Hvordan bør maten du spiser være laget?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Har du sjekka lønna i SVerige?
Norsk mat er ikke dyr!

Det er en påstand jeg godt kunne tenke meg å se dokumentert. Ikke fordi jeg tror det motsatte av deg, for jeg vet ikke. Men jeg kunne godt tenke meg å se hvor stor andel av disponibel inntekt vi bruker på mat i Norge i forhold til andre land. Har du noe å vise til av statistikker e.l.?

Jeg husker jeg leste et intervju i DN av ICAs nye adm dir, som kom fra Portugal. Han sa at han ble overrasket over å se hvor fokusert nordmenn er på å kjøpe mat fra billigste butikk. I andre land, mente han, var folk ikke så opptatt av lavpriskjedene, det var ansett som kjipt og lite delikat. Jeg lurer på om vi gjør det slik i Norge fordi maten er såpass dyr at vi må det. Og ikke fordi vi er grå og kjedelige. (Det er i hvert fall lov å håpe at vi ikke er det.)

Det der er interessant, Monsoon.
Det jeg ofte legger merke til er den ekstreme forskjellen i pris. En hel indrefilet koster 250 kroner kiloen på rema. På Ultra koster det hva? Det dobbelte omtrent?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

I andre land, mente han, var folk ikke så opptatt av lavpriskjedene, det var ansett som kjipt og lite delikat. Jeg lurer på om vi gjør det slik i Norge fordi maten er såpass dyr at vi må det. Og ikke fordi vi er grå og kjedelige. (Det er i hvert fall lov å håpe at vi ikke er det.)

Vi er dessverre ganske kjipe. Vi bruker lite på mat i Norge i forhold til svært mange land, og mat er veldig billig i Norge (i forhold til folks inntekt).

Jeg skal se om jeg klarer å hoste opp skikkelige kilder på dette i løpet av dagen. Sist jeg hørte om disse tallene var på radio, så det er en stund siden jeg har sett dem på trykk.

[Teofelia]

Her er det første jeg fant. Det er fra SSB (2004) og viser at vi bruker stadig mindre på mat. Jeg leter etter sammenligninger med andre land fremdeles:

Opprinnelig lagt inn av Samfunnsspeilet nr. 4, 2004

Utgiftsandelen til mat synker stadig
Utgiftene til mat, alkoholholdige drikker og tobakk, bolig og reiser og transport har i lang tid vært de største utgiftspostene på husholdningenes budsjett. Til sammen utgjør disse postene omkring 60 prosent av de totale utgiftene.
Den relative fordelingen av disse utgiftene har imidlertid forandret seg i løpet av årene. Selv om det har vært brudd i statistikken kan vi si noe om den generelle utviklingen i forbruket. En markant tendens er at utgiftsandelen som blir brukt på matvarer, har vært synkende. Reduksjonen i matvarenes utgiftsandel er et uttrykk for den velstandsutviklingen som har funnet sted i perioden. Det er en vanlig erfaring at det brukes prosentvis mindre andel av inntekten på matvarer jo høyere inntekten blir. I 1958 brukte gjennomsnittshusholdningen nær 40 prosent av utgiftene til mat. På begynnelsen av 1980-tallet gikk omkring 20 prosent av utgiftene til mat, mens den ved rundingen av 2000-tallet brukte under 12 prosent.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Her er det første jeg fant. Det er fra SSB (2004) og viser at vi bruker stadig mindre på mat. Jeg leter etter sammenligninger med andre land fremdeles:

Hm. Men den statistikken sier bare at vi er rikere. Altså at vi ikke øker matbudsjettet i samme forhold som inntekten øker. Og det er jo naturlig. Vi får mer penger til overs til andre ting.

Jeg skal lete litt inne hos SSB jeg også.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hm. Men den statistikken sier bare at vi er rikere. Altså at vi ikke øker matbudsjettet i samme forhold som inntekten øker. Og det er jo naturlig. Vi får mer penger til overs til andre ting.

Ja, altså, jeg mente ikke å argumentere for at mat har blitt billigere i seg selv, men nettopp at vi bruker mindre av nettoinntekten på mat enn tidligere (og enn mange andre land).

[Dixie Diner]

Jeg prøver å tenke over det, og jeg var vegetarianer i 6 år fordi jeg mente det var uetisk å spise kjøtt. Nå spiser jeg kjøtt, men ikke med særlig god samvittighet. Jeg mener mennesker er kjøttetere, men det er slakterinæringen jeg synes er grusom.
Egg spiser vi så mye av at vi ikke har råd til å kjøpe bare økologiske, det går 40-50 egg i uka her altså ...
All norsk mat er jo ikke dyr, men jeg synes feks. endel oster og kjøttvarer har ganske kjipe priser. Heldigvis kjøper svigers ofte med seg masse parmacotto-skinke og parmesan til oss hver gang de er i Italia. Nå kommer de hjem om en uke med masse varer til oss, gleder meg.

[him]

Jeg er også overrasket over at det er lite engasjement på slike ting. Det finnes ikke tvil om at kortreist mat er viktig i forhold til miljø. (Appelsinene i juicen ror nok ikke over dammen av seg selv, akkurat ...). Mitt personlige inntrykk er at mat er noe folk forholder seg personlig til: De vurderer ut fra pris, smak, tilgjengelighet i butikk, helse etc. Og mye mindre i et miljømessig eller etisk perspektiv. Når det er sagt så er jeg ikke spesielt etisk eller miljømessig selv. Jeg opplever det som utrolig mye mer komplisert med miljø kontra mat enn miljø kontra bil. Jeg skal ikke hevde at jeg er verdens beste miljøbilist, men jeg kan/skjønner prinsippene. (Jeg tror at om ikke så lenge vil typisk det der "miljø-fotavtrykket" eller noe tilsvarende bli brukt i varemerking)

[Crimina]

Jeg må ærlig innrømme at jeg tenker lite på dette når jeg handler. Jeg handler ofte billig mat, og har ikke økonomi til å holde meg til kun økologisk mat. Jeg vet at ikke all økologisk er like dyrt, men...

Jeg vet jeg burde engasjert meg mer, men jeg har på en måte så mye å tenke på akkurat nå, altså nå i denne perioden av mitt liv. Jeg vet det er en dum unnskyld, og om alle skulle vært som meg, så ville det sikkert ikke vært godt her på jorda.

Jeg har i perioder unngått Nestle bl.a. Da det var mye styr rundt dette merket. Men nå mer enn det har jeg ikke engasjert meg egentlig. Jeg spiser generelt sett lite kjøtt. Det blir mer kylling og kalkunkjøtt.

Så konklusjonen er at jeg godt kan lære mer om dette og forandre meg og engasjere meg mer.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg tror du nærmer deg noe der. Jeg tror ikke du på grunnlag av oppslutningen i denne tråden kan trekke noen konklusjon om engasjementet på den jevne FP-bruker. Kanskje du får bedre oppslutning om du snevrer inn temaet og/eller konkretiserer litt mer i stedet for å legge ut mange stikkord og håpe på at noen har lyst til å mene noe.

Skal vi se om jeg greier å forklare bedre hva jeg mener.
Enkleste er jo å bruke mine prinsipper som eksempel.
Jeg handler ikke og spiser ikke gurmet kalv, ikke i Norge og ikke i utlandet.
Kalvekjøtt kan jeg godt spise, som i kjøtt fra et ungt dyr, men ikke kalvekjøtt som er lyst og mørt og dermed innehar de kvaliteter kalvekjøtt "skal" ha. Jeg synes måten dette kjøtte framstilles på er så lite i tråd med mine verdier at det vil jeg ikke støtte.
Jeg prøver å velge lokal mat, egg fra frittgående høner er det eneste som kjøpes. Jeg er lite opptatt av at det skal være økologisk. Jeg styrer unna butikkenes egene merkevarer, på mat. Jeg velger norskprodusert forran utenlandsk. Og skal jeg kjøpe importert kjøtt (ass if ) blir det fra Botswana, heller enn fra Brasil. Jeg skulle ønske vi visste mer om hvordan bedriftene behandler sine ansatte. Jeg bryr meg med andre ord ganske mye om hva som havner i handlekorga. Også om pris.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Hm. Men den statistikken sier bare at vi er rikere. Altså at vi ikke øker matbudsjettet i samme forhold som inntekten øker. Og det er jo naturlig. Vi får mer penger til overs til andre ting.

Jeg skal lete litt inne hos SSB jeg også.

Altså, matprisene har ikke "gått ned" nei, men lønna har økt, uten at prisen på mat har økt.

Av de 12 % brukes forresten bare 5 % på norskprodusert mat.

Jeg har tallene, skal se om jeg finner dem igjen

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg handler ikke og spiser ikke gurmet kalv, ikke i Norge og ikke i utlandet.
Kalvekjøtt kan jeg godt spise, som i kjøtt fra et ungt dyr, men ikke kalvekjøtt som er lyst og mørt og dermed innehar de kvaliteter kalvekjøtt "skal" ha. Jeg synes måten dette kjøtte framstilles på er så lite i tråd med mine verdier at det vil jeg ikke støtte.

Hva mener du? Lever kua og oksen i synd.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hva mener du? Lever kua og oksen i synd.

Hehe!
Nei, blekt kalvekjøtt kommer at at kalven utvikler anemi.
Jeg skal spare dere for detaljene, men tro meg, det er ikke pent.

[Floksa]

Også denne da

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

egg fra frittgående høner er det eneste som kjøpes. Jeg er lite opptatt av at det skal være økologisk.

Men er det ikke sånn at egg fra frittgående høner stort sett bare betyr at de har litt større bur, mens økologiske egg er fra helt frittgående høner? Jeg leste det i et landbruksmagasin en gang, forbrukere følte seg lurt osv.

Jeg kommer forresten aldri noensinne til å røre gåselever.

[Inagh]

Bare maten er stekt, kokt eller til nød røkt, så eter jeg den - ja så framt det ikke innebærer innvoller eller blodmat av noe slag.

[Tallulah]

Jeg tenker lite på pris. Jeg syns rettferdig handel er viktigere enn kortreist mat, og velger økologisk når jeg kan. Kjøtt og dyreprodukter liker jeg at er vilt og/eller økologisk.

Jeg tror for øvrig vi er i ferd med å få et skifte, hvor det ikke lenger er sterkt engasjement som bestemmer om man kjøper first price eller øko, det begynner rett og slett å bli "vanlig" å tenke økologisk og kortreist. Neste steg er mer tanke på rettferdig handel og bærekraftig virksomhet i utviklingsland.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men er det ikke sånn at egg fra frittgående høner stort sett bare betyr at de har litt større bur, mens økologiske egg er fra helt frittgående høner? Jeg leste det i et landbruksmagasin en gang, forbrukere følte seg lurt osv.

Jeg kommer forresten aldri noensinne til å røre gåselever.

Altså, frittgående høner er nok ikke lykkelig, fri sjeler tatt vare på ned til individnivå nei. Optimalt hadde vært egg fra små hobbybaserte leverandører der hønene fikk gå fritt i en tilpasset flokk og med mulighet for å være ute. Frittgående høner suger, men bur høner suger enda mer.

Driver å søker meg fram for å finne lovteksten.

[Floksa]

Dette sier forskriften:
( de økologiske kravene kommer de også)

§ 25. Krav til løsdrisftssystemer
Verpehøns i løsdrift skal ha:
1.maksimum ni dyr pr. m2 bruksareal som er tilgjengelig for dyra. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm og frihøyden skal være minst 45 cm. Gulvhellingen skal være mindre enn 14%, 2.minst et enkeltrede for hver syvende verpehøne. Hvis det nyttes fellesreder, skal det være minst 1 m2 redeplass pr. 120 høner, 3.vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne. Alle hønene skal kunne vagle seg samtidig. Vaglen skal ikke være anbrakt over strøområdet, og den vannrette avstanden mellom vaglene skal være minst 30 cm og mellom sittepinnen og veggen minst 20 cm, 4.et areal med strø på minst 1/3 av gulvarealet og minst 250 cm2 pr. høne, 5.avlang fôrtro med minimum 10 cm troplass pr. høne eller rund fôrtro med minimum 4 cm troplass pr. høne, 6.drikkerenner med minimum 2,5 cm troplass pr. høne eller rundt drikkekar med minimum 1 cm troplass pr. høne. Hvis det anvendes vannipler eller drikkekopper, skal det være minst en drikkekopp eller vannippel pr. tiende høne, 7.underlag i bingene som er slik utformet at det gir tilstrekkelig støtte for alle de fremadrettede klørne på hver fot.
§ 26. Krav til aviarier
I produksjonssystemer hvor verpehøns kan bevege seg fritt mellom etasjer (aviarier) skal i tillegg til § 25, følgende gjelde:
1.det skal være maksimum fire etasjer over hverandre, 2.frihøyden mellom etasjene skal være minst 45 cm, 3.fôrings- og drikkeanleggene skal være fordelt slik at alle hønene har lik adgang, 4.etasjene skal være innrettet slik at ekskrementer ikke faller gjennom til underliggende etasjer, 5.det skal være mulig å føre forsvarlig tilsyn med alle dyra.
§ 27. Krav til utearealer
Hvis verpehøns har adgang til uteareal skal:
1.utearealene avpasses etter dyretetthet og jordsmonn for å forebygge smitteoverføring og sykdom, 2.det være flere utgangsåpninger som er minst 35 cm høye og 40 cm brede som gir adgang til uteareal, og som utgjør minst 2 meter i bredden pr. 1.000 høns. Utgangsåpningene skal være fordelt over hele fjørferommets lengde, 3.utearealene være forsynt med ly for vær og vind og være beskyttet mot rovdyr og skadedyr.
§ 28. Krav til tradisjonelle bur
Hver enkelt burrekke skal være merket med mål på burrommene (høyde, dybde, bredde og cm2 golvflate), helling på golvet i burene, fabrikasjonsår og produsentnavn.
Burrekkene skal ikke ha flere enn 3 etasjer. Avstanden mellom golvnivå og laveste punkt i nederste burrom skal være minst 25 cm. Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m3 romvolum.
Det skal ikke være flere enn 3 dyr i hvert bur.
Bur for ett dyr (enkeltbur) skal ha minst 1.050 cm2 golvflate og for flere dyr minst 700 cm2 golvflate pr. dyr. Burene skal være minst 42 cm høye, minst 35 cm dype (målt fra frontgitter) og ikke ha flere enn to tette sider.
Netting og annet materiale i bur skal være av hensiktsmessig utforming og kvalitet. Dersom det brukes netting i golv, skal tykkelsen på tråden være minst 2 mm. Golvet skal ikke helle mer enn 12% (6,8°).
Bur for flere dyr skal være dimensjonert og innrettet slik at alle dyra kan ete samtidig. Troplassen pr. dyr skal være minst 15 cm.
Vanningsanlegg skal være dimensjonert og innrettet slik at dyra til enhver tid er sikret friskt vann i tilstrekkelig mengde. Drikkestedene skal være plassert slik at dyra får naturlig drikkestilling. Dersom det brukes drikkenipler eller -kopper, skal dyra ha adgang til minst to drikkesteder, også i enkeltbur. Det skal være lett å kontrollere at niplene/koppene virker. Dersom det brukes vannrenne, skal denne ha samme lengde som fôrtroa.
Det er forbudt å bruke bevegelige fôr- og/eller vanningstro (« kafeteria-system »).
Fra 1. januar 2003 skal det være klosliper i burene. Fra samme dato er det ikke lenger tillatt å ta i bruk nye tradisjonelle bur. Fra 1. januar 2012 er det forbudt å holde verpehøns i tradisjonelle bur.
§ 29. Krav til innredede bur
Verpehøner i innredede bur skal ha:
1.minst 850 cm2 burareal pr. dyr, herav minst 675 cm2 bruksareal. Bruksarealet skal ha en bredde på minst 30 cm, en høyde på minst 45 cm og en helning på maks 14%. Utenfor bruksarealet skal høyden være minst 20 cm. Hvert bur skal ha et samlet areal på minst 2.000 cm2 , 2.tilgang på rede. Antall reder og størrelsen på redet skal tilpasses flokkstørrelsen, 4.vagle hvor det er beregnet minst 15 cm til hver høne, 5.tilgang på strøbad som stimulerer til å hakke, skrape og sandbade. Antall strøbad og størrelsen på strøbadet skal tilpasses flokkstørrelsen. Strøbadet skal være tilgjengelig i størst mulig del av lysdagen, og minimum 9 timer av lysdagen, 6.fôrtro som kan nyttes uten hindringer. Lengden skal være minst 12 cm pr. høne, 7.passende drikkesystem som svarer til gruppens størrelse, 8.klosliper som er tilgjengelig for dyra og som skal skiftes ut når effekten er liten, 9.Det skal ikke være flere enn 5,5 dyr pr. m3 romvolum.
Haner skal ikke holdes i bur som er for lave til at dyra kan utføre parring uten risiko for skade.
For å lette inspeksjon, stell, innsetting og uttak av dyr, skal det være en gang på minst 90 cm mellom burrekkene, og det skal være minst 35 cm mellom bygningens gulv og burene i de nederste etasjene.

[Floksa]

2. 13.1 Husdyrrom for fjørfe

Se også generelle regler om husdyrrom, punkt 4.11.
Fjørfe skal oppdrettes frittgående og ikke holdes i bur

112.
Bygninger til alt fjørfe skal oppfylle følgende minstekrav: 113

2. nst en tredel av gulvarealet skal være fast (ikke ha spalter eller strekkmetall) og være dekket med strø i form av halm, flis, sand, torv eller annet
3. dyrrom til verpehøner skal en tilstrekkelig stor del av nettogulvarealet, være beregnet på oppsamling av gjødsel, f.eks. under vaglepinnene

c)
husdyrrommene skal ha vaglepinner som i antall og størrelse skal være tilpasset flokkens omfang og fuglenes størrelse, som fastsatt i Liste 6.2.
d)
I husdyrrom til verpehøner skal det være tilgang til verpekasser, se Liste 6.2.
e)
husdyrrommene skal ha inngang- og utgangsåpninger av en størrelse som passer til fuglene, og med en samlet lengde på minst 4 m per 100 m2 av det arealet i huset som fuglene har tilgang til
f)
største flokkstørrelse er: 4800 kyllinger3000 verpehøner 5200 perlehøns
• 4
000 moskusender eller pekingender (hunner)
• 3
200 moskusender eller pekingender (hanner) eller andre ender
• 2
500 kapuner, gjess og kalkuner
g)
det samlede husarealet som brukes til fjørfekjøtt produksjon på en enkelt driftsenhet, skal ikke overstige 1 600 m2
En avdeling i et fjørfehus skal bare inneholde en flokk113. Hvis et fjørfehus deles i flere avdelinger, kan oppdelingen bestå av netting fra gulv til tak. Det er mulig å ha gjennomgående fôringsanlegg og eggtransportbånd.
For verpehøner kan naturlig dagslys suppleres med kunstig belysning for å sikre lys i inntil 16 timer hver dag, forutsatt en sammenhengende hvileperiode om natten uten kunstig lys på minst åtte timer114.
Av hygieniske grunner skal bygningene tømmes for alle fjørfe mellom hvert innsett. I denne perioden skal bygningene og utstyret rengjøres og desinfiseres115.
4.
13.2 Luftegård
Fjørfe skal ha tilgang til en utendørs luftegård når værforholdene tillater det, og skal når det er mulig, ha slik tilgang i minst en tredel av livet sitt. Disse utendørs luftegårdene skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann. Forholdene skal tilrettelegges med overbygget utgang/ly slik at fjørfeet vil gå ut og benytte luftegården, f.eks. med å henge nett (kamuflasjenett) over deler av ut/inngangen. Driftsbeskrivelsen skal omtale tiltak gjort for å venne fjørfeet til å bruke utearealet daglig116.
Vannfugler skal ha tilgang til bekk, elv, vann eller damanlegg når værforholdene tillater det. Arealene må tilrettelegges slik at hygieniske forhold kan sikres, f.eks. ved at damkanter steinsettes el.117
Luftegårdene skal stå ubenyttet i en periode på 3 måneder mellom hvert innsett. Hensikten med å la utearealet ”hvile”, er å gi mulighet for etablering av ny vegetasjon og sanere smitte.