. Jeg er en habil stalker

[Joika]

Nja.. ikke veldig viktig. Men jeg prøver ikke la bilder etc, bli liggende.

[Libra]

Litt viktig, ikke personlig - i den forstand at det gjør meg ingenting om venner, familie og naboer kjenner meg igjen og kan plassere meg. Det gjør meg ingenting å bli gjenkjent, selv om jeg ikke har noe mål om det.

[Pasta]

Jeg liker anonymiteten, men samtidig hender det jo jeg skriver ting som folk kan kjenne meg igjen på. Legger ikke ut så mye bilder som kan "bevise" at jeg er meg.

[Candy Darling]

Relativt. Jeg har nok vært litt mer slepphendt med opplysninger enn jeg egentlig er komfortabel med, og jeg har ikke noe ønske om at folk jeg kommer i kontakt med gjennom jobben skal skjønne hvem jeg er.

På den annen side er jeg helt ubekymret over at de jeg har sluppet inn i bloggen kjenner meg igjen, så klart.

[Siri]

Både og. Jeg synes ikke det er noen krise om noen vet hvem jeg, men jeg liker å ha en viss oversikt over hvem som vet det. Om jeg gjenkjenner noen synes jeg det er greit å gi et lite hint om det, på samme måte som jeg selv ville likt å bli gjort oppmerksom på det.

[Robyn]

Jeg er ikke så veldig anonym, tror jeg.
Og det gjør at jeg helt naturlig begrenser hva jeg deler av informasjon.

[Siwa]

Skriver ikke noe jeg ikke står for, så det er vel ikke så viktig..
Men legger ikke ut navn, adresse, tlf nr.. Prøver også å unngå å skrive navna på barna her

[Ru]

Jeg er ikke så veldig vanskelig finne om man vil, tror jeg.

Jeg sier ikke noe her jeg ikke kunne sagt IRL, jeg legger ikke ut alt for mye bilder av meg selv eller familien og jeg legger ikke ut detaljerte ferieplanen og adresse.

[Blondie]

Det var viktig for meg. Så fikk vi en alvorlig syk sønn og jeg måtte velge mellom å la være fortelle og forbli anonym, eller øse ut av meg mine tanker og sorger. Det ble det siste og nå kan alle skjønne hvem jeg er. Det er greit det også.