Liker alle solbrun hud?

[sindrome]

Jeg blir bra brun på sommeren (hvis jeg er ute), og blir veldig blek på vinteren. Jeg er komfortabel med begge. Jeg synes det er fint for da har jeg sjansen til å bruke litt forskjellige farger og ha variasjon i fargene mine igjennom året. Jeg synes ikke at solbrun hud er "finere" enn blek hud, hvert til sitt bruk synes jeg. Men når det gjelder bena mine så liker jeg dem best brune for da føler jeg at de ser slankere ut.

[Apple]

Jeg synes generelt det er finere med litt brunfarge. På de fleste, ja. Men det er jo ikke sånn at jeg ser ned på de som er hvite. Jeg antar bare at de ikke liker å sole seg, ikke har hud som blir brun, har hud som blir frarådet for mye sol osv.

Jeg ser at det er lett å snu seg motsatt vei i diskusjonen her. Det er tillatt å snakke nedlatende om dem som er brune. Noen blir jo kjempefort neste svarte, skal de da unngå sola for ikke å se sånn ut, liksom.

Og så er det det med hvor viktig sol er for oss. Jeg kjenner mange eldre som er kjemperynkete av sol. Vi kan synes det er harry osv, men disse bryr seg hverken om rynker eller nødvendigvis brunhet. Men har stor glede av å oppholde seg mye i sola. Da må vel det være greit.


Og jeg er en av de med dritstygg kløft (som ble nevnt her). Jeg har rett og slett fått solskader der. Jeg smører meg, men akkurat der er huden så tynn at den har fått skader, rett og slett. Dumt, men får ikke gjort noe med det. Jeg elsker å oppholde meg i sol og varme og nekter å holde meg i skyggen av frykt for rynker.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Jeg ser at det er lett å snu seg motsatt vei i diskusjonen her. Det er tillatt å snakke nedlatende om dem som er brune. Noen blir jo kjempefort neste svarte, skal de da unngå sola for ikke å se sånn ut, liksom.

Hvis det var mitt svar du siktet til, så svarer jeg: ja, noen burde i alle fall beskytte seg bedre mot sola. Selv om man blir brun, blir man utsatt for kreftfremkallende stråling fra sola. Og man får lettere rynker, hvis det er noe man bryr seg om. Jeg ser jo ikke ned på hun jeg nevnte over her, fordi hun lar være å bruke solkrem og dermed ser helt svidd ut, det er jo hennes valg. Men jeg har litt vanskelig for å forstå at man virkelig ønsker å se sånn ut, når det er så enkelt å smøre seg litt før man går ut om morgenen. Nå siktet jeg ikke til solskader, altså, mer det at hun blir så brunsvidd i selve solingssesongen. Det er jo også klart at har man først fått rynker av sola, er jo ikke det noe å gjøre med. Og det er jo også en form for skjønnhet å være en som stråler av solskinn!

Jeg synes solbrun hud er fint, det også.

[knøttet]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Selv om man blir brun, blir man utsatt for kreftfremkallende stråling fra sola.

Det kan jo være at man bruker solkrem selv om man er blitt brun. Mannen min er en sånn som går fra vinterhud til mørkebrun på 1-2-3, og han fortsetter å smøre seg med høy faktor, og blir bare brunere og brunere for det. Så han beskytter seg mot sola, men blir brun allikevel. Og sånn er det jo for noen -skulle bare ønske det var sånn for meg også
Når vi har vært i syden en uke, så ser det ut som om han har vært der én mnd, og at jeg kom dagen før..

[Morella]

Jeg synes det er individuelt. Jeg selv foretrekker å se min egen hud med litt farge.

[Ru]

Jeg er naturlig blek og passer ikke til det. Jeg ser ut som om jeg er dausjuk halve året.
Derfor liker jeg å få litt farge (men solbrun har jeg aldri blitt), selv om det betyr at jeg blir fregnegurine og solbrent underveis.
Nå ser det ut til at huden min tar mer farge for hvert svangerskap, og det passer meg ypperlig. Nøttebrun kommer jeg aldri til å bli uansett, men jeg føler meg altså bedre med litt farge.

Sånne der solariumsslaver ser ikke noe bra ut.

[Hjertensfryd]

Eg kler best litt farge. Når vinteren er på hell og våren er på vei, ser eg ikkje ut. Føler meg bleik, tufs og som ei grå lita mus. Håret er og heilt på bærtur. Men straks sola begynner å ta tak, så får eg farge. Og eg føler meg mykje betre.

Men me er alle forskjellige. Nokon kler best å vera lyse, andre trivest best med litt farge.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Solrynker, spesielt i dekolleteen (hvordan i all verden skrives det fornorsket?!) er utrolig, utrolig stygg.

At det var...?

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

Jeg er forresten ganske sikker på at flerparten som synes at det er stygt å være brun, er de som ikke blir brune og omvendt.

Ikke enig. Jeg blir sjelden/aldri brun, men synes det er fint å ha litt farge. Jeg hadde sett gal ut som mørkebrun, siden jeg er så lys i huden fra før, men litt farge kler jeg.
Og, ja, det hender at jeg går rundt som griserosa, men det er ikke fordi jeg synes det er finere enn hvitt, det skjer de gangene jeg har glemt solkrem.

Og så synes jeg det ser morsomt ut å være solariumsnøttebrun i Norge om vinteren.

[Ullvott]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Solrynker, spesielt i dekolleteen (hvordan i all verden skrives det fornorsket?!) er utrolig, utrolig stygg.

Utringningen?

Huden min er ganske ujevn i fargen når jeg er blek så jeg trives best med litt farge. Lett for å få kviser har jeg også, og sol hjelper. Ellers må jeg bruke masse sminke for at huden skal se bedre og det gidder jeg ikke. Og hadde jeg giddet så hadde vel noen hatt meninger om det også.

[Nora H]

Jeg er blek og blir ikke fort brun. Jeg hater å sole meg, liker meg best i skyggen. Men sånn egentlig skulle jeg ønske jeg ble litt brunere. Jeg fikk alltid kommentarer da jeg var liten om hvordan det var muuuulig å være så blek om sommeren. Så har nok litt komplekser. Heldigvis ser det ut til at det å være blek er blitt litt mer akseptert nå som man er mer klar over skadene ved for mye soling.

[Robyn]

Det kommer helt an på, men sånn generellt syns jeg det er penere med litt farge enn uten.

Jeg blir veldig fort brun og må innrømme jeg er glad for det. MIN hud er helt klart penere med farge enn uten selv om jeg er heldig og har relativt fin hud. Jeg ser også friskere og penere ut når jeg er gyllen i huden enn når jeg er blek.
Jeg er ikke en Nicole Kidman type som er vakker med hvit porselenshud.

[Primrose]

Jeg synes hvit hud er veldig fint, men selv er jeg blålig hvit og det er ikke fullt så vakkert. Tilhører også dem som ser best ut med litt farge på kroppen.

[liefje]

Jeg har forandret meg MYE paa dette. För var det om aa gjöre aa vaere svartest mulig, viste gjerne frem magen etter Sydenferien, liksom. Om jeg flasset etter et par dager eller ble brent, gjorde ingenting. Maalet var den sortbrune fargen. Naa trives jeg godt med litt farge paa kroppen, saerlig i ansiktet for jeg föler det ser freshere ut og huden min blir stort sett bedre (mindre fet, mindre uren). Jeg har imidlertid over hodet ingenting imot aa gaa uten strömper eller i bikini/utringet kjole etc. selv om jeg ikke har noe som helst farge. För ville jeg helst bruke selvbruning paa beina eller ta en tur i solariumet för jeg kledde av meg, naa bryr jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg sitter mest i skyggen under en parasoll naar vi er i solen, og blir passe brun likevel.

[United]

Syns andre er pene hvite, men på meg selv ser jeg bare blodårer, blåmerker, mørke skygger og all verdens skavanker.

[Hulda]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Syns andre er pene hvite, men på meg selv ser jeg bare blodårer, blåmerker, mørke skygger og all verdens skavanker.

Egentlig er det litt merkelig at de kaller mørke for farget, det er det virkelig vi som er...

[Milfrid]

Jeg er blond og relativt blek og bor er sted med masse sol. Jeg smører meg med høy solfaktor (et sted mellom 45 og 70 alt etter når på året) i ansiktet og 50 på kroppen. Jeg tenker som så at litt gyllen farge er fint (på meg), men at det ikke er verd å bli rynkete og risikere hudkreft for å bli brun.

[Kanina]

Jeg er naturlig blek, og har stort sett trivdes med det det meste av livet (bortsett fra den gangen jeg ble sendt på legevakta med annengrads solforbrenninger, da, men det er jo en annen sak). Det var en liten periode på ungdomsskolen at jeg prøvde å "sole" meg av og til (med faktor 25, mind you), og det eneste det førte med seg var at jeg fungerte som et ypperlig trøste-middel for skuffede solturist-venninner etter endt ferie. Bare å sammenligne med Kanina, liksom. Nå om dagen bruker jeg svakt selvbrunende bodylotion for å bli litt mindre blåhvit på leggene. Som aC har jeg også en del blåmerker på beina, og kombinert med at huden ser gjennomsiktig ut, synes jeg det er litt finere med et litt mer gyllent preg. Men jeg kommer aldri til å bli brun av den grunn.
Jeg kjenner en som blir så brun at huden enkelte steder ser ut som svidd elefant-skinn, (antakelig fordi hun ikke bruker solkrem og bare lar det stå til), og det synes jeg er mindre pent (hun er meget lyshudet i utgangspunktet). Men generelt er det bare fint med litt farge på de som får det. Jeg forbeholder meg dog retten til å kunne gå i hvitt og duse farger om sommeren, selv om det angivelig får meg til å se ut som et spøkelse.

[Niobe]

Med enkelte unntak synes jeg de fleste ser bedre ut med litt farge.

Jeg gjør meg definitivt bedre i "sommerpels", men så blir jeg nok blekere på vinterstid her enn jeg var tiltenkt.

[Maverick]

Jeg får vilt mange blåmerker, og grønngulblåfargen i de ser bedre ut mot brun hud enn blek hud. Sånn generelt tenker jeg vel ikke så mye over det, bortsett fra om noen er ekstremsolariumrynketebrune eller om de ser sykelig bleke ut.

[Mikkeline]

Huden min ser ut som skummetmelk om vinteren, og jeg ser rett og slett litt pjusk ut fra oktober til april omtrent. Jeg higer ikke etter å bli mørkebrun, men trives definitivt best når huden har fått litt farge.