Hvem fulgte deg til alteret?

[Acsa]

Det var i og for seg ikke noe alter, men jeg hadde "innmarsj" eller hva man nå skal kalle det aleine.

[Hermine]

Jeg og mannen min gikk sammen frem til alteret, etterfulgt av våre to barn og to nieser.

[Robyn]

Pappa fulgte meg til alters. Og ga meg til min kommende mann som betalte 10 kameler for å få meg.



Men spøk til side, skulle jeg giftet meg i dag ville jeg gjort akkurat det samme. Syns det var veldig spesielt og fint at pappa var innlemmet i dagen på den måten og jeg vet det var et stort øyeblikk for han og.

[007]

Pappa. Jeg var bare barnet, så det var helt OK. Da.

[Honda]

Va'kke no' alter i mitt bryllup

[Embriksmamma]

Den jeg giftet meg med

[Turte]

Va'kke no' alter i mitt bryllup.

[Labolina]

Sønnen min.

[nolo]

Min far.

[Guttemammis]

Va'kke no' alter i mitt bryllup

Skulle jeg giftet meg i kirken så hadde det vært den største selvfølge at pappa skulle ført meg opp til alter

[Mams]

Jeg giftet meg i kirken og pappa var den som fulgte meg opp til alteret.

[Frøydis]

Det var ikke noe alter på Sorenskriverkontoret, og jeg gikk opp trappa helt selv.

[krystallklart]

Min søster bar eldste, på da snart ett år, gikk inn først, min far og jeg kom like bak dem. Min andre søster (forloveren min), hennes mann (forloveren til min mann), og mannen, da samboeren, satt fremme i kirken.

Den var ett nydelig øyeblikk i mitt liv som jeg aldri ville ønsket annerledes, verken da eller nå.

Min bror delte ut programmet ved inngangen før oppstart, min beste venninne leste noe fra bibelen og en annen venninne/nabo sang. Det var en fantastisk og herlig dag.

[Tinka]

Stepappan min fulgte meg til alters, når jeg giftet meg med min mann.

[Finni]

Pappa fulgte meg opp til alteret. For meg var det en flott opplevelse.

Jeg vil ikke si at jeg ble tvangsgiftet eller noe slikt - jeg gikk av egen fri vilje
Selv etter snart 15 år kan jeg kjenne på følelsen av å ha pappas trygge arm å holde i mens jeg ble ført opp til min kommende mann, som jeg da skulle flytte sammen med og dele resten av livet med

[rajraj]

Pappaen min og jeg gikk sammen over plenen. Det var fint.

[Inagh]

Far hentet meg forresten på gården til fetteren min - mannen min og jeg bodde der da vi giftet oss - og så gikk vi sammen til kirken, bare han og jeg. Det var spesielt og fint.

[Jessica]

Jeg ville at min far skulle følge meg opp, men det ville ikke min far. Det ble til at mannen min og jeg gikk opp sammen. Det var fint egentlig.

[emma71]

Pappa fulgte meg, han ba så pent om han ikke kunne få følge meg opp kirkegulvet.
Jeg var egentlig veldig usikker på om jeg skulle stemme pappa eller stepappa, for biologisk sett er han stepappa. Men det er han jeg har vokst opp med og kun han jeg kaller pappa, så da ble det pappa-alternativet.

[Nora H]

Va'kke no alter i mitt bryllup.