Tar du ting på sparket?

[M@M]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Den regelen stemmer nok, til en viss grad, bare at her er for øyeblikket bombet, og neste besøk er ventet i slutten av november, sannsynligheten for uventet besøk er liten, egentlig. Jeg har en mistanke om at det er derfor jeg ikke føler noe stress med å rydde akkurat nå... det kan i det minste vente til senere på dagen. Eller en annen dag...

Det er nettopp da de dukker opp!


*løper og rydder mitt eget hus*


En annen regel hos oss er at hvis vi først har gjester (ventede eller uventede) så strømmer det på med flere. Jeg har blitt ekspert på å utvide middagsretter eller spe på kakeserveringen slik at den kan holde til alle.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av M@M, her.

Det er nettopp da de dukker opp!


*løper og rydder mitt eget hus*

Det er bare det de dessverre ikke gjør.

jeg håper det kan bli sånn om vi får til drømmen om å flytte.
Jeg er vant til det fra vi var små. Evt den, ringe og høre om de er hjemme, da fikk folk noen minutters panikkryddetid og vi slapp bomtur. Noe slikt ønsker jeg meg. Krever litt bedre ryddeinnsats, men det har vi bare godt av.

[Agurke]

Jeg misliker uventet besøk, egentlig, men tar ting ganske greit på sparket. Rotete er det her likevel, så kanskje like greit med spontanbesøk?

[Bokormen]

Broren min kan komme hit når som helst. Resten av verden må gjerne sende en sms først, og da naturligvis med lang nok tidsfrist til at jeg kan hive rot inn på soverommene og rydde av stuebordet.

[Fibi]

Jeg hater å plutselig få folk på dørene. En venninne der vi bodde før hadde for vane å bare dukke opp uten å ringe. Av alle de gangene hun var på besøk hos meg var det kun en gang som var planlangt. Men til gjengjeld tok hun alltid med noe kakestyr eller noe å tygge på, så jeg slapp å tenke på servering. Ikke brydde hun seg om rot heller. Men jeg foretrekker å få telefon en time eller to i forveien, slik at jeg i det minste kan få støvsugd og tatt oppvasken.

[Mani]

Jeg bor også på landet og på gård, men vi har fint lite uventet besøk. Sikkert fordi folk har fanget opp at jeg liker best å få en melding først og at serveringen alltid bli bedre da.
Jeg takler det helt greit om noen kommer brasende inn, men jeg er ikke alltid helt fantastisk fornøyd med det.

[Pebbles]

Jeg elsker å ha gjester, men for meg blir det en mye hyggeligere opplevelse om det ser ok ut rundt meg (så jeg slapper ordentlig av) og jeg har noe ok å by på (liker godt å være vertinne og koser meg med å lage middag til gjester).

Men mest av alt handler det om et behov for balanse i hverdagen. Jeg har en utpreget sosial jobb. Vasser i folk - hundrevis - hver eneste dag. Jeg elsker det og koser meg med å undervise andre og prate med både tenåringer og voksne dagen lang - men når ettermiddagen kommer, kan det godt hende at jeg har et veldig reelt behov for en time med nesa i en bok, musikk i ørene eller rett og slett sitte i en stol og tenke litt. Om folk ramler inn dørene da, så er det det siste jeg ønsker meg akkurat da.

Det er dette jeg ikke skjønner med uanmeldt besøk - hvorfor er ikke folk opptatt av om hvorvidt de er ønsket eller ikke? Jeg har lyst til å vite at jeg er velkommen når jeg kommer til andre.

[Maverick]

Jeg kan ikke fordra uanmeldt besøk. Det vet alle som kjenner meg godt nok til at de kommer på tanken om å besøke meg.

Nå er jeg nesten aldri hjemme anyways, så for alt jeg vet står det en kø av skuffede besøkende utenfor hver dag.

[Luftslottet]

Tar på sparket, ja. Har man noe annet valg? Hive ut folk? Legge seg ned for å dø?

Men det er surt at det bestandig må komme gjester akkurat når huset er bomba og man selv ligger på sofaen med bustete hår og dårlig ånde. En liten halvtimes forvarsel, så hadde både huset og jeg sett anstendig ut. Det kommer liksom aldri noen når huset er ryddig og alt er på G. (Mannen våget å mene at det var fordi det aldri er sånn hos oss, men det æ'kke sant. ) Det finnes helt sikkert en egen utgave av Murphy's law som omfatter dette fenomenet.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Tar på sparket, ja. Har man noe annet valg? Hive ut folk?

Selvfølgelig kan man det. Jeg har ingen skrupler med å si at det ikke passer når det ikke passer. Hvorfor skal andres behov for selskap være viktigere enn mitt behov for noe helt annet?

: sær som pokker :

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Selvfølgelig kan man det. Jeg har ingen skrupler med å si at det ikke passer når det ikke passer. Hvorfor skal andres behov for selskap være viktigere enn mitt behov for noe helt annet?

: sær som pokker :

Gjør du det når folk står utenfor døren, altså? Ooops- det tror jeg ikke jeg hadde gjort : pingle:

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Gjør du det når folk står utenfor døren, altså? Ooops- det tror jeg ikke jeg hadde gjort : pingle:

Ja.

Også føler jeg meg ikke frekk, heller. Jeg føler at de er frekke som kommer uanmeldt.

[Pebbles]

...må legge til at det ikke funker med svigers. De presser seg inn uansett og mannen er for pingle til å si at vi synes det er hyggelig om de ringer først.

[safran]

Jeg har sendt noen hjem fordi det ikke passet. Det var mine foreldre, og jeg hadde i flere år sagt at jeg ikke var interessert i uanmeldt besøk. De har i årevis nektet å respektere det, så da de en fin sommerkveld spaserte nedover veien og vi satt ute på terrassen med besøk og mat på bordet, sa jeg at det egentlig ikke passet med besøk nå. Jeg sa de burde ha ringt først. Faren min ble selvsagt dritsur og trampet vekk i sinne, men han har ikke kommet uanmeldt etter det.

[Chablis]

Ja tar ting på sparket.

Jeg elsker å få besøk, synes det er koselig når det kommer noen på døra jeg. Så her slippes de inn.

[Cuyahoga]

Ja, stort sett.

Men det er litt situasjonsbetinget.

Av og til er jeg trøtt og sur og lei, og synes jeg allerede har mer enn nok selskap i de jeg deler hus med og da jubler jeg ikke nødvendigvis om det ringer på døra.

Og så er det noen kombinasjoner av enkelte situasjoner og enkelte mennesker jeg ikke utstår, uavhengig av om jeg har 30 dager eller 30 sekunders varsel.

Nå hørtes jeg sikkert negativ ut. Men jeg er stort sett veldig glad i besøk og selskap, meldt eller uanmeldt!

[Mani]

Ville ikke ha kastet ut noen nei, eller bedt dem om å gå. Der kan jeg ikke se for meg ville blitt noen god følelse av verken for meg eller for dem.
Min mor kommer forresten alltid uanmeldt, men hun må nå bare være her da.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Ville ikke ha kastet ut noen nei, eller bedt dem om å gå. Der kan jeg ikke se for meg ville blitt noen god følelse av verken for meg eller for dem.

Men altså, når noen kommer uanmeldt på besøk hit når jeg akkurat har kranget med mannen/ er dødssliten og trenger å lukke øynene litt/ er småsyk og har vondt i hodet så er det ingen god følelse for meg.

At folk som digger å få & gå på uanmeldt besøk har den vanen i sin gjeng er både vel og bra. Men jeg er fortsatt i stuss over hva som er så uoverkommelig med å sende en sms og høre om det faktisk passer?

Jeg kan ikke tenke meg noe kjipere enn å være på besøk hos noen som strengt tatt ikke ønsker å ha meg der.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg kan ikke tenke meg noe kjipere enn å være på besøk hos noen som strengt tatt ikke ønsker å ha meg der.

Vi har jo mye sånne plutselig visitter, men jeg har aldri opplevd å føle at jeg ikke vil ha gjestene der, vel er det av og til litt upraktisk men vi har det jo alltid veldig hyggelig og det er lite jeg ønsker mer enn å ha det hyggelig med venner, selv om vi hadde planlagt å bruke dagen til noe annet.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vi har jo mye sånne plutselig visitter, men jeg har aldri opplevd å føle at jeg ikke vil ha gjestene der, vel er det av og til litt upraktisk men vi har det jo alltid veldig hyggelig og det er lite jeg ønsker mer enn å ha det hyggelig med venner, selv om vi hadde planlagt å bruke dagen til noe annet.

Nå kan man jo raskt høres ut som en kjiping om man ikke i denne tråden sier at man alltid tar imot uanmeldt besøk med åpne armer samtidig som man, jfr en annn tråd her inne, alltid tar imot små uanmeldte middagsgjester med glede og raust øser av gryta si.

Men det handler ikke om raushet og evnen til å være glad i folk dette, altså. Jeg er en übersosial ENFP'er og jeg går de fleste en høy gang når det gjelder å invitere mange folk ofte på både det ene og det andre samt dele alt jeg eier av jordlig gods og sånn. Det handler om noe helt annet dette.

Å være tydelig på egne behov og ta høyde for at egne behov ikke kommer superlangt ned på rangstigen mens alle andres behov alltid kommer først. Om svigermor er skikkelig selskapssyk på samme dag som jeg er langt nede og virkelig trenger tid med mannen min - hvem sitt behov bør veie tyngst? Svigermors skravlesyke "fordi det er uhøflig å avvise uanmeldt besøk" eller mitt behov for nærhet og støtte fra partner?

Som regel koser jeg meg godt med andre folk, og det skjer da stadig at jeg tar imot uanmeldt besøk også (selv om jeg for mitt bare liv ikke kan fatte hvorfor de ikke spør om det passer først), men det er altså ikke (lenger) noen automatikk i at mine behov er mindre viktige enn hvilke som helst andres på et hvilket som helst tidspunkt. Heldigvis.