Søndagsrevyen - om overgrep mot barn

[him]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Joda, det burde nok vært en tydelig advarsel om sterke scener/lyder i forkant, men hvordan skal man få fokus uten å vise hva som skjer? Det gjelder ikke bare dette temaet.

Jeg ingen problemer med å forholde meg til misbruk av barn - selv om jeg hverken ser eller hører det personlig. Jeg mener det er feil at vi "alle" sammen må ha "førstehåndsinformasjon" om alle emner for å handle.

[Harriet Vane]

Har mye av samme erfaring med Heiko, bare at jeg har jobbet med disse ungene når de er blitt godt voksne, kanskje 40, 50, 60 år etter overgrepet, og ser dem som de barna de en gang var. Jeg har ingen problemer med å forestille meg hva de er blitt utsatt for, bli opprørt og sint på deres vegne selv om det som skjedde dem, skjedde et annet sted for lenge siden. jeg ser det barnet de har vært og den krenkelsen de er blitt utsatt for, og hvordan ofte disse krenkelsene blir omsatt i at de selv blir overgripere som litt større barn.

I forhold til mange barnevernsinstitusjoner har dette vært en ond, men skremmende vanlig, sirkel av jevnalderovergrep. Man startet som offer og endte som overgriper, de voksne grep ikke inn, gjorde ingen ting, ville ikke se, ga kanskje en ørefik når ungene hadde blod i trusa. Var de onde? neppe. Var de dumme? Neppe. De ville ikke se, de ville ikke vite, de klarte ikke å håndtere det.

Jeg så heldigvis ikke innslaget om Interpol i går, da lyden av voldtatte barn ikke er noe for meg. Å ha slike ting som sine første minner kan umulig være spesielt sunt. :tidenes underdrivelse: Jeg trenger ikke å høre det eller se det, for å tro det.

Jeg har vært for nær, lest for mye, snakket med for mange og sett for mye av hva som bor av ondskap, råskap og uvitenhet i mennesker til å bli uskyldsren og naiv igjen. Å være så blottet for empati som enkelte er, å være så rå, å bli så opphisset av å ta og bruke makt over dem som er svakere enn seg. (Jeg regner med at det her inne ikke er uenighet om at overgrep mot barn spesielt og overgrep generelt handler om makt og ikke sex?).

Da jeg jobbet med dette feltet, hadde jeg mine øyeblikk der jeg måtte ut! Jeg greide ikke å sitte på kontoret i den klamme stemningen som et stakkars menneskes minner lagde. Jeg kunne gå ut og ta meg en røyk, puste litt, gråte litt på do eller hva_har_du. De som hadde skrevet historien sin måtte leve med den. Hver dag, hele tiden. Voksne damer og menn som ikke turte å lukke døra om natta, som måtte sove med lyset på, som ikke kunne la noen se på seg, ta på seg eller være nær seg. Som var så ødelagt av posttraumatisk stresslidelse at de måtte poppe et halvt pilleglass eller drikke en flakse sprit bare de skulle på butikken. Alt dette fordi voksne ikke var voksne, men rå, onde, gale, likegyldige, selvopptatte osv. dette er mennesker mange av oss ser som slitne, fattige, syke, og som flere mener bør "ta seg sammen" og "ta ansvar for eget liv." De skulle bare visst hvasom ligger bak skjebnene på horestrøket, i uteliggermiljøet, på hospitsene, i det hardeste dopmiljøet. Og i helt vanlige, men litt triste og angstfylte hjem.

De overgriperne som ble navngitt var i stor grad døde, ettersom ofrene var godt voksne. Men noen levde enda. Jeg lurer på hva jeg ville tenkt om jeg møtte en av dem. Jeg syntes stort sett av hvordan jeg leste om dem, at de fremstod som mer ynkelige enn farlige. men det var fra et voksenperspektiv. Jeg synes generelt folk som misbruker makt og autoritet er ynkelige. Men for dem det går ut over er det et overgrep og det er ikke noe ynkelig ved det. Jeg har litt lyst til å ta livet av overgripere på en ond og primitiv og torturaktig måte. Men samtidig har jeg ikke det, for jeg tror ikke at en brutalisering av straffesystemet vil gjøre noe fra eller til i fht å få folk til å slutte å misbruke småbarn.

Jeg tror svaret er empati. Et empatisk menneske vil aldri gjøre noe slikt. Folk som har respekt for andres følelser og integritet vil aldri gjøre noe sånt. Fortell meg hvordan vi skal lære folk empati, og hvilken arena det skal skje på, så skal jeg jaggu gjøre hva jeg kan for å få det gjennomført. Men i følge noen politikere er det "veldig lite sexy med voldtatte barn".

Jeg håper alle her inne konsenstrerere seg om å ha empati overfor dem som blir utsatt for dette nå, ønsker å støtte dem som er blitt utsatt for det tidligere som dere kanskje ser på som stusslige ekle tapere, men hvor det ligger uendelig mye mer bak enn manglende vilje til å skjerpe seg. Jeg håper dere kan støtte tiltak som kan avdekke og behandle, som kan tvinge overgripere til behandling (de er gjerne ofre selv) og støtte organisasjoner som arbeider med dette. redd Barna er den mest profesjnnelle.

Men aller viktigst er det å være et godt medmenneske, SE andres barn og bry seg. Ikke nøle med å ta kontakt med barnevernet dersom faresignalene er der osv.

[Heiko]

Et godt og reflektert innelgg Mim!

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men i følge noen politikere er det "veldig lite sexy med voldtatte barn".

:dåne litt jeg òg: Det må da være tidenes minst gjennomtenkte uttalelse.

Jeg er litt sånn konstruktivistisk i tankegangen, og jeg er delvis enig med NRK i at de må få folk engansjerte for å gjøre noe med problematikken, men jeg synes likevel NRK skal ha refs for å ikke ha advart mot innslaget på forhånd, og for å ha sendt det så tidlig på kvelden. Jeg er vel også uenig i at de trengte å bruke det lydopptaket. Men jeg er helt enig i at vi må få folk engasjerte. Vi må få dem med definisjonsmakt til å engasjere seg, definere det hele som et problem, få ploitikere som også har definisjonsmakt,- og handlekraft til å se verdien i å gjøre mer med temaet. Gjøre det til et "sexy" tema (Gud for en dårlig ordbruk, jeg kommer ikke over det, og likevel fant jeg ikke et annet å bruke for å henvise til uttalelsen).

[Azi]

Uff jeg er glad for jeg ikke fikk sett dette. Angrer faktsik jeg kom inn i denne tråden!

[lil'c]

Et meget bra innlegg Mim!

[Bequita]

Mim: Jeg bøyer meg i støvet, der satt du skapet på plass. Det er så sant, så sant. All respekt til deg som jobbet så lenge med dette.

Rett etter jeg så innslaget, følte jeg at jeg kunne drept den som gjorde noe sånt. Men jeg innser såklart at det ikke er løsningen.

Opprinnelig lagt inn av zol, her.

Dette er (standard?) svaret jeg fikk fra NRK i dag:

Ja, jeg fikk det samme svaret.

[kie]

Jeg er enig i at NRK burde ha advart og tatt andre forhåndsregler som sendetid etc.

Men jeg tror også at dersom det virkelig var sant at de aller fleste vet og trenger ikke å rystes med virkemidler som dette osv. osv. Ja, så ville det ha blitt gjort langt mer enn det som gjøres nå. Vi, som samfunn, distanserer oss. Vi bruker statistikk, vi snakker i generelle termer, å gå inn på enkeltskjebner regnes i mange tilfeller som uprofesjonelt. Man vet om det, man synes det er kjipt og tragisk osv. Men man plages ikke av det. Mange klarer å leve helt fint med at verden er slik. Vår empati ligger ofte på "krig, fred, politikk og religion og sånn"-nivået.

Jeg tror det er på tide at vi får vondt. At vi rystes ut av bedøvelsen. Vår empati trenger innimellom å heves fra "krig og fred og sånn"-nivået til "jeg holder det ikke ut"-nivået. Først da tror jeg den politiske viljen blir stor nok til at man faktisk får gjort noe. Jeg vil at de som avgjør om man skal kutte eller øke budsjetter som kan gjøre en forskjell ligger søvnløse over dette her.

Jeg har, som Mim, sett og hørt så altfor mange tragiske skjebner. Og jeg har truffet en del av de som visste, men ikke gjorde noe. Og de som selv ble overgripere.

Må det være et lydopptak? Nei, ikke nødvendigvis. Men i akkurat denne sammenhengen handlet det jo også om hvordan de jobbet. Hvilken belastning de jobbet under, der de måtte høre og se om og om og om igjen for å prøve å finne barnet. Hvordan man trenger en styrking av denne funksjonen. Hvordan så altfor få må ta denne altfor store byrden med å jobbe sånn fordi budsjettene og den politiske viljen ikke er der den skal.

Dette var ikke et lydopptak sånn helt uten videre. Det var i en sammenheng der de prøvde å finne ut om barnet befant seg i Australia, Canada eller USA. Det var et innblikk i jobben deres.

Jeg skal ikke være skråsikker på om NRK gjorde det rette. Jeg er enig med dem i den selvkritikken de har tatt. Men jeg synes vi som hovedregel bør være utrolig forsiktige når trangen til å slippe å ta inn over seg slike ting melder seg. Jeg synes vi bør ta en liten tur i tenkeboksen hver gang og finne ut av hvorfor vi reagerer slik som vi gjør og om det er budbringeren dette bør handle om. Noen ganger gjør det kanskje det. Men en del ganger tror jeg at det ikke gjør det.

Noe av det mest frustrerende med å være en av dem som ser, hører og er der er hvordan resten av samfunnet ikke vil se. Ikke vil høre. Ikke vil ta det inn over seg. Ikke alle kan se og høre alltid. Noen ganger trenger man kanskje å skjerme seg selv litt også. En tydeligere advarsel og senere sendetid kunne ha gjort det mulig. Og der har som sagt NRK allerede tatt selvkritikk.

[Lykken]

Kie sa akkurat det jeg tenkte og mener, men som jeg ikke ordet eller klarte å si selv. Flott innlegg

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg synes ærlig talt ikke det er så viktig at dere blir fysisk og psykisk dårlige av å se dette programmet.
Det som er viktig er at dette skjer ute i verden, det er kvalmende.

Det har ikke slått deg at flere av de som hørte dette innslaget kanskje har vært utsatt for overgrep selv, eller har noen nær som har blitt det, og at man derfor reagerer ekstra sterkt ved å høre dette lydopptaket som kom (uten særlig forvarsel)?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Mamarazzi, her.

Det har ikke slått deg at flere av de som hørte dette innslaget kanskje har vært utsatt for overgrep selv, eller har noen nær som har blitt det, og at man derfor reagerer ekstra sterkt ved å høre dette lydopptaket som kom (uten særlig forvarsel)?

Jeg regner med at du skjønner at jeg ikke tenkte på slike personer. Jeg tror at de som har blitt utsatt for misbruk selv vil vurdere om de orker å se et slikt program. Jeg sa også senere i tråden at jeg er enig i at det burde vært en klar advarsel i forkant av lydopptaket slik at evnt som ikke orker å høre/se på kan slå av. Ellers signerer jeg blant annet Kie fullt ut.

[kie]

Jeg tror ikke det at man selv har vært utsatt for overgrep automatisk gjør at man er for eller imot dette. Det er vel nettopp der folks mulighet til å skjerme seg selv kommer inn. NRK har tatt selvkritikk på akkurat det.

[Dixie Diner]

Fantastisk innlegg av Kie (og Mim)!! Alle burde lese de innleggene og virkelig gå inn i tenkeboksen!

[Røverdatter]

Jeg kjenner provoseres av påstanden om at vi trenger å høre dette lydopptaket, og så å si bevitne overgrep mot barn for å ristes ut av likgyldighet og orke å ta det innover oss. At vi må føle smerten for å forstå hvor alvorlig det er. Det har jeg faktisk ingen problemer med å forstå helt av meg selv. Og det håper jeg gjelder de fleste av oss.

Jeg tror ikke dette er en vekker for noen av oss, men en trigger til å få folk til å ta enda større avstand, og samtidig distansere seg mer. Det er en psykologisk forsvarsmekanisme som er vanskelig å styre - det å distansere seg fra det som er vondt. Det er jo et velkjent fenomen at vi blir mer og mer avstumpet i forhold til å ta nyhetssaker med sterke bilder innover oss. Det har ikke hjulpet på vår evne til å ta saker alvorlig at vi får virkeligheten rett inn i stua. Det har tvert imot øket likgyldighet og øket vårt mentale forsvar mot saker som opprører oss. Dette igjen resulterer i at mediene stadig må vise verre og verre scener for å opprøre og engasjere folk. Og så flyttes grensene for hva vi tåler å se/høre til stadighet. Og dermed blir alvorlighetsgraden stadig lavere også.

I tillegg så får den nysgjerrigheten og kikkermentaliteten som finnes i det fleste mennesker en form for obskøn tilfredsstillelse. Uansett hvor mye vi sier at dette er frastøtende og at det gjør oss kvalme, så er det helt menneskelig at vi ønsker å se det likevel. Hadde det ikke vært slik så ville vi ikke hatt tabloide nyheter. Det er stygt og kynisk av mediene å dekke seg bak samfunnsopplysning i saker som denne, når de egentlig bare gir folk det de vil ha for å få seertall. Det brytes stadig barrierer og jeg er neimen ikke sikker på at de er til det beste for dem som er ofre.

[HP]

Kjempebra innlegg Kasia!

Kie, min erfaring er den at de som ikke vil se slikt, er akkurat dem som er smertelig klar over hvor forferdelig det er.

[Harriet Vane]

Enig med kasia og HP. Jo mer jeg har lært om dette feltet, jo mer jeg har snakket med dem som er ofre, jo mer faglitteratur jeg har lest på feltet, jo mindre behov har jeg for å se og høre. Jeg trenger det ikke. jeg vet og forstår uten å måtte lytte til barneskrik av angst og smerte.

Da jeg hørte på p2s Verden i dag om en 6 måneder gammel baby som var blitt voldtatt så underlivet og magesekken ble ett, for noen måneder siden måtte jeg kaste opp. Jeg trenger det ikke nær meg, særlig når jeg ikke rekker å få opp det profesjonell skjoldet. Jeg trenger ikke detaljer om småjenter som er blitt voldtatt med staur av en milits i Zimbabwe eller en ungjente som sitter i grønnåpebad fra morgen til kveld etterå ha blitt gruppevoldtatt av en gjeng soldater, helt ødelagt. Jeg trenger ikke å se nærbilder av hvordan omskjærte og igjensydde jenter revner fra navlen til anus etter å ha forsøkt å føde et dødt barn i dagevis i en jordhytte i Somalia. Jeg trenger ikke å se overgrepet av en far mot hans tre år gamle datter for å forstå at det er avskyelig, ondt, rått og at hun vil bli ødelagt for livet, at hun vil slite med å ha selvrespekt, relasjoner, angst, smerte og å sette grenser og vise omsorg.

At folk trenger DETALJER for å forstå dette er trist.

[kie]

At folk helst ser en annen vei er jo nettopp problemet med overgrepssaker.

Jeg ser forsvarsmekanismen, ja. Og jeg synes det er synd at man blir pissed på budbringeren og retter engasjementet barna så sårt trenger den veien.

Å kalle det å ikke skjerme seg selv bestandig for sensasjonslyst blir feil for min del. Kanskje det ville ha vært slik for deg, men for meg handler det om å ikke la ofrene stå igjen alene i det jævlige. Å stå i det sammen med dem, selv om det river en istykker innvendig.

"Dem som er ofre" er en like variert gruppe som alle andre i samfunnet.
Noen blir kanskje støtt. Andre vil kanskje føle at "endelig ser dere litt av hva jeg har vært igjennom. Denne ryggsekken som alle andre enn meg kan rømme fra". Noen vil kanskje føle at barnet representerte det barnet de selv var. Barnet som ikke ble hørt. Og nå hører mange. Og de får vondt. De sier at "sånn skal det ikke være". "De blir sinte på mine vegne." "Det er 'min' stemme som endelig blir hørt"

Og for en del kan dette være det de ikke har klart å sette ord på. "Sånn var det for meg også. Dette skjedde meg også."

Jeg tror ikke man kan si hva ofre for overgrep tenker, mener, føler osv. Eller hva som er "best for dem".

Det vi vet er at dette ikke ble gjort av journalister alene. Interpol, Redd Barna, politiet var med på prosessen. Tror vi virkelig at de er interessert i å tilfredsstille evt. sensasjonslyst?

[My]

Huff, innlegget ditt burde nesten også kommet med advarsel Madam Mim. Jeg er fullstendig enig i det du skriver.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

At folk helst ser en annen vei er jo nettopp problemet med overgrepssaker.

Jeg ser forsvarsmekanismen, ja. Og jeg synes det er synd at man blir pissed på budbringeren og retter engasjementet barna så sårt trenger den veien.

Dette er jeg helt enig i, Kie, don't kill the messenger er et viktig budskap! Man bør selvsagt bruke krefter på å være sint på overgriperne. (Balansert sint, selvsagt. Sint på det de gjør, men ikke dem, ettersom så mange overgripere selv er ofre som skulle hatt hjelp.)

Man skal IKKE se en annen vei, og jeg tror at ved å være et engasjert menneske i nærmiljøet, SE andre barn og være tilgjengelig, vil man kunne gjøre noe. Ikke ha så høy terskel for å ringe barnevernet når man er bekymret er en god start.

[Røverdatter]

Vet du, Kie, jeg nekter å bli med på en diskusjon om hvem som har mest empati og omtanke for ofrene her. Saken er hva som er den beste måten å sette fokus på, og den beste måten å formidle hva som skjer. Selv om jeg mener det er unødvendig å vise overgrepene direkte, så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg om ofrene eller syns det er mindre viktig enn deg å ivareta dem.

Erfaringsmessig så blir folk mer avstumpet etterhvert som bildene blir sterkere, enten det gjelder pedofili, sultende spedbarn eller vold eller annet. Overgrep mot barn er et tema som fortjener stor fokus hele tiden, og ikke bare noen uker rundt et grotesk medieoppslag.