Hvor mye legger og lår kan man vise på jobb?

[Filifjonka]

Jeg vil bare moderere oldemoruttalelsen min, jeg ble litt revet med av det jeg oppfattet som veldig streng tildekkingspolitikk. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er noe i veien med bukser som går til knærne, og da jeg var i byen nettopp så jeg folk i alle aldre som hadde det. For min egen del er jeg ikke glad i det, fordi det fremhever fotballeggene mine på en uheldig måte, og jeg har ikke tenkt på det som shorts. Det var egentlig bare for å hevde min rett til å vise noen centimeter med lår (så lenge jeg ikke skal besøke katolske kirker osv) at jeg tok litt hardt i.

[Chanett]

Nå var du for snill. Knebukser er ikke pent. Ja, om det ikke er bunad.

[Filifjonka]

Jeg liker jo ikke mannebunad heller, så jeg ser et mønster.

[Polyanna]

Denne tråden trenger bilder.

Denne syns jeg er for kort til en kontorjobb:


Denne syns jeg går fint:

[Polyanna]

Og for menn: Denne er grei:



Denne også, tror jeg.



Dette syns jeg blir for kort på kontoret:


Og dette vil jeg helst ikke ha noen steder.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dette syns jeg blir for kort på kontoret:

Disse mennene kunne godt vist seg sånn på kontoret mitt, mens mine faktiske kontormenn nok er formet for en litt lengre variant.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og for menn: Denne er grei:



Denne også, tror jeg.



Dette syns jeg blir for kort på kontoret:


Og dette vil jeg helst ikke ha noen steder.

De to øverste er ok, men resten: De to i hvite shorts hadde jeg blitt skikkelig stresset av å ha på kontoret, altså!

[LaBanga]

Nå kom jeg til å tenke på en samtale jeg hadde med en dame som er noen år eldre enn meg, mener hun nettopp har passert 50. Hun fortalte om hvordan hun som litt oppi tenårene (som jo må ha vært på starten av 80-tallet) alltid gikk toppløs på stranda. Man var jo nesten utskudd om man ikke solte seg toppløs på 80-tallet (jeg følte det hvertfall noen ganger sånn for jeg hadde komplekser for puppene mine da).

Uansett, hun hadde vært ute og vindsurfet, i bare truse/bikinitruse, og så hadde det skjedd noe med brettet, slik at hun måtte gå hjem noen kilometer langs veien, kun iført truse. Og der og da så var det helt naturlig. Jeg vet ikke alle følte et sånn (inkl meg på 80-tallet), men for noen var det faktisk den naturligste tingen. Og det er egentlig litt rart å tenke på at det var sånn for over 30 år siden.

[Filifjonka]

Jeg solte meg toppløs på svaberg på 80-tallet, som veldig mange gjorde, men å gå langs veien hadde på INGEN måte falt meg naturlig altså.

[LaBanga]

Nei, noen hadde nok litt andre naturlighetsgrenser da også. Men jeg husker faktisk en gang at jeg så en dame som gikk ut av en flott båt i Pollen, på kveldstid i en fancy kjole som faktisk viste hele den ene puppen! Ikke noe dagligdagssyn, men det viser jo at det var andre tider på 80-tallet.

[Chanett]

Jeg solte meg toppløs på åttitallet. Man gjorde jo det. Kanskje jeg rett og slett skal begynne med det igjen?

[Tussa]

Eg sole meg toppløs på stranda i utlandet. :vill og gal:

[Guava]

Jeg husker også åttitallet og alle de toppløse damene på stranda, men jeg så aldri noen toppløse på gata eller i byen.

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg husker også åttitallet og alle de toppløse damene på stranda, men jeg så aldri noen toppløse på gata eller i byen.

Det var nok ikke dagligdags med toppløse på gata eller i byen. Og hun jeg snakket med som måtte gå hjem toppløs siden hun hadde mistet/ødelagt surfebrettet sitt hadde nok ikke for vane å gå gatelangs toppløs. Men hun følte seg ikke ille til mote der hun gikk, og det hadde nok ikke kun med at hun kanskje var mer "frigjort" enn gjennomsnittet. Det var nok heller at det var en helt annen mentalitet på 80-tallet enn vi har nå. Akkurat som at det har blitt uvanlig å dusje naken i dusjen i svømmehallen.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg husker også åttitallet og alle de toppløse damene på stranda, men jeg så aldri noen toppløse på gata eller i byen.

Ikke her hjemme, men i sør Frankrike, der vi ferierte på 80-tallet, var toppløse damer i butikken et dagligdags syn.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Vel, jeg bestreber meg egentlig på å ikke "tenke mitt" om andre. Det er for meg en del av det å være et raust medmenneske og ikke en dømmende motstander til andre. Jeg synes det er viktig å ikke henge seg opp i og bry seg så fælt om andre. Spesielt hvordan andre kler seg og ser ut.

Jeg tenker stadig vekk mitt om mye, og synes det er bedre å tenke det enn å si det. Alt som er annerledes enn meg tenker jeg mitt om, uten at det trenger være dømmende tanker. Av og til er det innvendig himling (som når jeg synes andre er veldig prippen eller overbeskyttende), av og til avsky (som når noen kommer med en rasistisk vitser), men aller mest undring over hvor forskjellige vi kan være.

[Nessie]

Hos oss er jo mange uniformert, men brannkonstablene har shorts. Dog går det til knærne, og er ikke usømmelige korte.

Som personalrådgiver ønsker jeg vel å kle meg «anstendig», og har aldri heftig utrigning eller korte skjørt/kjoler. Jeg føler meg ikke profesjonellt kledd da, og jeg representerer jo jobben eksternt også.

[Tussa]

Eg ønske framstå profesjonell og seriøs i min jobb. Med kort skjørt og utringning meine eg at eg ikkje framstille med sjølv profesjonelt. Min arbeidsplass er svært mannsdominert og det er stadig vekk hentydning til verbal, seksuell tilnærming. Eg har ingen interesse av å fyre opp under dette og syns det er viktig å kle seg skikkelig.

[Frøy]

Jeg som gikk i treningsbh på jobb er altså helt utenfor?

[Guava]

Jeg har møtt på jobb i en stygg onepiece, blomster i håret og med lilla crocs. Jeg har også gått i trenings-bh i arbeidstiden. Det er ikke noe jeg kan i alle settinger, men i akkurat de settingene var det helt innafor.