Jenter og rosa

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er da virkelig forskjell på et akebrett og en rosa bukse. Lillesøster har blitt pent nødt til å arve storebrors utstyr, så lenge det virker. Du kan virkelig ikke automatisk gå ut i fra at å tillate ungen å gå med favorittfargen betyr at de får grine seg til alt de vil.

Nettopp. Ting som kan arves videre har blitt kjøpt inn i nøytrale farger. Det bestemmer vi voksne. Gensere, skjørt og bukser kjøpes inn i farge og snitt som ungen går i. Rosa ting har blitt levert til nieser i passende alder. Annet puttes inn i skapet til lillebror (som gjerne går i lilla hvis det ikke har prinsesser og feer på).

Vi har vært veldig klare på at det er en del ting vi voksne bestemmer, og så har hun heller fått ha full frihet på de tingene som vi har definert som mindre viktige for oss voksne. Datteren vår har ikke hatt noen problemer med å klatre i trær selv om hun har vært ikledd strømpis og skjørt. Å kle seg etter været har heller ikke vært noe stort problem.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Og jeg syns rosa er fint selv jeg, og hadde nok fint kunnet kle meg i det om jeg ikke hadde sett sjuk ut i det.

I dag har jeg på meg skjerf som har mye rosa i seg, hanskene jeg hadde på i dag tidlig er rosa og ytterjakken min har rosa for. Tror kanskje jeg vet hvor datteren min har arvet rosainteressen fra.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er da virkelig forskjell på et akebrett og en rosa bukse. Lillesøster har blitt pent nødt til å arve storebrors utstyr, så lenge det virker. Du kan virkelig ikke automatisk gå ut i fra at å tillate ungen å gå med favorittfargen betyr at de får grine seg til alt de vil.

Det er da ikke det jeg skriver heller. Men om frøkna på fem nekter å bruke en grå reimadress, og en i stedet kjøper ny til 1500, vil da samme strategi virke senere? Jeg sier ikke at det er feil å kjøpe rosa, men jeg synes ikke noe om å føye unger i drama og trass som kan komme rundt temaet klær. Jmf familiens lille Paris som kunne holde tilbake et helt reisefølge fordi hun måtte bytte antrekk for tredje gang før klokka ti. Og det er vel litt kjernen i en del av det jeg forbinder med å dyrke små prinsesser. For meg er ikke det nødvendigvis relatert til en farge, men like mye oppførsel.

[Tjorven]

Bokormen: Men da snakker vi om to helt forskjellige ting. Vi hadde aldri funnet på å kjøpe ny dress.

[GydaG]

I fjor kjøpte jeg rosa regnbukse til guttungen, fordi den var superbillig, og han liker rosa han også. Og så kan til og med lillesøster arve den etterhvert.
Og han bruker den fremdeles han, og jeg ble superstolt da jeg overhørte en samtale mellom ham og en 5-åring i bhg:
X: "Du har jenteregnbukse du!"
Min: "Den tåler alt vannet i hele verdensrommet, vil du se?"
*to elleville gutter hoppet i vanndammene*

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er da ikke det jeg skriver heller. Men om frøkna på fem nekter å bruke en grå reimadress, og en i stedet kjøper ny til 1500, vil da samme strategi virke senere? Jeg sier ikke at det er feil å kjøpe rosa, men jeg synes ikke noe om å føye unger i drama og trass som kan komme rundt temaet klær. Jmf familiens lille Paris som kunne holde tilbake et helt reisefølge fordi hun måtte bytte antrekk for tredje gang før klokka ti. Og det er vel litt kjernen i en del av det jeg forbinder med å dyrke små prinsesser. For meg er ikke det nødvendigvis relatert til en farge, men like mye oppførsel.

Men da har det jo ikke noe med fargen rosa å gjøre. Da har det med at man er en pushover som forelder. Det er noe helt annet.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Bokormen: Men da snakker vi om to helt forskjellige ting. Vi hadde aldri funnet på å kjøpe ny dress.

Men mange gjør jo nettopp det, ihvertfall flere i vår barnehage - som kunne ha arvet av storebror.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men mange gjør jo nettopp det, ihvertfall flere i vår barnehage - som kunne ha arvet av storebror.

Det skal jeg ikke forsvare.

Det jeg sier er at hvis lillesøster står i butikken og uansett trenger en dress fordi storebror har slitt ut sin, så hadde hun gjerne fått den rosa av meg hvis hun virkelig ønsket seg det (gitt at det ikke var ytterligere småbrødre som skulle arve). Det hadde ikke vært viktig for meg at hun fikk en grønn bare for "å kjempe mot rosatyranniet".

[rine]

Nå blir dette en søkt problemstilling for meg, men å kjøpe ny rosa dress når man kan arve blå fra storebror hadde utgått med høye kneløft hos oss. Å kjøpe rosa genser selv om det finnes grønn og blå i samme modell, er noe helt annet og en situasjon der det hadde vært helt greit at ungen bestemte selv.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men mange gjør jo nettopp det, ihvertfall flere i vår barnehage - som kunne ha arvet av storebror.

Veldig vanlig. Og på de to fritidsaktivitetene som er for de aller minste her, knøttefotball og barnedans, er det stor overvekt av gutter på fotballen og jenter som kommer i fullt ballerina-antrekk første prøvetime på barnedanser. (De sliter med å rekruttere gutter..) Jeg synes det er rart om ungene ikke blir noe påvirket av å oppdage at de er nyyyydelige da de tripper rundt i råsa tyllskjørt. Jeg sier ikke at det er feil å si, men da bør de jo også få høre at de er akkurat like fine da de løper rundt med gummibukse og roser i kinnene i barnehagen.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det er da ikke det jeg skriver heller. Men om frøkna på fem nekter å bruke en grå reimadress, og en i stedet kjøper ny til 1500, vil da samme strategi virke senere?

Poden på 5 ville nektet å bruke rosablomstrete dress etter storesøstra i bhg. Ville det vært forståelig? Jeg mener ellers at begge kjønn fortjener lik respekt, så ja - samme 'strategi' vil kunne fungere.
Jeg pådytter dem i alle fall ikke på skolen klær de er ukomfortable med selv. Da kjøper vi i utgangspunktet klær de synes er ok, og så mye unisex som vi kan. Men at noe er gutteklær og jenteklær kommer vi bare ikke bort fra.


Nå har vi ellers hatt to å arve fra til minstemor, så hun har hatt det veldig greit. I år var vi dog i en situasjon at vi hadde kun én dress etter broren i 116, men den var veldig typisk 'guttete', og hun ble helt knust da jeg dro den fram. Og jeg forstod egentlig det. Den var verken brun, grå, blå, rød, sort eller noe annet nøytralt.
Vi hadde også en dress fra året før + en til 'guttedress' i større str + etter det flere dresser etter storesøstra opp til 134. Jeg solgte dermed 3 dresser kjapt, og kjøpte én ny brun dress med blomster. Jeg tror da at vi har komplett å arve liggende ellers. De har kun brukt dress et par tre år på skolen.

Hadde vi vært smart hadde vi jo kjøpt unisex-dresser hele veien (vi klarte også lenge det), men så ble det litt sånn og litt sånn, en dress ble ødelagt et år, og noe ble solgt/gitt bort. Men totalt sett så blir ikke noe overflødig. Alt havner et sted, og alle blir fornøyde.

[My]

Noe som skremte meg litt i denne sammenhengen, som jeg så i en undersøkelse for en tid tilbake, er at voksne ubevisst snakker annerledes til ei jente som er kledd i rosa og søte klær, enn til gutter, eller til jenter kledd i andre farger og røffere snitt. De snakket med betydelig "nusseligere" og lysere stemme, og mer som om de snakket til et yngre barn, når de snakket til jenter som var kledd opp veldig søtt og rosa. Det er ikke sikkert fenomenet utgjør en så stor forskjell at det faktisk påvirker barnas personlighet nevneverdig i realiteten, men det er slett ikke umulig, og uansett litt betenkelig (det går selvsagt an å være kledd i rosa farger på en litt tøffere/praktisk måte, og det går an å være veldig nusselig kledd i andre farger, men stort sett er den rosa stilen veldig søt).

En annen ting jeg ofte har lurt på, i forhold til barn og kjønnsroller, er hvorfor disse er mer fastlåste for barn enn for voksne. Jeg vet om flere menn som er hjemme i pappapermisjon, skifter på babyen sin med den største selvfølgelighet og ikke har noen problemer med å trille barnevogn offentlig, men som samtidig nekter å kjøpe dukke og dukkevogn til gutten sin. Mange menn kan godt gå med rosa skjorte selv, samtidig som det er helt uaktuelt å la junior ha samme farge. Det må da være litt forvirrende for en liten gutt, når pappa steller lillesøster og triller henne i vogna, mens han selv ikke får lov til å gå ut med dukke i dukkevogn, for det er det bare jenter som gjør ...

Vogner, sykkelseter, vippestoler, stellebord o.l. til dukker produseres med veldig rosa og dillete utseende, gjerne med trykk av prinsesser o.l., i stedet for at de har en mer naturtro utførelse i samme farger som de store utgavene (slik det var med dukkevogner da jeg var liten, da de var små kopier av de store barnevognene, i tidsriktige farger). Lekestrykjern og andre husholdningsartikler plasseres i den rosa avdelingen i leketøysbutikken, og blir dermed definert som jenteleker, selv om det er ting som menn bruker like mye som kvinner i den voksne verden. Hvorfor kan ikke en lekestøvsuger og en lekedrill plasseres i det samme området? Hvorfor skal den første lages i pastellfarger og ikke den siste, når ingen av dem vanligvis kommer i pasteller i stor utgave?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Poden på 5 ville nektet å bruke rosablomstrete dress etter storesøstra i bhg. Ville det vært forståelig?

Nettopp. Hvis storesøstra f.eks. får en blomstrete dress i gave, tror jeg det er mye mer akseptabelt at man kjøper en ny "nøytral" som man så fint kaller det, dress til lillebror, eller hvis man da går ut og kjøper en rosablomstrete dress til lillesøster i stedet for å la henne arve storebrors mørkeblå.

[GydaG]

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?

Vi har tygget kamel på området selv, og selv om jeg gjerne skulle ha sagt at det ikke er noe problem her så er påvirkningen utenfra såpass kraftig at jeg valgte å ta minste motstands vei og skaffe en brukt dress som ikke var rosa da guttungen lå på gulvet og hikstegråt over at "Jonatan sier at det er jentedress!"

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?

Ikke sant?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nettopp. Hvis storesøstra f.eks. får en blomstrete dress i gave, tror jeg det er mye mer akseptabelt at man kjøper en ny "nøytral" som man så fint kaller det, dress til lillebror, eller hvis man da går ut og kjøper en rosablomstrete dress til lillesøster i stedet for å la henne arve storebrors mørkeblå.

Det tror jeg også. Forskjellen er imidlertid at i det ene tilfellet har du et barn som avviser alle farger bortset fra rosa, i det andre tilfellet et barn som hadde godtatt de fleste farger, unntatt en farge. Og det er jo en ganske stor forskjell fra mitt ståsted.

Men sånn seriøst; er det virkelig så mange som ikke synes det er betenkelig at 3 år gamle jenter går på turn i klær for å føle seg fine, som attpåtil hemmer dem fysisk? Jf turn jeg har fortalt om der de fleste går med store tyllskjørt i flere lag med paljetter (altså ikke en enkel rosa turndrakt med kort kappeskjørt)? Er det SÅ viktig at man skal få bestemme selv at selv motoriske aktiviteter får legges på hylla (selv om de er til stede fysisk) fordi utseendet tross alt er viktigst?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?

Vi har tygget kamel på området selv, og selv om jeg gjerne skulle ha sagt at det ikke er noe problem her så er påvirkningen utenfra såpass kraftig at jeg valgte å ta minste motstands vei og skaffe en brukt dress som ikke var rosa da guttungen lå på gulvet og hikstegråt over at "Jonatan sier at det er jentedress!"

Fordi praksis er noe annet enn en kjønnsløs idealverden, og vi ønsker ikke å sende ungene våre foran som noen martyrer i dette. Jeg tror dessuten de fleste sjonglerer og arver så godt de kan i mye, men finner andre løsninger på det som blir for 'jentete' eller 'guttete', slik at totalen blir bra.

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men sånn seriøst; er det virkelig så mange som ikke synes det er betenkelig at 3 år gamle jenter går på turn i klær for å føle seg fine, som attpåtil hemmer dem fysisk? Jf turn jeg har fortalt om der de fleste går med store tyllskjørt i flere lag med paljetter (altså ikke en enkel rosa turndrakt med kort kappeskjørt)? Er det SÅ viktig at man skal få bestemme selv at selv motoriske aktiviteter får legges på hylla (selv om de er til stede fysisk) fordi utseendet tross alt er viktigst?

Jo, snodige greier. Ellers har vi testet både turn og dans da eldste var 3-4 år, og hun var lite motivert generelt, så da hadde verken tyll eller annet hjulpet.

Minste har ellers ikke startet på idrett, men skal visst på allidrett til høsten, og skal ha shorts som sin bror. Det er hun klar på allerede nå.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?

Mest sannsynlig fordi rosa er blitt en utpreget jentefarge pga det massive forbruket av rosa hos jenter. Mens mørkeblått tross alt er vanlig hos begge kjønn. Hadde gutter brukt mørkeblått like massivt som jenter bruker rosa, kunne det kanskje slått annerledes ut.

*synser*

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Men da har det jo ikke noe med fargen rosa å gjøre. Da har det med at man er en pushover som forelder. Det er noe helt annet.

Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte synes det er en link mellom "ekstreme" prinsesser og pushover-foreldre. Jeg tenker egentlig ikke over hva barn har på seg før det blir gjort en nummer ut av på den ene eller andre måten. Og da jeg tenker "prinsessebarn" handler det ikke egentlig om en farge, men like mye hva som tillates og unnskyldes og hva slags adferd som går innunder den paraplyen. Som småjenter som nekter å bruke bukse og vil gå i fjellet i sandaler, og etter 300 meter vil snu fordi det er kaldt og de ble våte på bena. :btdt: Eller da bestemor har kjøpt kjempefine olashortser til barnebarna, og jenta vår endte opp med begge to fordi kusinen oppdaget at dette var en slags bukse og ikke et skjørt, og alle voksne lo fordi hun var så gjennomført jente liksom.

Det er kanskje helt feil av meg å trekke inn oppførsel, jeg tror ikke barn blir slik av å få rosa joggesko. Langt derifra. Men, helt uavhengig av farge på klær, jeg tror det er verdt å tenke over forskjellen på å gi ungene ting de liker og å dyrke fram eller forsterke egenskaper som kanskje ikke er så heldige. Poden vår var veldig aktiv og ganske rampete da han var mindre, og spesielt den eldre generasjonen lo ofte og sa at han var så veldig gutt, da var det liksom greit å herje.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Men hvorfor er det mer godtatt å tvinge lillesøster til å bruke storebrors blå dress fordi man ikke vil kjøpe ny, mens det er helt uaktuelt å tvinge lillebror til å bruke storesøsters rosa?

Eh ... som den gnieren jeg er, så "tvang" vi knerten til å stå med knallrosa ski i vinter. Innkjøpt av far i et litt ubetenksomt øyeblikk. Men tvangen bestod i følgende:

- Må jeg ha rosa ski?
- Ja. Eller du kan bruke blå som er litt for små.
- OK. Da velger jeg de rosa.

Hadde knerten hatt storesøsters stahet og temperament, så ser jeg for meg at diskusjonen ville blitt noe verre. Jeg vet ikke hva vi hadde kommet til å gjøre om det hadde blitt full nekt.