Tror du på spøkelser?

[Shamu]

Ja, det gjør jeg. Har ingen grunn til å ikke gjøre det.

[Nora H]

Nei. Eller bare litt når jeg er hjemme alene om kvelden og hører knirkelyder i huset.

[Estrella]

Har opplevd for mye til ikke å tro. Har blitt fysisk dyttet av ingen ting. Ble dyttet såpass at jeg måtte ta et par skritt bakover og holdt på å miste balansen. De 2 som sto ved siden av meg kjente en kald vind i det jeg ble dyttet.

[Hilda]

Ja.
Har hatt noen opplevelser, og en del av dem med andre, så jeg vet at jeg ikke innbildet meg ting.

Vi hadde noe 100+ år gammle samiske ting før som vi ettervert misstenkte at det fulgte med noe. Da mamma ga det bort da vi flyttet, begynte hun som fikk det å høre/oppleve en del ting(og mamma hadde ikke fortalt henne noe)

Har også opplevd creepy ting i gammlehuset til Enhjørningen.

[D'Arcy]

Nope. Ikke i det hele tatt.

[lijander]

Ja, jeg tror. Men som noen andre sa, det betyr ikkeat enhver liten hendelse man ikke klarer å forklare er ett spøkelse.

[Jinx]

Jeg tror så absolutt på det ja.

[Candy Darling]

Nei. Jeg tror ikke vi er annet enn oss selv. Ingen sjel, ingen ånd. Når maskineriet er borte, er det ingen "energi" igjen. Utenom det vitenkskapen definer som energi, altså det som utgjør cellene våre, og som sakte går tilbake til kretsløpet igjen. På den måten finnes man jo evig - ikke som ånd, men som materie. Det er mye finere, synes jeg.

[Manga]

Nei.

[Embriksmamma]

Ja, jeg gjør vel det. Men stemte det siste alternativet da jeg ikke alltid er enig med meg selv om hva jeg tror på...

Nei. Jeg mener at det folk kaller en unaturlig oplevelse har en naturlig forklaring på et eller annet vis.
Jeg selv har aldri opplevd noe.

[Tallulah]

Nope

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

BTW, hvor kommer drømmene våre egentlig fra?

Hjernens bearbeidelse av inntrykk. Mener han at de er plassert der av noen utenifra?

[Darkannie]

Jepp! Uten tvil! Og jeg elsker det!

[Toffskij]

Absolutt ikke.

[Leandra]

Nei, jeg VIL ikke tro på slikt. Synes på en måte at døden da bare blir "skummel" hvorfor skal man etter sin død drive å spøke for folk her på jorden?? helt meningsløst,velger å tro at når man er død, er man borte, akkurat som man er borte før man blir født.. Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt? Den der om at sjelen skal leve evig osv bare er GRUSOMT SKUMMELT, skal sjelen liksom sveve rundt til evig tid, altså tankene våre? alldeles fryktelig synes jeg den tanken er.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Nei, jeg VIL ikke tro på slikt. Synes på en måte at døden da bare blir "skummel" hvorfor skal man etter sin død drive å spøke for folk her på jorden?? helt meningsløst,velger å tro at når man er død, er man borte, akkurat som man er borte før man blir født.. Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt? Den der om at sjelen skal leve evig osv bare er GRUSOMT SKUMMELT, skal sjelen liksom sveve rundt til evig tid, altså tankene våre? alldeles fryktelig synes jeg den tanken er.

Jeg tenker forresten helt annerledes enn deg, jeg synes tanken på at vi muligens får være med våre kjære avdøde igjen når vi dør, er særdeles lite skremmende. Tanken på at vi skal leve evig høres litt stressende ut, men jeg fokuserer på det at jeg en gang vil treffe pappa og andre avdøde igjen, det velger jeg å tro på, og det gir meg en slags ro. Hva andre tror og ikke tror er meg selvsagt totalt likegyldig.

[Leandra]

Ja jeg også synes det er fin tanke at vi muligens får treffe igjen våre kjære, men blir det ikke litt merkelig at hvis jeg lever til jeg er 90, og treffer igjen min elskede farmor som da vil være mye yngre enn meg siden hun døde relatvt ung.. vil ikke det bli merkelig,at du gjerne da er 40 år elde enn din far osv.. eller ser man ikke hverandre, bare tankene, eller sjelen..
Jeg har litt sånn mareritt om sånne ting etter en bok jeg leste, tror det var isfolket, men det er jo ca 100 år siden men der var det en som svevde oppi atmosfæren i all evighet, rundt og rundt...helt alene i all evighet..tenk så jævlig
Men er egentlig glad for at ingen vet, så slipper jeg å grue meg, og siden de som allerede er døde ikke vil fortelle noe mer konkret så..

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Jeg har litt sånn mareritt om sånne ting etter en bok jeg leste, tror det var isfolket, men det er jo ca 100 år siden men der var det en som svevde oppi atmosfæren i all evighet, rundt og rundt...helt alene i all evighet..tenk så jævlig

Isfolket ja, jeg husker den. Det var en av de aller siste bøkene, men jeg tror ikke det var døden altså, det var et sted de havnet, de døde ikke. Nathaniel og de andre kom seg jo ut igjen. De svevde bare rundt der, det var ganske creepy.

[Kitty Bastard]

Nei.

Og konseptet "livet etter døden" forvirrer meg for mye (hvem bestemmer hvem vi får se igjen, og kan vi unngå de vi ikke vil se igjen men som gjerne vil se igjen oss? Hva slags eksistens er det, egentlig, og hvor lenge er "evig"? osv) så det har jeg bare sluttet å tenke på.
Jeg satser på at lyset går og så er det over.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Leandra, her.

Alle disse programmene hvor de snakker med døde folk, hvorfor får vi aldri svar på hvor de er, hvem de er med, hvordan det ser ut der de er, er de sammen med resten av de døde familiemedlemmene, er gud der, har de kropp,osv osv, hvorfor kan de da ikke si noe konkret om slikt?

Do dead people watch you shower?
Do dead people walk their dogs?

Her finner du alt du vil vite.