Er det så enkelt?

[Crimina]

Jeg har aldri vært i en sånn situasjon jeg heller.

Jeg hadde nok ikke gjort det for hvem som helst. Men jeg hadde gjort hva som helst for barna mine.

Jeg har ikke donorkort, og jeg har ikke tatt stilling til om de kan plukke ut det de vil om jeg skulle dø i ung alder. Jeg har heller ikke tatt stilling til om barna mine kan brukes som donor om noe skulle skje. Om de eldste selv ønsker å få seg donorkort, så skal de selvsagt få det.

Det er veldig fy fy å si at man ikke står som donor. Men jeg har bare ikke kommet dit enda. Og jeg ser jo at det lyser fordommer lang vei mot slike som meg. Jeg sier ikke at jeg ikke vil eller kan, men jeg har bare ikke tatt stilling til det enda. Det ssnakkes jo mye om at både det ene og det andre må respekteres.

Men for alt jeg vet, så kan det godt være jeg hadde sagt ja, OM ene barnet mitt ble holdt kunstig i live, og jeg fikk beskjed av legen at et annet barn trengte et hjerte. Da kan det godt være jeg hadde sagt ja. Det samme om jeg hadde blitt spurt etter en bilulykke.

Løpet er jo aldri kjørt sånn sett, selv om man ikke har donorkort på seg. Men det gjør nok arbeidet lettere OM noe skulle skje.

Og nei, jeg ser ikke på det som noe selvfølge at jeg skal motta noen organer av andre om jeg skulle bli syk.

Men å ofre et organ, mens jeg enda lever, det ville jeg hatt litt problemer med. Det tror jeg at jeg kun ville gjort for barna mine, siden de er dem som står meg mest nær. Jeg tror nesten jeg ville ofret livet mitt for dem. Resten av familien står meg ikke så nær, og jeg ville nok hatt problemer med å ofre et organ til noen som ikke betyr så mye. Sikkert fordi jeg er litt pyse, redd for smerte og operasjoner.

Jeg kunne nok klart å gitt blod, eller beinmarg til andre, men det blir vel annerledes. Dette går man vel ikke tom for. Men jeg vet at blodet mitt er uaktuelt å bruke akkurat nå. Så derfor er jeg ikke blodgiver heller.

[emm]

Det er ikke vanskelig å forestille seg at for barna mine ville jeg gitt hva som helst av meg selv.

Jeg ville ikke løpt unødig risiko for perifer familie, av hensyn til mine egne nærmeste. Men jeg vet ikke hvor stor risk det er ved slike donasjoner? Det er vel lite sannsynlig at legene ville foreslått noe med stor risk for den friske.

Jeg vil også donere bort det som kan brukes hvis jeg likevel skulle dø, i teorien kan jo da hvem som helst få disse organene.

Smerte, sykehus, rekonvalesens osv er jeg ikke redd for, så det ville ikke stoppet meg.

[Kate]

Jeg hadde gitt en nyre til barnet mitt når som helst, men ikke for noen andre.