Tror du på spøkelser?

[Embriksmamma]

Ja, jeg gjør vel det. Men stemte det siste alternativet da jeg ikke alltid er enig med meg selv om hva jeg tror på...

Nei. Jeg mener at det folk kaller en unaturlig oplevelse har en naturlig forklaring på et eller annet vis.
Jeg selv har aldri opplevd noe.

[Tallulah]

Nope

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

BTW, hvor kommer drømmene våre egentlig fra?

Hjernens bearbeidelse av inntrykk. Mener han at de er plassert der av noen utenifra?

[Toffskij]

Absolutt ikke.

[Leandra]

Nei, jeg VIL ikke tro på slikt. Synes på en måte at døden da bare blir "skummel" hvorfor skal man etter sin død drive å spøke for folk her på jorden?? helt meningsløst,velger å tro at når man er død, er man borte, akkurat som man er borte før man blir født.. Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt? Den der om at sjelen skal leve evig osv bare er GRUSOMT SKUMMELT, skal sjelen liksom sveve rundt til evig tid, altså tankene våre? alldeles fryktelig synes jeg den tanken er.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Nei, jeg VIL ikke tro på slikt. Synes på en måte at døden da bare blir "skummel" hvorfor skal man etter sin død drive å spøke for folk her på jorden?? helt meningsløst,velger å tro at når man er død, er man borte, akkurat som man er borte før man blir født.. Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt? Den der om at sjelen skal leve evig osv bare er GRUSOMT SKUMMELT, skal sjelen liksom sveve rundt til evig tid, altså tankene våre? alldeles fryktelig synes jeg den tanken er.

Jeg tenker forresten helt annerledes enn deg, jeg synes tanken på at vi muligens får være med våre kjære avdøde igjen når vi dør, er særdeles lite skremmende. Tanken på at vi skal leve evig høres litt stressende ut, men jeg fokuserer på det at jeg en gang vil treffe pappa og andre avdøde igjen, det velger jeg å tro på, og det gir meg en slags ro. Hva andre tror og ikke tror er meg selvsagt totalt likegyldig.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Ingen kan bevise at de ikke finns så ja jeg tror

Jeg holdt på å skrive det samme, men lot være. Det er mye som ikke kan bevises, som jeg likevel ikke tror på, fant jeg ut.

[Kitty Bastard]

Nei.

Og konseptet "livet etter døden" forvirrer meg for mye (hvem bestemmer hvem vi får se igjen, og kan vi unngå de vi ikke vil se igjen men som gjerne vil se igjen oss? Hva slags eksistens er det, egentlig, og hvor lenge er "evig"? osv) så det har jeg bare sluttet å tenke på.
Jeg satser på at lyset går og så er det over.

[Tallulah]

Det å være med våre kjære når vi er døde er jo helt ulogisk at vil fungere. Tenk deg et scenario der ene ektefellen dør ung og den andre gifter seg igjen. Hvilken tror du vedkommende vil være sammen med etter døden da? En av dem vil jo ikke få være med. Eller er himmelen et stort hippiefelleskap?

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

BTW, hvor kommer drømmene våre egentlig fra?

Man har ulike former for bevissthetsnivåer. Hjernen er aldri avslått med mindre man er fysisk død. Så når man sover, så er hjernen i en annen "modus" enn i våken tilstand (færre hjernebølger).

Man kan jo like gjerne spørre seg om hvor tankene våre kommer fra.

[Dixie Diner]

Hysj Glitter, ikke ødelegg idyllen min. Nei, men det er mange nok jeg ikke kommer til å IKKE ville se igjen når jeg dør, feks. foreldre og evt. barn om de, gud forby, skulle dø før meg, og jeg holder godt fast på tanken om at jeg vil få se dem igjen. Jeg velger å tro det, andre får tro hva de vil. Jeg tror absolutt 100 % på et liv etter døden. *nek*

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det å være med våre kjære når vi er døde er jo helt ulogisk at vil fungere. Tenk deg et scenario der ene ektefellen dør ung og den andre gifter seg igjen. Hvilken tror du vedkommende vil være sammen med etter døden da? En av dem vil jo ikke få være med. Eller er himmelen et stort hippiefelleskap?

Jeg har tenkt det samme. At det må være en slags sektopplevelse å komme til himmelen, om det er som mange tror.

[Leandra]

Ja jeg også synes det er fin tanke at vi muligens får treffe igjen våre kjære, men blir det ikke litt merkelig at hvis jeg lever til jeg er 90, og treffer igjen min elskede farmor som da vil være mye yngre enn meg siden hun døde relatvt ung.. vil ikke det bli merkelig,at du gjerne da er 40 år elde enn din far osv.. eller ser man ikke hverandre, bare tankene, eller sjelen..
Jeg har litt sånn mareritt om sånne ting etter en bok jeg leste, tror det var isfolket, men det er jo ca 100 år siden men der var det en som svevde oppi atmosfæren i all evighet, rundt og rundt...helt alene i all evighet..tenk så jævlig
Men er egentlig glad for at ingen vet, så slipper jeg å grue meg, og siden de som allerede er døde ikke vil fortelle noe mer konkret så..

[Dixie Diner]

Det blir spennende å se hva som egentlig skjer når vi dør. Ingen av oss vet jo.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Jeg har litt sånn mareritt om sånne ting etter en bok jeg leste, tror det var isfolket, men det er jo ca 100 år siden men der var det en som svevde oppi atmosfæren i all evighet, rundt og rundt...helt alene i all evighet..tenk så jævlig

Isfolket ja, jeg husker den. Det var en av de aller siste bøkene, men jeg tror ikke det var døden altså, det var et sted de havnet, de døde ikke. Nathaniel og de andre kom seg jo ut igjen. De svevde bare rundt der, det var ganske creepy.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Isfolket ja, jeg husker den. Det var en av de aller siste bøkene, men jeg tror ikke det var døden altså, det var et sted de havnet, de døde ikke. Nathaniel og de andre kom seg jo ut igjen. De svevde bare rundt der, det var ganske creepy.

Jeg leste også disse fra jeg var ca 13 år. Jeg orket ikke lese de siste bøkene, det tok jo helt av og ble helt hinsides.

[Lorien]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jepp.
Jeg har hatt min andel av spooky opplevelser som jeg ikke kan forklare på annet vis.

Signerer.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg leste også disse fra jeg var ca 13 år. Jeg orket ikke lese de siste bøkene, det tok jo helt av og ble helt hinsides.

Jeg leste dem da jeg var gravid med eldste, altså som 23-åring, og jeg elsket dem.

[Jeanett]

Opprinnelig lagt inn av Absalone, her.

Det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan forestille oss, så svaret heller mot et klart ja.

Akkurat som om jeg skulle ha sagt det selv.

[amor]

Jeg har i de siste uker opplevd de forunderligste ting som ikke lar seg forklare. Jeg tror ikke jeg kan bruke ordet spøkelser, for jeg vet ikke hva det ordet egentlig innebærer.

Jeg tror på at alt ikke lar seg forklare og velger å være åpen i forhold til nettopp det.