Når barna ikke vil være med på ferie lenger

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Ta med 14-åring på ferie og la 17-åring (som vil bli med) være igjen hjemme? Det var veldig zpezielt ja.

Ja, riktignok hadde vi en hund som måtte passes, men likevel. Jeg kjenner på den enda, faktisk. Fordi jeg ofte har følt meg ekskludert i familien.

[Avatar]

Vet. Men nå feier dette seg bare inn i rekka over ganske mye annet mine foreldre gjorde som andre fikk bakoversveis av.

Vår 17 1/2 åring er fortsatt velkommen med oss på ferie og vil selv gjerne være med også.
Det selv om vi egentlig har avtale om at faren og jeg skal ta de med på ferie annet hvert år. Siden han ikke gjør det blir de med oss.

[Anne C]

Jeg tviler på at vi har noen besteforeldre som orker å ha ansvaret for tenåringsgutter om 5-6 år. Så da får vi bare finne på morsomme ting som forhåpentligvis fenger de. Eller noe.

[Stompa]

Jeg regner med at mine med glede blir med meg på ferie til de er godt oppi 20-åra. Ikke fordi de er mammaunger eller uselvstendige, men fordi vi aldri har hatt råd til å reise på ferie hvert år (annet enn til feriehuset seks timers kjøring herfra) og "større" ferier derfor fortsatt er en happening som de sikkert vil ha med seg framover også.

[Avatar]

Jeg er helt rolig og blodtrykket stabilt.

Lurte mer på om du mente det burde være slik for alle i den alderen. Selv fikk jeg ikke være med som jeg skrev over her. Jeg syns det var kjipt. Og det hadde ingeting med selvstendighet å gjøre. Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og har klart meg selv lenge før den tid. Det handler mer om følelsen av å være inkludert...

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Jeg er helt rolig og blodtrykket stabilt.

Lurte mer på om du mente det burde være slik for alle i den alderen. Selv fikk jeg ikke være med som jeg skrev over her. Jeg syns det var kjipt. Og det hadde ingeting med selvstendighet å gjøre. Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og har klart meg selv lenge før den tid. Det handler mer om følelsen av å være inkludert...

Jeg håper jo guttene vil være med oss på ferie lenger enn jeg var! Og jeg innbiller meg at jeg vil være villig til å legge opp til det i større grad enn mine foreldre gjorde.

Da jeg var 17 jobbet jeg nok hele sommeren, sånn i alle tilfeller.

[ming]

Fra jeg var 15 år var somrene fylt med egne planer - sommerjobb, språkreise, sommerleir, teateroppsetninger, turer med venninner, så min siste familieferie var da jeg var 14. Da jeg var 15, var jeg på språkreise samtidig som familien var på sin ferie, og fikk tre vidunderlige dager i tomt hus da jeg kom hjem litt før dem. Siden gledet jeg meg bare til muligheten til å være for meg selv. Den ene festen som kom litt ut av kontroll, skjedde natt til 1. mai, mens mamma og co var på vennebesøk noen gater unna. Når jeg var alene hjemme ville jeg slett ikke fylle huset.

Straks 14isen vår blir nok med oss på ferie både i år (bil- eller togferie i Norge og Sverige) og neste år (familietur til Sydenland, sammen med mine foreldre + søsken og deres familier), og så får vi se. Minstemann er såpass mye yngre at det kan være vanskelig å tilfredsstille alle aldre, med mindre man har råd til fantastisk-eksotisk-ferie-til-fjerne-himmelstrøk. Jeg kan ikke helt se for meg at hun her jubler hverken over Lollo&Bernie, kaptein Sabeltann eller Legoland - som vil være midt i blinken for minstemann om to år.

Jeg tenker at en fornuftig og stødig 16-åring med fornuftige og stødige venner godt kan være alene hjemme en uke eller så, gitt at det finnes naboer som er hjemme og vet om "aleneheten". Men tenker at eldste her muligens er troende til å ønske seg togbillett til mormor dersom hun velger bort famlilieferie når hun er 16.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men hva regnes som voksenbackup?

Jeg var helger hjemme alene fra jeg var 13 år. En venninne bodde sammen med meg de helgene. (Og jeg hos henne når foreldrene hennes var borte.) Vi visste at vi alltid kunne gå til naboene hvis det var noe. Alle naboer var informert om at vi var alene. Og de hadde garantert blandet seg hvis vi fant på noe tull. Men vi fant ikke på noe tull.

Men man ser vel an ungene også. Broren min fikk ikke være alene hjemme. Med god grunn. Og derfor blir det litt vanskelig å diskutere på generelt grunnlag.

Sånn var det hos oss også. Jeg har hatt sommerjobb siden jeg var 14 år og var hjemme alene, mens foreldrene mine og brødrene mine reiste på ferie. Naboen var orientert og passet på( et eldre par som alltid var hjemme om sommeren). Det ble noen fester og tomme kjøleskap, men aldri ute av kontroll. Broren min som er to år yngre enn meg måtte være med på ferie, selv om han flyttet og gikk siste året av ungdomsskolen på internatskole.

Jeg ser at det fortere blir ute av kontroll i dag enn den gangen, men vi har naboer som kan følge med, og den dagen det blir aktuelt må vi ta diskusjonen med ungen det gjelder og naboene. De har unger som er litt eldre enn våre og har gjort noen erfaringer.

Det er flere muligheter fol golfing i distriktet her. Både på Tjøme, Nøtterøy og Vear, på den andre siden av buen, mot Sandefjord(og Re og Borre) er det golfbaner.
Og det er en flott bane i Larvik! Ellers vil jeg tro at Høyt og Lavt på Brunstad er et flott sted for 16-åringen.

[Niobe]

Altså, at det handler om å bli akseptert og være ønsket. Feriene var jo bare et symptom på stemningen ellers.

[Hyacinth]

Å, ok.

[rine]

Jeg husker siste familieferie, da var jeg 15 eller kanskje 16 som utrolig kjedelig og som en endeløs rekke av små og store krangler med søsken og foreldre. Neste sommer, da var jeg altså 16 eller 17, var jeg alene hjemme alene i over en uke. Litt festing og sånn ble det jo, men jeg var ganske ansvarsfull, så det tok aldri helt av. Husker at jeg nikoste meg med fred og ro i huset.
Jeg kommer ikke til å tvinge 16-åringen til å være med oss på ferie, en problemstilling som sikkert blir aktuell for oss om ikke så lenge, men kommer til å sikre at det er noen kontrollpunkter underveis (besteforeldre, naboer o.l).

[Vianne Rocher]

Samme her, Rine. Jeg elsket å være hjemme alene. Jeg orket ikke å ha fester da, ble så mye og rydde. Men jeg likte veldig godt å ha huset for meg selv. Venner på besøk og ingen innetider .
Det var forresten helt vanlig med fester som tok av den gangen også. Det kjenner jeg mange som opplevde back-then. Internettet eksisterte jo og i min hjemby var omtrent alle på min alder på byens IRC-kanal, 90-tallets facebook .
Jeg reiste på min siste familieferie da jeg var 15-16 (sommeren før videregående). Jeg er jo minst, så da reiste jeg alene med foreldrene mine til Hellas. Det var helt ok, men jeg ville heller vært alene hjemme.
Året etterpå da noen av oss var 17, reiste jeg og fire venninner på sykkeltur til Danmark. Tok toget til Oslo og danskebåten. At vi fikk lov til det var mye mer crazy enn noe, når jeg tenker meg om .

Jeg ville latt 16åringen være alene hjemme. Særlig når dere har besteforeldre som back-up.

[Guttemammis]

Jeg kommer nok til å pushe på og legge opp ferier så de blir med frem til de er 18.
Jeg var alltid med på hovedferien frem til fylte 18.
Var igjen hjemme når de var på campingen i helger,
men ellers var jeg med dit frem til 18-19-års alder (hadde jevnaldrende venner der).
Jeg prøver å gripe alle muligheter for samvær og opplevelser med gutta,
synes tiden går aaaaltfor fort, og jeg merker at de begynner å bli mer og mer opptatt av at
vi foreldre skal holde oss unna.

[Drømmedama]

Jeg ville aldri latt en 16-åring være alene hjemme i huset vårt en helg. Barna mine er fornuftige og greie de altså, men jeg vet hvor attraktivt det er for mange andre ungdommer med sånne foreldretomme store eneboliger.
Et foreldrepar her i nabolaget reiste på weekendtur, barna på 15 og 17 var alene hjemme. Barna i den familien er vel egentlig både pripne og prektige og kristne og alt, men det var ikke de ca 100 andre som kom og lagde bråk der utover lørdagsnatten.
Politi kom, barnevernet blir også automatisk koblet inn her i byen ved slike saker med mindreårige hjemme alene med mange rusa ungdommer rundt seg. Og vips måtte mor og far komme hjem fra Paris, gitt.

[Tjorven]

Jeg var på min siste familieferie da jeg var 13. I de to årene etter det var jeg på språkreise i England, og når jeg ikke var der så hadde jeg ansvar for butikken til besteforeldrene mine i noen uker slik at de kunne ha ferie. Åpnet, stengte og jobbet der hele dagen med litt sporadisk hjelp av en venninne. Altså fra jeg var 14 år.

Jeg vet at jeg ikke akkurat var på normalen, men hvis mine unger blir som meg så vil de kunne være hjemme når de er i vgs-alder. (Men det gjør de nok ikke ... jeg oppdrar ikke små voksne.)

[Vianne Rocher]

Jeg ble ikke oppdratt som noen liten voksen, ikke noen av mine venner som jeg vokste opp med heller. Men det var uansett helt vanlig å være alene hjemme når man gikk på vgs. Som noen sier over her så var/er det vanlig at noen måtte flytte hjemmefra i den alderen. Vi dro på hytteturer til Oppdal i vinterferiene og påska bare vennegjengen og var hjemme hele somrene kobinert med litt jobbing, for de som hadde det. Vi var jo en samvittighetsfull gjeng (f.eks. drev vi ikke å sladret om venner som var alene hjemme), men på vgs. var vi ikke bare dydsmønster altså.

Jeg blir litt i sjokk av at 16-åringer ikke skal få være alene hjemme en uke eller to jeg. Særlig når det er snakk om at besteforeldre bor i nærheten og kan hjelpe til/sjekke opp under veis. Jeg skjønner jo at ting kan være veldig annerledes nå, men når jeg var 16 hadde jeg omtrent hele livet mitt utenfor familien. Det gikk i venner, kjærester og trening. Var hjemom for å spise og sove. Og det til tross for at jeg hadde og har et veldig nært og godt forhold til foreldrene mine. Jeg hadde nok et stort behov for å være selvstendig, og det er det jo sikkert mange på den alderen som har nå også. Da tenker jeg at det er viktig at de får rom til det, selv om vi som foreldre helst hadde sett at det ikke var slik.

[him]

Eldste blir tenåring i år, og i år er siste året jeg og faren har full regi på ferien. Så i år skal vi på Nord-Norges turne, jeg ønsker at de skal se en del av de stedene jeg er knyttet til. Vi har vært mye i Nord-Norge, men bare på ett sted. Til neste år vil jeg åpne for at ungene bestemmer mer (økonomien er det nok fremdeles vi som bestemmer).

Jeg tror jo at innflytelse vil gjøre at de er lengre med oss på ferie, men hvis de får sommerjobb vil jeg tro de prioriterer det. Jeg tror dog det er et stykke frem i tid - har ikke inntrykk av at det er lett å få seg sommerjobb for ungdommer (uten at jeg har drevet noe grundig research)

[Hyacinth]

VR: Internett eksisterte? Når var du ungdom, egentlig?

Sånn ellers kan jeg informere om at jeg både fikk lov til og likte å være alene hjemme fra nokså ung alder. Foreldrene mine har aldri vært curling eller høneforeldre eller noe som ligner. Det å ikke få lov å være med foreldre på ferie var vondt fordi de ikke ønsket å ha meg med.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

VR: Internett eksisterte? Når var du ungdom, egentlig?

Hun snakker om 90-tallet - jeg brukte Internett (og etter hvert IRC) fra omtrent 1991; man trenger ikke akkurat være blottende ung for å ha vært tenåring på den tiden.

[007]

Jeg legger merke til at det er litt delt her. At de som har barn i den aktuelle alder svarer annerledes enn de som har småbarn.