Hemmeligheter i parforhold

[Skilpadda]

Man forteller det hvis man har lyst - for eksempel fordi man selv synes det er morsomt, og regner med at mannen også vil synes det, eller fordi man synes det er teit eller creepy, og har lyst til å dele denne oppfatningen. Hvis man derimot ikke har lyst, forteller man det ikke.

Jeg kunne latt være å fortelle noe om et sjekkeforsøk fordi jeg syntes situasjonen var pinlig på "sjekkerens" vegne, og fordi jeg ikke ville røpe overfor mannen min hvor teit denne personen hadde vært. Jeg kan ikke gå med på at det skal kunne regnes som "svik" fra min side å ikke fortelle om hva en helt annen person har gjort, helt ubedt og uprovosert.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Man forteller det hvis man har lyst - for eksempel fordi man selv synes det er morsomt, og regner med at mannen også vil synes det, eller fordi man synes det er teit eller creepy, og har lyst til å dele denne oppfatningen. Hvis man derimot ikke har lyst, forteller man det ikke.

I see.

Men. Hva om man selv tenker "no big deal" om kommentaren, og glemmer den, og så har en annen nabo, sladrete fru Pedersen i tredje, hørt hva denne mannen sa om din eminente bakdel, og forteller det til mannen din over en kaffekopp ved pelargoniebedet. Hva da? Da virker det jo som om man har prøvd å skjule noe.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

I see.

Men. Hva om man selv tenker "no big deal" om kommentaren, og glemmer den, og så har en annen nabo, sladrete fru Pedersen i tredje, hørt hva denne mannen sa om din eminente bakdel, og forteller det til mannen din over en kaffekopp ved pelargoniebedet. Hva da? Da virker det jo som om man har prøvd å skjule noe.

Hvis mannen min i dette scenariet skulle komme og si til meg at fru Pedersen sa at nabo X hadde sagt, osv., så ville jeg vel da bare sagt "ja, det stemmer, det sa han". Tenker jeg. Jeg kan ikke forestille meg at han ville spurt hvorfor jeg ikke allerede hadde fortalt det, men om han gjorde det, antar jeg jeg ville sagt at jeg gikk ut fra at han allerede kjente til min eminente bakdel og ikke trengte å få seg det fortalt fra utenforstående, eller noe sånt. Du kjenner da mannen min, aC, du tror da ikke dette ville vært et problem?

[Pappalille]

Hadde naboen sagt til meg at rumpa mi var fin hadde jeg helt klart fortalt det til mannen min. Han må jo få litt latter og glede inn i livet sitt han óg. Og så hadde jeg ringt noen for å få hodet til naboen sjekket. Tror jeg. Burde jeg det?

Det er nok et spørsmål for en annen tråd kjenner jeg. "Bør du ring bæ-bu-bilen om naboen din helt klart har tørna, eller overlater du det til naboens familie/nære og kjære?"

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er naboen kjekk, da?

Han til venstre. Ikke han til høyre. Sa hun, og håper at hun er så anonym som hun tror hun er..

[Maverick]

Mannen din er jo et unikum! Men jeg kjenner mange andre menn også.

Øh. Det kom feil ut.

Anyhow, dette er sikkert opplagt for alle, ja? Men en sånn ting som jeg virkelig ikke helt har skjønt hvordan egentlig bør være i praksis, hvilket fører til at når jeg er i sånne situasjoner hvor noen har hørt noen har sagt noe som sikkert har betydd noe og sjærsten hører det og spør helt uskyldig, vel, da ender jeg opp som en idiotisk, rødmende, bortforklarende tullebukk som ser usedvanlig skyldig ut. Høh.

:note-to-self, ring Skilpadda neste gang:

Og en fantastisk avsporing, ikke minst. "Naboens stussbeundring - what to do?" Sorry, Pappalille.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mannen din er jo et unikum! Men jeg kjenner mange andre menn også.

Øh. Det kom feil ut.

Anyhow, dette er sikkert opplagt for alle, ja? Men en sånn ting som jeg virkelig ikke helt har skjønt hvordan egentlig bør være i praksis, hvilket fører til at når jeg er i sånne situasjoner hvor noen har hørt noen har sagt noe som sikkert har betydd noe og sjærsten hører det og spør helt uskyldig, vel, da ender jeg opp som en idiotisk, rødmende, bortforklarende tullebukk som ser usedvanlig skyldig ut. Høh.

:note-to-self, ring Skilpadda neste gang:

Og en fantastisk avsporing, ikke minst. "Naboens stussbeundring - what to do?" Sorry, Pappalille.

Har vært der du er og har endt opp der Skilpadda er. Etter mitt syn og etter de jeg omgir meg med er Skilpaddas variant normalen.

[Skilpadda]

Jeg tror noen hver egentlig kan bli litt satt ut av at folk (f.eks. naboer) plutselig oppfører seg helt uventet urimelig, og at man kan komme til å føle seg ansvarlig for reaksjoner som man i virkeligheten slett ikke har noe ansvar for, aC. Så jeg tror på ingen måte du er dum eller rar som reagerer sånn som du beskriver det.

Og selv om jeg har svart veldig sleivete her, så ligger det litt seriøsitet i det også - det er viktig å innse at noen ting ikke egentlig er viktige, liksom. At hva en tilfeldig nabo finner på å si hverken er ditt ansvar eller partnerens sak, og at det i bunn og grunn ikke spiller noen rolle heller, samme om man velger å fortelle om det eller ikke.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Han til venstre. Ikke han til høyre. Sa hun, og håper at hun er så anonym som hun tror hun er..

Sånn er det her også. Nabo til venstre; kjekk. Nabo til høyre; not so kjekk

[Maverick]

[Acsa]

Vi har vært sammen siden jeg var 18, og det er virkelig begrenset hvor mye jeg opplevde før det som jeg har grunn til å holde hemmelig. Men for meg handler det mer om forventninger ifht. åpenhet på bestemte tema.

F.eks har vi felles økonomi. Helt felles. En hemmelig konto ville bety at penger var lurt unna fellesskapet, og det ville jeg reagert sterkt på.

Om mannen min gjorde store valg uten å diskutere med meg eller fortelle meg om det, f.eks søkte jobber, så ville ikke det vært i tråd med forventingene jeg har til vårt samliv. Men jeg forventer ikke at han forteller meg alt han tenker og føler, alt alle sier til ham, hemmeligheter venner forteller ham osv. Og de fleste forhold har vel uttalte eller uuttalte "regler" ifht. hva man forventer av den andre parten, og da er det brudd på dette som er problemet, ikke spesifikt at etellerannet holdes hemmelig.

[Morella]

Fra fortiden har jeg helt klart endel hemmeligheter. Noen av de tror jeg rett og slett ikke han vil høre. Det kommer aldri til å påvirke forholdet vårt noe. Jeg føler ikke for å blottlegge meg selv 100% til noen.

Har mine hemmeligheter i ekteskapet også. Men de går på den "uskyldige" sorten som unødvendige innkjøp eller opprinnelig pris på noe.
Han har sikkert sine hemmeligheter for meg også, det er helt greit. (Så lenge det ikke går på "store" ting som utroskap eller andre ting som vil påvirke ekteskapet.)

[Elise]

Ang naboens rumpe-kommentaren, jeg kunne like gjerne fortalt det som ikke-fortalt det. No big deal.

Ang hemmeligheter generelt så har vi nok noen. For litt siden fant jeg ut av en av mannens hemmeligheter, og ble såret og skuffa. Det ble en relativt stor krangel ut av det. Men jeg mener fortsatt at det er i hans fulle rett å skjule dette for meg, men det var litt vanskelig å tenke fornuftig der og da.

Jeg har nok uansett færre ting jeg holder skjult, fordi jeg har genfeilen skravlekjerring, og det meste bare renner ut, uansett.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mannen din er jo et unikum! Men jeg kjenner mange andre menn også.

Jeg er selvsagt enig i at mannen til Skilpadda er helt super, men nei, han er virkelig ikke et unikum i så måte. Det er faktisk helt normalt for voksne menn å reagere positivt eller helt nøytralt på at andre menn beundrer sin kone og gir henne komplimenter. Jeg er veldig enig med Skilpadda her: jeg står da ikke til ansvar for hva andre folk sier eller gjør.

[polarjenta]

Jeg hadde hemmeligheter i vårt forhold. En av dem kunne sikkert påvirket forholdet vårt, men jeg har ikke dårlig samvittighet for det, og tenkte at det er ikke alt han trenger å vite.

Nå kan jeg heldigvis gjøre som jeg vil

[Fruktflua]

Jeg har et par ting jeg aldri kommer til å fortelle mannen om, men jeg definerer ikke de tingene som hemmeligheter akkurat. Det er bare ting jeg vil ha for meg selv, og jeg regner med at han har sine egne "hemmeligheter" som ikke jeg vet noe om. Og det er helt greit for meg.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Er det bare jeg som synes det er er litt spesielt å kommentere en nabos rumpe? En ting er å gi generelle komplimenter "Så bra du ser ut i dag! Kul sveis!", noe annet er å kommentere spesifikke kroppsdeler. (Jeg skjønner at det var ment som et eksempel altså, jeg bare kjenner at jeg ikke ville likt om våre naboer kommenterte min manns rumpe, og at jeg ikke ser det som så selvfølgelig å synes at utelukkende er en positiv og hyggelig greie.)

Jeg ville som nevnt bli litt brydd av å få en sånn kommentar, og hadde nok ikke fortalt det til mannen. Han hadde garantert ikke blitt sjalu - men jeg sa jo ingenting om hvordan jeg ville ha reagert selv i motsatt tilfelle ... Noen stor trussel hadde jeg ikke sett det som, men jeg veit ikke om jeg hadde likt det noe særlig heller. Men om naboen hadde kommentert min manns rumpe og mannen ikke hadde nevnt det ville jeg ikke trodd han prøvde å skjule det for meg. Jeg ser altså ikke på rumpekomplimenter som "en positiv og hyggelig greie", men jeg ser det jo ikke som en trussel for forholdet vårt heller. En sånn kommentar sier vel mer om naboen, egentlig.

[Nessie]

Jeg har vel ikke så mange hemmeligheter for min mann tror jeg? Det er vel ikke sånn at han vet alt som har skjedd før vi møttes, men han vet vel det meste som har skjedd etterpå. Det kunne heller ikke ha ramla meg inn å ha en hemmelig sparekonto han ikke visste av. Jeg ser liksom ikke helt poenget.

Jeg tror forresten mye av dette kan avhenge av erfaringer man har gjort seg tidligere. Og om det er opplevelser som gjør at man føler for å holde ting hemmelig, eller ting som gjør at man føler for å absolutt ikke gjøre det. Hemmeligheter, sjalusi og ting innenfor den sjangeren er på en måte ikke noe tema i vårt forhold, enda i alle fall. Tror vi er ganske avslappet til det begge to.

[carolin]

På generelt basis så synes jeg ikke man skal ha hemmeligheter i et forhold. Det er selvsagt ikke alt man trenger å dele, men viktige ting som kan påvirke forholdet bør man vel være åpne om.

Men i noen tilfeller så lever man i ett forhold slik AC skrev der man går for det som det blir minst bråk av. Jeg vet ikke om man kan kalle det å ha hemmeligheter for den andre, men man tilpasser i hvert fall sannheten etter den andres humør. Ikke et bra sted å være.

Om man da etter å ha vært i et slikt forhold går inn i et nytt forhold så ser jeg for meg at det er en god del hendelser man ikke vil fortelle sin nye partner om. Men blir det å ha hemmeligheter for den nye partneren eller bare det at man unnlater å fortelle om ting man ikke vil snakke om?

[Joy Stark]

Synes det er greit å ikke fortelle alt fra fortiden ellers så klarer jeg ikke å holde på hemligheter for min mann særlig lenge, liker å fortelle ham alt