Fjerner kontantstøtten for toåringer

[venla]

Synes det er helt greit. Egentlig er jeg for fjerning av hele støtten, men oppdaget jo at den kom godt med når vi ikke fikk barnehageplass før ungen var 16 mnd. Kombinert med redusert stilling var det den beste løsningen for oss de månedene.

[Milfrid]

Altså , jeg ser poenget med å ha nok barnehageplasser, men om det at man har lovfestet rett på barnehageplass betyr at man skal betales full lønn når man ikke får, så synes jeg ærlig talt at man bør endre den lovfestede retten fort som f.

Eventuelt burde man gjort det enklere (og mer lønnsomt) for private å drive barnehager, og sett om det kanskje hadde gjort noe med tilbudet. Men det er noe når man forventer full barnehagedekning og at en plass skal koste en slikk og ingenting at ting blir vanskelig.

Det makspris for alle-opplegget de innførte var rimelig tåpelig, etter min mening. Det hadde vært smartere med redusert pris basert på inntekt slik det var før. Hvorfor i alle dager forventer vi at det meste skal være "gratis" her i landet (les finasiert over skatteseddelen, ikke med lønnen vår)?

[Drømmedama]

Fint at den fjernes! Sier hun som har mottatt kontantstøtte i mange år, for 3 av 4 barn faktisk.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Altså , jeg ser poenget med å ha nok barnehageplasser, men om det at man har lovfestet rett på barnehageplass betyr at man skal betales full lønn når man ikke får, så synes jeg ærlig talt at man bør endre den lovfestede retten fort som f.

Som sagt så er jeg ikke bastant på at lønnskompensasjonen behøver å være full. Men rundt 66%, slik som ved AAP f.eks synes jeg absolutt det bør være. Jeg har en følelse av at vi egentlig diskuterer hvorvidt vi skal ha lovfestet rett til barnehageplass, og at det er dette du (m.fl.) er i mot. Tar jeg feil?

Og så til Zulu eller hvem det nå var som snakket om mangel på barnets perspektiv. Jeg skrev iallefall i mitt innlegg tidligere her om barnets behov:

Sitat:

og for et barn som har behov for barnehageplass

Jeg kan utdype litt. Av det jeg har fått med meg så er det mange barn som har et behov for barnehageplass når de passerer året. Av sosiale årsaker, blant annet. Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage. Nå vet jeg ikke hva som er dokumentert, men i følge en psykolog som jobber med barn jeg diskuterte med en gang, så var det i følge hennes undersøkelser bedre for barna å begynne tidlig i barnehage, det kunne i følge psykologen oppleves mindre traumatisk med adskillelse fordi de da ikke har utviklet et tidsperspektiv, slik de har når de har blitt større.

Dette er ikke argumentering i mot at barn fint kan begynne i barnehage når de er to eller tre år gamle, og at dette kan være den beste løsningen for et barn og en familie. Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg. Når jeg mener de tingene jeg gjør om kontantstøtten, så er selvfølgelig barnas behov en viktig årsak. Noe annet ville være galskap.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Og så til Zulu eller hvem det nå var som snakket om mangel på barnets perspektiv. Jeg skrev iallefall i mitt innlegg tidligere her om barnets behov:

Jeg kan utdype litt. Av det jeg har fått med meg så er det mange barn som har et behov for barnehageplass når de passerer året. Av sosiale årsaker, blant annet. Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage. Nå vet jeg ikke hva som er dokumentert, men i følge en psykolog som jobber med barn jeg diskuterte med en gang, så var det i følge hennes undersøkelser bedre for barna å begynne tidlig i barnehage, det kunne i følge psykologen oppleves mindre traumatisk med adskillelse fordi de da ikke har utviklet et tidsperspektiv, slik de har når de har blitt større.

Dette er ikke argumentering i mot at barn fint kan begynne i barnehage når de er to eller tre år gamle, og at dette kan være den beste løsningen for et barn og en familie. Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg. Når jeg mener de tingene jeg gjør om kontantstøtten, så er selvfølgelig barnas behov en viktig årsak. Noe annet ville være galskap.

Ja, det finnes barn som trenger bhg-plass av sosiale årsaker, og der er udiskutabelt bhg den beste løsningen, det ligger jo i premisset. Det finnes også kontantstøttemottakere hvor barna absolutt hadde hatt det bedre i bhg enn hjemme. Det er et problem. (Riktignok mener jeg ikke at kontantstøtten er hovedproblemet i en slik situasjon, selv om bhg er et godt system for å fange opp evt. omsorgssvikt.) Det finnes også barn med lite nettverk utenom den nærmeste familie, og der mener jeg den som går hjemme med barnet har et ansvar for å kompensere for manglende sosialisering i bhg ved å skaffe seg og barnet et nettverk. Det er jo ikke sånn at bhg er den eneste måten å være sosial på når man er barn, heller ikke med jevnaldrende.

Så dette:

Sitat:

Jeg tror det er flere barn som har behov for barnehage og sosialisering enn det er barn som har en personlighet som gjør at de absolutt ikke trenger barnehage.

Hvis utgangspunktet ditt er ettåringer, så er jeg uenig. Jeg tror flertallet av ettåringer har det like fint i (en god) bhg som de hadde hatt med en en (god) forelder som ønsket å være hjemme med dem. Men jeg tror ikke det er flere ettåringer som trenger bhg enn som hadde hatt det bedre hjemme. Og likhetstegnet mellom bhg og sosialisering, er jeg altså også uenig i. Dersom et barn har behov for sosialisering (det har vel alle?), så er ikke bhg nødvendig for å få til det. For mine barn har bhg heller ikke representert den ønskede typen sosialisering. De trivdes bedre med små grupper av mennesker i blandet alder, enn i større grupper med jevnaldrende, da de var 1-2 år.

Og til teorien om når bhg-start er minst traumatiserende for barnet, så finnes det lite entydighet på dette, som jeg har sett. Det argumentet du trekker fram i ditt eksempel, høres dessuten ulogisk ut for meg. Det virker lettere å forholde seg til at pappa kommer og henter deg etter fruktmåltidet, enn å ikke ha forutsetning til å kunne tidsfeste når pappa kommer tilbake. Separasjonsangstfasen fram mot 18 mnds alder er vel også temmelig ubestridt. Og igjen, hvorvidt bhg-start ved ettårsalder fungerer godt for de fleste, er irrelevant for de de barna som ikke er bhg-klare før de er eldre. Kontantstøtten kan være et hjelpemiddel for at de får de mnd de trenger for å bli klare.

Sitat:

Men skal jeg se det fra barnas perspektiv sett ovenfra, så tror jeg ikke den beste løsningen er å premiere foreldre til å være hjemme med barna lengst mulig. Jeg tror det er et godt sikkerhetsnett for et barn å ha flere gode voksne omsorgspersoner rundt seg.

Hvorfor mener du disse to er motsetninger? Jeg er nemlig helt enig i det siste du sier, men jeg skjønner ikke hvorfor det å være hjemme med barna utover fødselspermisjonen er relevant for den problemstillingen.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hvorfor mener du disse to er motsetninger? Jeg er nemlig helt enig i det siste du sier, men jeg skjønner ikke hvorfor det å være hjemme med barna utover fødselspermisjonen er relevant for den problemstillingen.

Jeg sier da ikke at det er motsetninger, punktum? For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn. Jeg tror at det nettopp er de mest sårbare barna som rammes hardest av kontantstøtten. Eksempelvis barn av foreldre med lite nettverk, med dårlig økonomi, barn med innvandrerbakgrunn osv. Min erfaring er at det er en utfordring å finne barn, voksne og besteforeldre i nærmiljøet når man er hjemme på dagtid. Jeg har selv vært hjemme med barn med ulønnet permisjon etter at foreldrepermisjonen har tatt slutt, så jeg har fått føle dette selv også.

Folk som er hjemme med barn behøver ikke nødvendigvis føle seg tråkket på tærne av det jeg mener, altså. Det jeg tenker på er hva man fra det offentlige bør gjøre for at flest mulig barn har det ok, og jeg tror ikke at kontantstøtten gjør at flest mulig barn har det ok. Og kanskje spesielt ikke de sårbare barna, og de er er jeg i grunnen ganske opptatt av.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg sier da ikke at det er motsetninger, punktum? For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn. Jeg tror at det nettopp er de mest sårbare barna som rammes hardest av kontantstøtten. Eksempelvis barn av foreldre med lite nettverk, med dårlig økonomi, barn med innvandrerbakgrunn osv. Min erfaring er at det er en utfordring å finne barn, voksne og besteforeldre i nærmiljøet når man er hjemme på dagtid. Jeg har selv vært hjemme med barn med ulønnet permisjon etter at foreldrepermisjonen har tatt slutt, så jeg har fått føle dette selv også.

Folk som er hjemme med barn behøver ikke nødvendigvis føle seg tråkket på tærne av det jeg mener, altså. Det jeg tenker på er hva man fra det offentlige bør gjøre for at flest mulig barn har det ok, og jeg tror ikke at kontantstøtten gjør at flest mulig barn har det ok. Og kanskje spesielt ikke de sårbare barna, og de er er jeg i grunnen ganske opptatt av.

Ja, de sårbare barna er definitivt viktig å fange opp. De som hadde hatt det bedre i bhg, altså, det at familien har dårlig økonomi eller at det er innvandrerfamilier er ikke nødvendigvis et premiss for det. Men barn av foreldre med lite nettverk (og som ikke gjør noe for å forbedre det), faller absolutt i den kategorien. Et system hvor disse barna fanges opp (gjennom helsestasjonen, f.eks.), og hvor det finnes ordninger for å tilby gratis bhg-plass, hadde kanskje kunnet avhjelpe denne problematikken.

Men det er en kompleks problemstilling, dette. Jeg ser at kontantstøtten kan være utslagsgivende for enkelte barn som sårt hadde trengt ett år til hjemme, samtidig som den kan være et incentiv for å holde barn hjemme som burde vært i bhg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg sier da ikke at det er motsetninger, punktum? For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn. Jeg tror at det nettopp er de mest sårbare barna som rammes hardest av kontantstøtten. Eksempelvis barn av foreldre med lite nettverk, med dårlig økonomi, barn med innvandrerbakgrunn osv. Min erfaring er at det er en utfordring å finne barn, voksne og besteforeldre i nærmiljøet når man er hjemme på dagtid. Jeg har selv vært hjemme med barn med ulønnet permisjon etter at foreldrepermisjonen har tatt slutt, så jeg har fått føle dette selv også.

Folk som er hjemme med barn behøver ikke nødvendigvis føle seg tråkket på tærne av det jeg mener, altså. Det jeg tenker på er hva man fra det offentlige bør gjøre for at flest mulig barn har det ok, og jeg tror ikke at kontantstøtten gjør at flest mulig barn har det ok. Og kanskje spesielt ikke de sårbare barna, og de er er jeg i grunnen ganske opptatt av.

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. Finnes det noe yrke med høyere sykefravær enn barnehager? (Kanskje helsevesenet?) Mine barn har opplevd å måtte forholde seg til en ny person nesten hver morgen på småbarnsavdelingene, og når vi i tillegg vet at det egentlig er for få voksne pr.barn, fatter jeg ikke at man kan påstå at det er et gode for ettåringer å gå i barnehage. Det kan stilles mange spørsmålstegn ved kontantstøtten, men på din argumentasjon høres det jo ut som om de fleste småbarn i Norge har godt av å begynne i barnehage før de kan gå og snakke fordi foreldrene ikke klarer verken å stimulere eller sosialisere dem. De barna som har det bedre i en småbarnsavdeling enn hjemme må da være i mindretall, ikke i flertall.

[kokosbolle]

At den er tatt ned til to år er ok, all den tid barnet kan være opptil to år før de får den lovfestede barnehageplassen.

[Blondie]

Hurra for første spiker i kontantstøttekista.

[vixen]

Dette synes jeg veldig bra, men synes det er ok med kontantstøtte til de faktisk kan få tilbud om bhg-plass. Ellers enig i det Lisa skrev.

[Katta]

Jeg synes dette er bra. Både det at det er første spiker i kista for en ordning jeg er imot og fordi man velger å øke utbetalingene til de minste, jeg synes dog ordningen kunne vare bare frem til man er sikret barnehageplass og gjerne innebære enda mer penger for de det gjelder. Alternativt burde man være sikret barnehageplass uansett når man er født på året med en eller annen frist for å innmelde behov.

Jeg synes kontantstøtten stort sett bare har vært negativ. Argumentasjonen har vært å øke valgfriheten. Valgfrihet for hvem og til hva liksom? Det er en god støtteordning for svarte dagmammaer og til familier hvor inntekten er såpass skjevfordelt at man faktisk kan kutte ut en inntekt med litt småpenger i bytte. For familier som har organisert seg slik at mor og far har ganske like inntekter skal man ha svært god råd i utgangspunktet før man kan være hjemme med kontantstøtte. Å øke den med et par tusenlapper for de minste monner ikke helt, men det er riktig vei synes jeg.

Og så er jeg litt enig med Irma i at de som kommer innunder lovfestet rett til barnehageplass og ikke får dette må få en eller annen skikkelig kompensasjon. Både fordi det ikke er mye verdi i en lovfestet plass man ikke får og at det dermed blir slik at noen får alt (både lønn og kvalitetssikret barnepass) og andre blir avspist med smuler, og at jeg synes det godt kan svi litt for kommuner å ikke oppfylle denne loven. Men om det bør bety full lønnskompensasjon er jeg meg i tvil om.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er en god støtteordning for svarte dagmammaer og til familier hvor inntekten er såpass skjevfordelt at man faktisk kan kutte ut en inntekt med litt småpenger i bytte. For familier som har organisert seg slik at mor og far har ganske like inntekter skal man ha svært god råd i utgangspunktet før man kan være hjemme med kontantstøtte.

Nei, det må man ikke. Ha verken skjevfordelte inntekter eller svært god råd, altså.

Våre jenter har begge begynt i bhg ved 2,5 års alder. Ved førstemann hadde mannen ulønnet permisjon til hun begynte i bhg, og ved andremann jobbet vi begge to, men fikk det til ved turnusarbeid og hjemmekontorløsninger. Vi har forholdsvis lik inntekt og grei økonomi, men svært god råd vil være å overdrive, altså. Da førstemann var liten, var kontantstøtten svært kjærkommen, og med andremann kom den selvsagt godt med, selv om vi da hadde klart oss fint uten.

Ellers savner jeg barnets perspektiv i denne debatten. Jeg synes det var mye mer fokus på det ved innføringen av ordningen, enn når det blir diskutert fjerning av den. Det snakkes mye om mangel på barnehageplass når foreldrene ønsker det, og verdiskapning i samfunnet i form av inntektsgivende arbeid. Vel, for vår del var det et prioritert ønske å ha barna våre hjemme til vi mente de hadde utbytte og glede av barnehagen, og det var ved 2,5 års alder. Dermed var bhg-dekning irrelevant, og kontantstøtten et bidrag til å velge bort bhg før vi mente det var til barnets beste. Vi har begge jobbet fullt unntatt når barna var helt små, og mener vi også bidro til verdiskapning ved å gi det vi mente var best mulig barneomsorg i denne fasen.

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er en god støtteordning for svarte dagmammaer

At det er en støtteordning for svarte damammaer er iallfall noe skikkelig vås og som tidligere dagmamma i mange år - hvit, selvfølgelig - blir jeg ganske provosert av slike utsagn.
Støtteordning, liksom? Og kontantstøtte får man uansett om dagmammaen er svart eller hvit.

[Lille meg]

Ble det ikke sagt at ca 14.000 2-åringer nå fikk kontantstøtte? Og er det ikke slik at det fødes ca 60.000 hvert år? Er det da slik at nesten 1/4 av alle 2-åringer ikke går i barnehage? Hva? SÅÅÅÅ stor andel?

[Maz]

Jeg synes det er flott at dette gjøres med såpass lang varsel.

[Harriet Vane]

Det skulle skjedd for lenge siden, eller strengt tatt ikke blitt innført. Maken til tøyseordning. Som Katta sier; valgfrihet for hvem?

Hadde vi ikke fått barnehageplass til minsten nå i høst, hadde vi kanskje fått kontantstøtte et par måneder. Ikke penger som kunne kompensert for ekte lønn og et tap-tap for Bergen Kommune som ville gått glipp av skattekroner.

Hadde vi valgt å være hjemme utover permisjonen så mener jeg det er vår sak og vi hadde måttet koste det selv. Kontantstøtten er jo helt idiotisk og jeg tror den forklares best ved at den sammenlignes med at folk får noen kroner for å la være å studere. Tap-tap.

Kontantstøtten er den forskjellen som gjør at vi kan ta et år ekstra permisjon. Men jeg er mot den likevel altså.

Jeg mener heller ikke at staten skal betale for at vi vil ha mer permisjon. Det var ment som et svar på at kontantstøtten er for liten til å gi noen valgmulighet i forhold til å være hjemme med barnet selv. For oss er den ca det lille som er forskjellen mellom å ha råd og å ikke ha råd til å være ekstra hjemme.

Likevel er det helt ok at den fjernes - det er en merkelig ordning.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For oss er den ca det lille som er forskjellen mellom å ha råd og å ikke ha råd til å være ekstra hjemme.

Nettopp, jeg tror kontantstøtten representerer akkurat det for en del, og at det også var noe av intensjonen.