Organdonasjon - snudd opp ned (Vårt Land)

[Harriet Vane]

SV vil ta organer uten godkjenning

Norge - Oslo (NTB): Nestleder i SV Bård Vegar Solhjell vil snu systemet for organdonasjon. Han vil det skal være slik at man gir et stille samtykke til å donere, med mindre man registrerer seg i et nei-register.



- Regelen bør være at organene dine kan transplanteres, og at du må reservere deg mot det hvis du ikke vil. Avgjørelsen må settes til deg selv før du dør, sier Solhjell til VG.
I dag er det i praksis familien som avgjør om transplantasjon av organer fra avdød person kan skje.
Solhjell forteller at det er stor mangel på donorer i den vestlige verden, og at 40 mennesker døde i kø i fjor.
- Verken donorkort som vi har i Norge, eller et sentralt register som de har i andre land, har skaffet nok donorer. Jeg tror stille samtykke vil gjør at vi får flere donorer og dermed redder liv, sier Solhjell.
I Norge kan man donere syv organer: hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. (©NTB)

[safran]

Glimrende forslag. Altfor mange dør i organkø - helt unødig.

[Maverick]

Går med donorkort i lommeboken, men har alltid tenkt at det har vært en veldig usikker måte å få sagt "forsyn dere!" på til sykehus. Synes dette høres lurt ut, og skjønner ikke hvordan man kan si at det er en annen sak å FÅ organer som å GI organer, rent etisk.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Går med donorkort i lommeboken, men har alltid tenkt at det har vært en veldig usikker måte å få sagt "forsyn dere!" på til sykehus. Synes dette høres lurt ut, og skjønner ikke hvordan man kan si at det er en annen sak å FÅ organer som å GI organer, rent etisk.

Du har rett, det ER en veldig usikker måte å si det på. Det er nemlig nærmeste pårørende som blir spurt, uansett om du har donorkort eller ei. Det blir opp til dem om de vil følge din vilje.

Og angående det å nekte å gi, men ønsker å motta - forkastelig. Jeg blir kvalm av slike holdninger.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du har rett, det ER en veldig usikker måte å si det på. Det er nemlig nærmeste pårørende som blir spurt, uansett om du har donorkort eller ei. Det blir opp til dem om de vil følge din vilje.

Og angående det å nekte å gi, men ønsker å motta - forkastelig. Jeg blir kvalm av slike holdninger.

Nå har selvfølgelig mine pårørende blitt informert om mitt syn på organdonasjon, og de er også potensielle donorer, men det hadde jo vært fint om de hadde sluppet å tenke på akkurat det rett etter min eventuelle død.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå har selvfølgelig mine pårørende blitt informert om mitt syn på organdonasjon, og de er også potensielle donorer, men det hadde jo vært fint om de hadde sluppet å tenke på akkurat det rett etter min eventuelle død.

Nettopp, det burde absolutt de pårørende slippe å måtte forholde seg til der og da. Og det ville de jo slippe hvis vi enten hadde hatt et donorregister man selv kunne registrere seg "bindende" i, eller - aller enklest - ved at alle automatisk er donorer dersom de ikke selv har reservert seg mot dette.

[Candy Darling]

Jeg trodde faktisk det egentlig var slik allerede? At man egentlig kan ta folks organer uten samtykke iflg. lovverket, men at det i praksis ble gjort i følge pårørendes vilje? Det var i hvert fall en del fuzz rundt det da disse donorkortene kom, nemlig at de ikke var "bindende" - i prinsippet kunne legene ta organene dine uansett, men at hvis de pårørende nektet, ville de vanligvis følge det, selv om du hadde donorkort.

Jeg har selvsagt informert mine nærmeste om at de kan gi bort alt jeg ikke lenger har bruk for når jeg er borte, og jeg synes definitivt at et (klargjørende) lovforslag er helt på sin plass.

[Benmurphy]

Jeg vil helst at en gal vitenskapsmann skal få mine levninger når jeg er død, men det er visst juridiske begrensinger på det også, så om noe er brukbart må en lege naturligvis bare forsyne seg for min del, men jeg vil jo forhåpentligvis være død, eller så nær døden at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt, hvis det blir aktuelt.

Jeg syns jo det er helt uproblematisk om man tar organer fra døde til noen som trenger dem uten å spørre, og syns et reservasjonsregister burde være rikelig til å ivareta det etiske. Jeg ser at Hege Lundin Kuhle fra Stiftelsen organdonasjon i følge Dagbladet var mot dette når noe lignende ble foreslått i Storbritannia tidligere i uken. Det kan godt tenkes at hun har rett i at dersom folk flest hadde snakket om organdonasjon på forhånd ville det bli nok donasjoner med dagens ordning, men jeg tror nok desverre hun projiserer ut fra sin hjertesak og dermed sterkt overvurderer folk flests evne og vilje til å snakke om noe som er såpass fjernt fra hverdagen deres.

Ben "Institute of Reanimation Studies" Murphy

[Harriet Vane]

Ja, jeg hørte ehun Hege Lundin Kuhle fra stiftelsen for organdonasjon på nyhetene, og hun var negativ til dette forslaget. Hun mente visst at det var bedre med aktive Ja, enn Nei inntil man har reservert seg.

Hun holdt på at opplysning og motivering var det beste, og malte ut et snedig scenario som var a'la "men tenk om noen dør og så har de ikke rukket å reservere seg eller greid å finne frem til registeret og så dør de og så tar noen organene deres"...

Jaja. Tenker jeg. :følelseskald realist:

Heller en lever for mye enn mange mange for lite.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, jeg hørte ehun Hege Lundin Kuhle fra stiftelsen for organdonasjon på nyhetene, og hun var negativ til dette forslaget. Hun mente visst at det var bedre med aktive Ja, enn Nei inntil man har reservert seg.

Hvor aktiv "ja" kan man egentlig være når man er død?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hvor aktiv "ja" kan man egentlig være når man er død?

Har du aldri hørt om de levende døde?

Dette syns jeg var en lur ordning! Det er som dere sier her en SKAM at folk ikke vil gi bort sine (eller sine pårørendes) friske organer. Hva er meningen med at vi tar med oss livgivende organer i graven og la dem råtne bort nå de kunne reddet liv?
En kamerat av meg syns det var vanskelig å se for seg at morens organer skulle doneres fordi hun da ville begraves gjensydd og "ribbet". Det ville ikke være mamma liksom. Dette skjønner jeg ikke (denne mammaen var ingen giver-kandidat, men likevel).
Jeg har også møtt mange negative reaksjoner når jeg har sagt at jeg vil være organdonor dersom jeg dør med friske organer, men det handler vel mest om at folk syns det er fælt å snakke om det å skulle dø før man er gammel, grå og ubrukelig som donor. Ikke minst derfor er dette forslaget veldig bra - så slipper folk å snakke om dette hvis de syns det er så trist.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

En kamerat av meg syns det var vanskelig å se for seg at morens organer skulle doneres fordi hun da ville begraves gjensydd og "ribbet". Det ville ikke være mamma liksom. Dette skjønner jeg ikke

Dette skjønner jeg ENORMT godt. Selv om jeg ville donert mine barns organer, så ville det ikke være med et lett hjerte. Jeg syns tanken på at noen driver og skjærer i de små, perfekte kroppene er helt hjerteskjærende. Selv om det ville gagnet noen med livet. Jeg tror jeg hadde vært knust av å donere organene deres, samtidig som jeg hadde vært lettet av å hjelpe noen foreldre til å ikke miste sitt barn slik at de slapp å gå gjennom det jeg gikk gjennom. Selvsagt et tenkt scenario, men uten å ha vært gjennom dette, så er det slik jeg tenker.

[Sitron]

Supert forslag. Jeg tror ikke pårørende nødvendigvis klarer å tenke klart når ulykken er ute og de har mistet noen de elsker. Det burde være lov å "stjele" litt da om det kan redde livet til andre.

Når det er sagt så burde man kunne velge at organet skal gå til en "frisk" person. Dvs at jeg har absolutt ingen lyst til å donere til alkoholikeren som står i kø for sin andre lever fordi han ikke passet på den første han fikk.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Når det er sagt så burde man kunne velge at organet skal gå til en "frisk" person. Dvs at jeg har absolutt ingen lyst til å donere til alkoholikeren som står i kø for sin andre lever fordi han ikke passet på den første han fikk.

Men hvordan skulle dette organiseres? Skal sykehusene ha liste over "syke" og "selvforskyldt syke"? En som har misbrukt en lever allerede er jo et ytterpunkt (håper jeg...) men det er da mange andre i denne kategorien? Høres ut som en håpløs etisk problemstilling

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Når det er sagt så burde man kunne velge at organet skal gå til en "frisk" person. Dvs at jeg har absolutt ingen lyst til å donere til alkoholikeren som står i kø for sin andre lever fordi han ikke passet på den første han fikk.

Det er allerede veldig strenge kriterier for hvem som i det hele tatt får lov til å utredes for om de eventuelt kan være kandidat for transplantasjoner. Men det er ikke automatisk sånn at "selvforskyldt=avslag", men om man røyker blir man ikke vurdert for lunger, om man er alkoholiker får man ikke lever. Det er ikke egentlig av moralske grunner, men fordi det er så dårlige prognoser for at det skal gå bra da. Derfor vil disse menneskene kunne få en ny sjangs til å bli vurdert hvis de klarer å endre atferden.

[Skilpadda]

Jeg ville synes det var helt forkastelig å nekte noen behandling fordi lidelsen er selvforskyldt. Men dersom det enten er stor sjanse for at vedkommende ikke vil overleve behandlingen, eller stor sjanse for at vedkommende får tilbakefall (eller dør av andre grunner) etter kort tid, kan det være en rimelig grunn til å ikke gi dem ressurskrevende behandling eller risikable operasjoner. Og det er vel det søster sier at gjelder f.eks. for transplantasjoner.

[Dixie Diner]

Fantastisk bra forslag! Jeg har alltid ment det burde være slik. Samtidig bør selvsagt de som reserverer seg mot dette, heller ikke få motta organer selv.

[Agent Scully]

Jeg forstår godt at enkelte, kanskje mest de med samme kulturelle bakgrunn som jeg, kan ha reservasjoner mot organdonasjon.

http://www.mwscomp.com/movies/mol/m-10-v.htm

[Kate]

Kjempebra forslag!