Betyr 17. mai mye for deg?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Selma, her.

En ting slo meg når jeg satt og kikket i 17. mai-programmet i ettermiddag: Hvem møter opp på alle bekransningene tidlig 17. mai morgen? Det tviler jeg på at så mange i vår generasjon har noe forhold til. Kanskje dette er en tradisjon som er i ferd med å dø ut?

Vi pleier å møte opp. Jeg er rar slik. Har sære interesser og er nok fra en annen genrasjon

[Mams]

Jeg synes det er koselig med 17. mai, men hvor viktig dagen er for meg en annen sak. Men en fin tradisjon og jeg synes det er viktig at barna lærer hvorfor vi feirer dagen.
Kanskje litt selvmotsigende her med.

[Xian]

Jeg er blant dem (og det er tydeligvis mange av oss) som har et litt anstrengt forhold til 17. mai. Da jeg var barn elsket jeg dagen, men som sortkledt og sint ungdom syntes jeg det var noe borgerlig tull. Jeg blir ikke lenger provosert av alle flaggene, men mange år som ufrivillig barnløs har gitt meg et enda mer anstrengt forhold til grunnlovsdagen. De siste årene har vi rømt til skogs eller utenlands.

Et år hadde vi flyttet dagen i forveien, og brukte dagen til å pakke ut:

Sitat:

17. mai i fjor hadde vi nettopp flyttet inn i ny leilighet, og tilbragte formiddagen med å pakke ut. Det var utrolig varmt, så jeg var kun iført bikinibukse og en t-skjorte. I en av eskene jeg tømte fant jeg et plastdiadem innkjøpt i forbindelse med kronprinsbryllupet, som jeg satte på hodet og straks glemte. Litt utpå dagen hørte jeg et musikkorps ute i Jacob Aallsgate, og stormet ut på verandaen for å se. Jeg ble stående og henge over rekkverket og suge til meg inntrykk og atmosfære. Gaten badet i solskinn, og kombinert med bjerketrær, drillpiker og is-spisende, glade barn, var det som en instant-17. mai, rett i blodåren.

Plutselig oppdaget jeg at også naboene hadde trukket ut på sine balkonger da de hørte hornmusikken. De var kledd i bunad eller dress, og stirret på meg der jeg sto i mitt noe aparte 17. mai-antrekk, med et diadem som kronen på verket. Jeg rakk akkurat å se de bestyrtede ansiktene deres før jeg styrtet inn med brennende kinn. Antakelig trodde de jeg var ravende gal og innbilte meg at jeg var dronningen som skulle vinke til folket.

I år blir det en rolig dag hjemme, med noen få gjester, mat og vin om ettermiddagen. Og neste år håper jeg vi har blitt tre, og at jeg kan få et litt mer harmonisk forhold til dagen. Men noen 17. mai-entusiast blir jeg nok aldri.

[MokkMokk]

Opprinnelig lagt inn av Alan, her.

Jeg griner hele 17. mai. Jeg blir rørt når jeg ser flagget, bjørka, ungene, korpsene, bunadene, 17. mai sløyfene, potetløpet, kethup på matrosdressen osv.

Der er jeg også. Det starter allerede tidlig om morgenen, når jeg henger ut flagget og hører korpsmusikk i det fjerne.
Jeg støtte på en barnehagegruppe som øvde på toging i går; små, forventningsfulle barn viftet med flagg og sang av full hals. Tårene sto i øynene umiddelbart. Sukk.

[Agent Scully]

En fridag i mai? What's not to like?

[lil'c]

Jeg gleder meg til 17. mai for å se snuppas forventning og glede.
Det er noe spesielt med å stå tidlig opp, høre skuddene, henge ut flagget og slikt. Så spise frokost med et nesten hypert barn som gleder seg til tog og korps og is. Som løper rundt med flagget sitt og roper hurra og vifter.
(minne på at flagget ikke skal i bakken for 'endte gang)
Så ta på seg penstasen, kle på ungen bunaden, eller den "veeeldig fine kjolen" som hun sier, kjøre til byen og se på barnetoget med alle som går i tog. Alle de glade barna, sangen, flaggene.
Spise minst to is.

Ja, det er noe eget.
Jeg er veldig glad jeg bor i Norge, og det kjenner jeg ekstra på på denne dagen.

Den andre siden av meg er vemodig og lei meg fordi jeg skulle hatt en straks-sjuåring også, som skulle gått i tog for første gang med skolen.
Det blir noen ekstra tanker på henne, på en slik barnas dag.

[cora]

Nei, ingenting. Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til denne dagen.

Må dog innrømme at jeg fikk litt tårer i øynene da jenta mi gikk i tog med klassen sin for første gang i fjor.

[Zip]

Jeg liker 17. mai veldig godt, alltid gjort. Gleder meg enda mer til neste år, da går storebror på skola jeg har gått på så da skal vi dit etter barnetoget, der er det pølser, is og brus til barna (voksne kan kjøpe mat), leker og mye morro *mimre*.

GLEDER MEG

[Kirsebær]

Selv har jeg et litt anstrengt forhold til 17. mai.
En jeg kjente valgte denne dagen til å ta livet sitt for lenge siden, og selv om jeg er over det på et vis, og selv om man går videre, så henger noe av følelsen knyttet til dagen igjen. Som en liten klump i magen.

Og sånn ellers:
Jeg har mest lyst til at vi (familien) skal ordne våre egne tradisjoner på 17. mai. Finne på noe som er koselig for oss, noe som ikke innebærer å fryse halvt ihjel, mens man venter på at toget skal passere, eller noe som ikke innebærer at vi må stresse oss halvt ihjel for å rekke Podens tog på den ene siden av bydelen og deretter Stesnuppas tog i den andre enden av bydelen. Jeg klarer ikke kose meg i det hele tatt med slike ting.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg tror jeg er en sjelden rase. Jeg ELSKER nemlig 17. mai og har gjort det fra jeg var bitteliten. Til og med som ungdom, da alle mine venner drakk den 16. og sov til langt på dag på selve 17. mai, var jeg tidlig oppe og helt i hundre.

Gleder meg ihjel til i morgen. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har elsket den dagen, men det er vel pga. våren, alle de festkledde og glade menneskene, den gode maten og rett og slett at det er en koselig fridag med masse feiring.

Som jeg skulle sagt det selv!

Hipp-hipp- HURRA!!

[Nocturnal]

17. mai betyr mye for meg. Jeg er stolt av landet, grunnloven, friheten, demokratiet og ikke minst måten vi feirer nasjonaldagen vår på. Barnetog istedet for millitærparader.

Men allikevel får jeg liksom ikke opp den helt store entusiasmen i forhold til meg selv og morgendagen. Jeg gjør min plikt som god mor og prøver å gjøre det beste ut av det.

Jeg håper jeg får 17. mai-gleden tilbake en gang.

[daffy]

Jeg er veldig glad i 17 mai! Vel er det mye mennesker og litt kaotisk i sentrum denne dagen, men det er så fint å se hvordan folk har pyntet seg, barna som vifter med flagg og alt annet som hører med.

I dag så jeg sønnen min gå i17-maitog med barnehagen, og det kom ganske overraskende over meg hvor rørende jeg syns det var! Jeg prøvde å tørke tårene i øynene, og så sikkert temmelig teit ut, men de små var jo så utrolig søte der de gikk og viftet med flaggene sine.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Iset, Gremli og jeg kunne hatt en fin 17. mai sammen.

Og jeg!

Jeg er en skikkelig sippeguri og har tårer i øynene hele dagen. Jeg blir helt sippete bare av å tenke på storesøster i toget i morgen. Blide, festpynta unger og Norge i rødt, hvitt og blått. Da er jeg i mitt ess!

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, jeg har knapt noe "forhold" til dagen i det hele tatt.

Samme her.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Og jeg!

Jeg er en skikkelig sippeguri og har tårer i øynene hele dagen. Jeg blir helt sippete bare av å tenke på storesøster i toget i morgen. Blide, festpynta unger og Norge i rødt, hvitt og blått. Da er jeg i mitt ess!

Når bare brunchen er unnagjort, så blir alt så bra!

Den traurigste 17. mai jeg har hatt var når jeg og en venninne satt på en pub i Irland, med medbrakt fenalår og norske flagg, pyntet i finstasen (men ikke i bunad) og sang "Ja, vi elsker". Det var kjekt, men det var ingen tog, ingen høytidsstemning, ja i det hele tatt.

Og dagen etter kom vi på at vi burde ha vært på konsulatet i Cobh.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Jeg synes egentlig at de som ikke liker 17.mai er noen surmaga grinebitere.

Jeg misliker ikke 17. mai og har ikke noe mot måten dagen feires på (eller mot folk som setter pris på dagen), men jeg føler meg ikke personlig engasjert, har aldri sett et potetløp i mitt liv og er i det hele tatt lite interessert i flagget og bjørka og korps og taler. Jeg gir poden penklær og is og ballong og flagg og slikt, fordi jeg tross alt synes tradisjoner og symboler er viktige, og fordi alt dette er ting han liker, og jeg kommer til å stille opp som smilende og vinkende publikum til alle 17. mai-tog han går i, men før vi fikk barn kunne jeg like godt sitte hjemme og lese en bok eller spille dataspill den dagen.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Alan, her.

Jeg griner hele 17. mai. Jeg blir rørt når jeg ser flagget, bjørka, ungene, korpsene, bunadene, 17. mai sløyfene, potetløpet, kethup på matrosdressen osv.

Haha jeg også!!
Jeg kan ikke lese 17. mai-programmet vi får i posten engang, uten å sippe. Når de spiller nasjonalsangen utenfor skolene, ja da skrus vannverket på for fullt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

I dag så jeg sønnen min gå i17-maitog med barnehagen, og det kom ganske overraskende over meg hvor rørende jeg syns det var! Jeg prøvde å tørke tårene i øynene, og så sikkert temmelig teit ut, men de små var jo så utrolig søte der de gikk og viftet med flaggene sine.

Jeg også! Trodde det var noe galt med meg, jeg - men ser jo at jeg er i godt selskap!

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Jeg synes egentlig at de som ikke liker 17.mai er noen surmaga grinebitere.

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Selvsagt er de det.

Ja vel.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg tror jeg er en sjelden rase. Jeg ELSKER nemlig 17. mai og har gjort det fra jeg var bitteliten. Til og med som ungdom, da alle mine venner drakk den 16. og sov til langt på dag på selve 17. mai, var jeg tidlig oppe og helt i hundre.

Gleder meg ihjel til i morgen. Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har elsket den dagen, men det er vel pga. våren, alle de festkledde og glade menneskene, den gode maten og rett og slett at det er en koselig fridag med masse feiring.

Signerer. Syntes det er gøy å bare rusle i byen, se på livet og spise god mat.