Hvordan bør maten du spiser være laget?

[Floksa]

2. 13.1 Husdyrrom for fjørfe

Se også generelle regler om husdyrrom, punkt 4.11.
Fjørfe skal oppdrettes frittgående og ikke holdes i bur

112.
Bygninger til alt fjørfe skal oppfylle følgende minstekrav: 113

2. nst en tredel av gulvarealet skal være fast (ikke ha spalter eller strekkmetall) og være dekket med strø i form av halm, flis, sand, torv eller annet
3. dyrrom til verpehøner skal en tilstrekkelig stor del av nettogulvarealet, være beregnet på oppsamling av gjødsel, f.eks. under vaglepinnene

c)
husdyrrommene skal ha vaglepinner som i antall og størrelse skal være tilpasset flokkens omfang og fuglenes størrelse, som fastsatt i Liste 6.2.
d)
I husdyrrom til verpehøner skal det være tilgang til verpekasser, se Liste 6.2.
e)
husdyrrommene skal ha inngang- og utgangsåpninger av en størrelse som passer til fuglene, og med en samlet lengde på minst 4 m per 100 m2 av det arealet i huset som fuglene har tilgang til
f)
største flokkstørrelse er: 4800 kyllinger3000 verpehøner 5200 perlehøns
• 4
000 moskusender eller pekingender (hunner)
• 3
200 moskusender eller pekingender (hanner) eller andre ender
• 2
500 kapuner, gjess og kalkuner
g)
det samlede husarealet som brukes til fjørfekjøtt produksjon på en enkelt driftsenhet, skal ikke overstige 1 600 m2
En avdeling i et fjørfehus skal bare inneholde en flokk113. Hvis et fjørfehus deles i flere avdelinger, kan oppdelingen bestå av netting fra gulv til tak. Det er mulig å ha gjennomgående fôringsanlegg og eggtransportbånd.
For verpehøner kan naturlig dagslys suppleres med kunstig belysning for å sikre lys i inntil 16 timer hver dag, forutsatt en sammenhengende hvileperiode om natten uten kunstig lys på minst åtte timer114.
Av hygieniske grunner skal bygningene tømmes for alle fjørfe mellom hvert innsett. I denne perioden skal bygningene og utstyret rengjøres og desinfiseres115.
4.
13.2 Luftegård
Fjørfe skal ha tilgang til en utendørs luftegård når værforholdene tillater det, og skal når det er mulig, ha slik tilgang i minst en tredel av livet sitt. Disse utendørs luftegårdene skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann. Forholdene skal tilrettelegges med overbygget utgang/ly slik at fjørfeet vil gå ut og benytte luftegården, f.eks. med å henge nett (kamuflasjenett) over deler av ut/inngangen. Driftsbeskrivelsen skal omtale tiltak gjort for å venne fjørfeet til å bruke utearealet daglig116.
Vannfugler skal ha tilgang til bekk, elv, vann eller damanlegg når værforholdene tillater det. Arealene må tilrettelegges slik at hygieniske forhold kan sikres, f.eks. ved at damkanter steinsettes el.117
Luftegårdene skal stå ubenyttet i en periode på 3 måneder mellom hvert innsett. Hensikten med å la utearealet ”hvile”, er å gi mulighet for etablering av ny vegetasjon og sanere smitte.

[Pegasus]

Jeg må bare ærlig innrømme at det jeg tenker mest på når noe havner i handlevogna, er om det er sunt eller ikke, om det smaker godt, og ikke minst pris. Jeg aner ikke hvordan arbeidere og dyr har hatt det, før varene havner i butikken.

[Carrera]

Må vel ærlig innrømme at jeg ikke tenker så mye på slike ting. Jeg går i butikken og kjøper det som står på lista mi, og ferdig med det liksom.

Når jeg kjøper egg, så tar jeg de eskene som detstår frittgående høner på. Vet ikke helt hvorfor jeg plutselig ble så bevisst på det, men ser vel kanskje for meg at en frittgående høne lever bedre enn burhøns, og dermed leverer bedre egg også.

Kjøtt og kjøttpålegg kjøper vi stort sett Norsk, men her fordi at vi har funnet våre merker som vi synes er best, og de er tilfeldigvis Norske.

[mammamia]

Vel dette med mat har hatt sine faser. Jeg har til tider vært veldig bevisst på å handle økologisk: VI hadde grønt abbonement på helios til jeg holdt på å spy av rødbeter og kinakål. Vi kjøpte alltid økologisk melk, egg og det vi ellers fant i varehyllene. (Eller dro på friplukk på økologiske gårder) Nå bor vi et sted hvor tilgangen ikke er like stor, men det har kommet seg veldig mye takket være coop. Men vi har også blitt en større familie med store barn. Nå går det mye mer mat, f.eks over 10 liter melk og juce i uka. Vi har et matbudsjett på over 8000 i måneden og nå tenker jeg mer pris enn det jeg gjorde før. Men ett prinsipp er blitt en vane vi spsier mer fisk enn kjøtt og det vil jeg holde på!

[ullmor]

Å være bevisst forbruker er krevende. Jeg har krevende nok hverdag fra før og det som teller for meg er billig kvalitetsmat som er lett tilgjengelig, dessuten førsøker jeg å unngå mat med tilsetningsstoffer. Jeg kjøper økologisk når det passer seg, men det er ikke noe jeg må ha. Jeg er ikke imot lavere priser på økologisk mat eller kortreist mat, men det er ikke nok fokus på det i matbutikken til at jeg enkelt plukker med meg disse varene.

Helst skal varene ha lite emballasje og være produsert på en miljøvennlig måte også, det er mange hensyn å ta dersom man skal gjøre mest mulig for miljø, mennesker og dyr. Det er et helt studium å bli en god forbruker.

[Pepper Lemon]

Men ingen av de grafene sier noe om hvordan våre priser er i forhold til andre land. Det er jeg nysgjerrig på. Det eneste vi finner er utvikling i priser innenlands. Det sier jo ikke noe om prisnivået landene imellom.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Men ingen av de grafene sier noe om hvordan våre priser er i forhold til andre land. Det er jeg nysgjerrig på. Det eneste vi finner er utvikling i priser innenlands. Det sier jo ikke noe om prisnivået landene imellom.

Det er riktignok ikke noen langtidsgraf.



Eller er det dette du tenkte på?

Sitat:

Kjøpekraftsundersøkelsen fra 2006 viser at Norge hadde 58 prosent høyere matvarepriser enn gjennomsnittet i EU, mens Danmark og Sveits lå 42 prosent over snittet.

Akkurat dette ser en hel del om lønnsnivået i Norge...........
Vi har altså matpriser som er 58% høyere enn EU og bruker 12% av lønna vår på mat... Skal se hva den jevne EU borger bruker på mat, i % av lønna.

Kilde ssb.no

[ingling]

Vi abonnerer på økologiske grønnsaker og spiser mer fisk, fjærkre og vegetarisk enn rødt kjøtt. Jeg prøver å bruke all maten og ikke kaste, men der kan jeg absolutt bli flinkere - og samboeren min også. Jeg har matintoleranser som ikke er godkjent av NAV, så mat er en stor del av utgiftene våre, men vi prøver å handle så bevisst som mulig og lager all mat fra bunnen av.

[Floksa]

[Floksa]

Dette kanskje?

Lavt totalforbruk og høy andel til mat

I EU sett under ett (EU27) hadde en gjennomsnittshusholdning i 2005 en tredel (33,1 prosent) av forbruket sitt plassert i boutgifter, slik som bolig, lys og brensel sammen med møbler og husholdningsartikler (se tabell 1). Noe under en femdel gikk til mat og alkoholfri drikke (16,9 prosent). Til sammen utgjør dette halvparten av det totale forbruket for en gjennomsnittlig EU-husholdning.
Den andre halvparten av forbruket gikk mest til transport (11,9 prosent), så kultur og fritid (8,4 prosent), klær og sko (5,7 prosent), restaurant- og hotelltjenester (5,3 prosent), helseutgifter (3,4 prosent), post og teletjenester (3,3 prosent), utdanning (1,0 prosent) og andre varer og tjenester (8,7 prosent).
Forbrukets fordeling på varer og tjenester er ganske forskjellig mellom de enkelte landene i EU (se tabell 1).
Det er vanlig at en prosentvis mindre andel av forbruket går til mat med økende inntekt og materiell velstand. Jo høyere forbruk, jo lavere andel til mat. For eksempel kan vi se at mens gjennomsnittshusholdningen i Romania har 44 og Bulgaria 32 prosent av forbruket som går til mat, er andelen i Luxembourg og Storbritannia på under 10 prosent (9,3 og 9,9 prosent), mens Norge ligger på 11,7.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Dette er bare en indeks, som viser hvordan landenes priser har endret seg, og ikke hvor høye eller lave de er. Her er alle priser justert til en referanseverdi, her 100, og viser veksten. Altså har norske priser ikke vokst like mye som svenske. Det sier mer om inflasjon for eksempel, enn prisnivåer.

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Akkurat dette ser en hel del om lønnsnivået i Norge...........
Vi har altså matpriser som er 58% høyere enn EU og bruker 12% av lønna vår på mat... Skal se hva den jevne EU borger bruker på mat, i % av lønna.

Dette sier med andre ord noe om vi har dyr eller billig mat. Vi har dyr mat. Ser det her ut som.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Dette er bare en indeks, som viser hvordan landenes priser har endret seg, og ikke hvor høye eller lave de er. Her er alle priser justert til en referanseverdi, her 100, og viser veksten. Altså har norske priser ikke vokst like mye som svenske. Det sier mer om inflasjon for eksempel, enn prisnivåer.



Dette sier med andre ord noe om vi har dyr eller billig mat. Vi har dyr mat. Ser det her ut som.

Ja, visst du sammeningner krone mot krone med mat i EU så er den 58% dyrere. Det er et høyt tall. Men det går faktisk ikke ann bare sammeningne matprisen, det MÅ settes i sammenheng med lønnsnivå, da lønnsnivået er en av grunnen til den høye matprisen. Det er kun 4 land i Europa som har billiegere mat enn oss. Det betyr sånn røfflig at vi tjener 58% mer enn EU.( akkurat det stemmer ikke helt, for vi ligger på 10 plass ( var det vel) i kjøpekraft).
Matpriser kan og må ALDRI sammenlignes uten at lønnsnivå også er med.

At økologiske gullrøtter har lik pris i Sverige betyr bare at enten tjener butikkleddet rått på konvensjonelle gullrøtter, at økologiske gullrøtter i Sverige subsidieres kraftig (via EU) eller at bonden som produserte dem går med klekkerlig tap. Sannsynligvis en kombinasjon av alle 3. Det ER dyrere å produsere økologisk og det bør gjennspeiles i prisen.

Jeg skjønner ikke statistikker. Jeg er visst ikke alene.

[Dragen]

Jeg vil gjerne at Knerten skal lage maten min.