17. mai - sender man unger i tog selv om de ikke vil?

[Maverick]

Jeg synes det er svært mye viktigere ting som er til gode for felleskapet å pushe barna til å være med på/gjøre, enn å gå i et tog.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes det er svært mye viktigere ting som er til gode for felleskapet å pushe barna til å være med på/gjøre, enn å gå i et tog.

Ja, åpenbart, ellers så ville det jo ikke vært naturlig for deg å gi dem valget.

Jeg lo da jeg leste den første som skrev at barna kunne velge å være hjemme fordi det regnet - jeg trodde det var tøys! Det er klart det er forskjell på 17. mai og en konfirmasjon, men for meg stiller "Jeg vil ikke gå i 17. mai-tog fordi det regner" i samme kategori som jeg vil ikke gå i kirken i Lises konfirmasjon for det er så schedelig!"

Jeg ble vel mest av alt overrasket. Her går alle i tog, og jeg har verken som lærer eller forelder opplevd at barn får lov til å velge bort 17. mai- toget uten noen annne grunn en regn og komforthensyn. Og som når det gjelder bursdager - plages man av feiringen, så er det selvfølgelig noe helt annet.

[Bokormen]

Frøkna gleder seg ikke spesielt, men hun skal gå. At det er kjeeedelig er ikke grunn nok til å droppe det. Her går de bare 3 km tror jeg det er, og det går i rusletempo, og det er relativt små og oversiktlige forhold.

For oss er dette en av de tingene vi ser på som standard å møte opp på, andre har sine ting. Jeg er overhodet ikke dronningen av tradisjoner, og har full forståelse for at folk velger ulikt. Men jeg synes det blir feil å velge bort alt som ikke er 100% obligatisk og kan smake av kjedsomhet eller venting. Men igjen, har man barn som har mer enn nok å stri med i skolehverdagen osv forstår jeg at slike ting ikke er noe man trumfer igjennom.

[Maverick]

Tja, Zoë, det er vel bare å innse at det finnes de av oss som ikke har det samme nasjonalromantiske synet? Og som ikke lar seg sjokkere over at det finnes sånne som deg som mener det er en plikt, men lett lar seg irritere over den "går det virkelig an å være så usolidariske"-greia du holder på med nå.

[jane]

Ja altså, jeg synes faktisk det er trist og leit å se unger i toget som overhodet ikke koser seg på turen i 17. mai-toget. Det kan jo ikke akkurat bli noen gode minner ut av sånt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Tja, Zoë, det er vel bare å innse at det finnes de av oss som ikke har det samme nasjonalromantiske synet? Og som ikke lar seg sjokkere over at det finnes sånne som deg som mener det er en plikt, men lett lar seg irritere over den "går det virkelig an å være så usolidariske"-greia du holder på med nå.

Jeg er skuffende lite nasjonalromantisk. Men jeg er veldig opptatt av å se når det er passende å sette felleskapet foran individuelle behov. Det til side - mitt inntrykk er at de fleste i barneskolealder synes det er morsomt å gå i 17. mai-tog, så selv om hele 44% svarer at dette er frivillig for deres barn, så gjenspeiles det jo (heldigvis ikke) i togene rundt om kring.

Du må gjerne la deg irritere over min holdning i denne tråden, på samme måte som jeg lar meg irritere over den motsatte holdningen.

Denne tråden får meg til å tenke på jule- og sommeravslutningene vi har på skolen. Den består av en avslutning i gymsalen med underholdning. Folk har skrevet taler, elever har øvd på sang og dans og annet og det er en miljøskapende fellesskapsopplevelse. Det er imidlertid slutt på fraværsføringen for terminen, så om man velger å sove lenge og skippe hele greia, får det ingen konsekvenser. Jeg tenker hver jul og hver sommer over hvor glad jeg er for at ikke majoriteten tenker sånn. Det er stappfullt og det er en blanding av høytidelig og morsomt og det skaper felleskap, tilhørighet. Jeg synes fellesskap og tilhørighet er uendelig viktig. Alle tenåringer liker å sove lenge og ha fri, så om egne komforthensyn kom først, ville det vært nærliggende å tenke at det hadde vært glissent i lokalet. Jeg er glad for at det ikke er sånn generelt, og jeg synes at de som faktisk velger å heller sove den dagen (det ar alltid noen), er uhøflige mtp medelever og andre som har øvet lenge til denne dagen og de unndrar seg ansvaret for fellesskapet.

(En annen diskusjon, som er vel så viktig, er å vite å ta godt nok vare på seg selv til å drite i fellesskapets behov når det er nødvendig. Ingenting er svart-hvitt.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det til side - mitt inntrykk er at de fleste i barneskolealder synes det er morsomt å gå i 17. mai-tog, så selv om hele 44% svarer at dette er frivillig for deres barn, så gjenspeiles det jo (heldigvis ikke) i togene rundt om kring.

Eller kanskje dette gjenspeiler at mange av ungene går selv om det er frivillig, fordi de - som du sier - synes det er morsomt. Det ville jo være det aller beste.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Eller kanskje dette gjenspeiler at mange av ungene går selv om det er frivillig, fordi de - som du sier - synes det er morsomt. Det ville jo være det aller beste.

Jeg opplever at det er nettopp slik det forholder seg for de aller fleste i barneskolealder. Og poenget må jo nesten være at det skal være en fin opplevelse - om vi alle bare gruer oss og klistrer på oss falske 17. mai-smil, så er det på tide å avskaffe hele greia.

Jeg hører sjelden barn klage over 17. mai, men mange voksne gir uttrykk for å ikke like feiringen så godt. Selv synes jeg det er hyggelig med noe så sjeldent som en folkefestdag (og det til tross for at jeg ikke er nasjonalromantisk anlagt, som det hevdes over her - tvert i mot, jeg har et anstrengt forhold til nasjonalromantikk og flaggbruk). Det er vel den ene dagen i året vi har noe sånt i dette landet? St. Hans aften også, kanskje?

[Skilpadda]

Dessuten er jeg jo skeptisk til at surmulende og/eller gråtkvalte unger i toget hever feiringen i noen særlig grad for de øvrige tilstedeværende.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Dessuten er jeg jo skeptisk til at surmulende og/eller gråtkvalte unger i toget hever feiringen i noen særlig grad for de øvrige tilstedeværende.

Eller foreldre.

[Tangerine]

Jeg har aldri likt å gå i tog. Men jeg måtte. Jeg syntes og synes at hele dagen var stressende.

Men mine unger gir uttrykk for at de vil gå, så da blir det. Når yngste er litt eldre og går alene, slipper jeg endelig, etter alle disse årene.

[Blå]

Jeg skjønner det fremdeles ikke. Virkelig ikke.

Bokormen: "ikke noen grunn til å velge bort fordi det er litt kjedsomhet eller venting?" Er poenget at man skal vær så god lide litte granne, fordi det er så sunt for utviklingen?

Mine barn surmuler av og til over å måtte gå i kirken. Eller over å måtte gå på konserter og/eller utstillinger for den andre. Og det er selvsagt ikke noe valg. De går på alle søstrenes forestillinger. De stiller i kirken ved alle arrangementer. De sitter rolig ved bordet i lange familiemiddager.

Men at de skal kjede seg og fryse og slåss med folkemengdene på 17. mai bare fordi det er en plikt? Jeg lover deg at i Bergen sentrum 17. mai kunne halvparten av de som er der holdt seg hjemme og det hadde bare vært en lettelse for alle andre.

Når det er sagt. Vi er i sentrum hver 17. mai. Fordi de vil gå i tog. Det er meg som kjeder meg og fryser og sloss med menneskemengdene. Og for meg er det en plikt. Fordi jeg har barn som har lyst til å være der. Jeg hadde holdt meg hjemme ellers.

[Bokormen]

Mine slipper kirken.

Men ja. Jeg synes det merkes på ganske mange barn og unge nå at de har vært forskånet for ting som er kjedelige. Og jeg tenker ikke bare i retning bortskjemthet, men at ting som tilhører dagliglivet oppleves som fryktelig vanskelig. (Må jeg ta buss? Da må jeg vente en halvtime etter trening Må jeg gå hjem? Det er kuldegrader jo. Må jeg være med på den siste kampen, da må jeg jo vente en hel time i hallen? )

Og ja, mange er ikke slik.

Jeg snakker ikke om små barn her altså.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men ja. Jeg synes det merkes på ganske mange barn og unge nå at de har vært forskånet for ting som er kjedelige. Og jeg tenker ikke bare i retning bortskjemthet, men at ting som tilhører dagliglivet oppleves som fryktelig vanskelig. (Må jeg ta buss? Da må jeg vente en halvtime etter trening Må jeg gå hjem? Det er kuldegrader jo. Må jeg være med på den siste kampen, da må jeg jo vente en hel time i hallen? )

Det er jeg helt med på. Men mener du med dette å argumentere for at ungene må gå i 17. mai-toget fordi de skal øve seg på å gjøre kjedelige ting? For det synes jeg jo er en fryktelig kjip måte å feire nasjonaldagen på. At de må vente på bussen eller gå hjem fra trening er jo rent "funksjonelle" ting som det har en nytteverdi å gjøre (og som jeg absolutt synes de skal være nødt til innimellom), men poenget med barnetoget er da at det skal være i alle fall litt morsomt og hyggelig?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jeg helt med på. Men mener du med dette å argumentere for at ungene må gå i 17. mai-toget fordi de skal øve seg på å gjøre kjedelige ting? For det synes jeg jo er en fryktelig kjip måte å feire nasjonaldagen på. At de må vente på bussen eller gå hjem fra trening er jo rent "funksjonelle" ting som det har en nytteverdi å gjøre (og som jeg absolutt synes de skal være nødt til innimellom), men poenget med barnetoget er da at det skal være i alle fall litt morsomt og hyggelig?

Jeg er enig med deg i at det skal være en ok opplevelse, og siden jeg vet at det hverken blir veldig slitsomt eller traumatisk for frøkna å bruke den ene timen det lille toget her tar (inkludert oppstilling) synes jeg ikke argumentet kjeeedelig er nok til at vi tar det opp til diskusjon. Dette blir jo et klassisk eksempel på den store gråsonen man møter på i oppdragelse synes jeg, der de to klare frontene er de som synes best, mens flertallet av oss kanskje havner i "av og til-kategorien".

Jeg velger ikke vekk alt som kan være litt slitsomt, krevende eller utfordrende for barna mine, men samtidig hender det jo absolutt at vi kjører eller henter på grunn av dårlig vær, av og til kjører jeg frøkna på skolen selv om hun fint kunne gått, i går laget vi to middager der den ene ble veldig barnevennlig fordi vi hadde et par ekstrabarn på besøk. Noen vil sikkert plassere meg i curling-kategorien, andre ville kanskje synes vi av og til forventer for mye. Samtidig synes jeg det er en verdi i slike diskusjoner, nettopp fordi man tenker igjennom egne valg en gang til og noen ganger endrer mening også.

[Skilpadda]

Det er jo ellers morsomt at ingen så langt har svart "couldn't care less".

[Heilo]

Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)

Ja, det er omtrent der jeg også er. Så lenge noen av vennene til Poden går, så skulle jeg hatt en bedre grunn enn "synes det er kjedelig" for å si at han slapp. Men jeg ville ikke sagt at han måtte dersom f.eks. ingen av klassekameratene hans var der. (Det så en stund ut til at det skulle være tilfelle i fjor, men så kom en av de andre guttene, og enda en sluttet seg til dem senere, så da var de i alle fall tre.)

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)

Enig. Jeg synes storebror skal gå i tog ut barneskolen i alle fall, og synes egentlig det er en del av den kulturelle oppdragelsen og går på å ta vare på vår kulturarv. Jeg tenker at ganske mange ting kan gi ungene gode minner og tradisjoner i ettertid selv om de personlig ville valgt det bort der og da.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Enig. Jeg synes storebror skal gå i tog ut barneskolen i alle fall, og synes egentlig det er en del av den kulturelle oppdragelsen og går på å ta vare på vår kulturarv. Jeg tenker at ganske mange ting kan gi ungene gode minner og tradisjoner i ettertid selv om de personlig ville valgt det bort der og da.

Ja, det er det som er en del av min indre argumentasjon også. Det er en såpass spesiell ting, det med norsk 17. mai-feiring, at jeg synes det har en verdi i seg selv å delta i den og ha minner om den fra oppveksten sin. Det er så mye som er tverrnasjonalt og globalt nå for tiden, og jeg merker mer og mer at jeg liker at man innimellom kan ha lokale eller nasjonale tradisjoner og kultur og "greier" som andre ikke driver med. (Selv om jeg selv ga blanke i hele dagen fra jeg var 20 til jeg fikk barn selv. )