Organdonasjon - snudd opp ned (Vårt Land)

[Harriet Vane]

SV vil ta organer uten godkjenning

Norge - Oslo (NTB): Nestleder i SV Bård Vegar Solhjell vil snu systemet for organdonasjon. Han vil det skal være slik at man gir et stille samtykke til å donere, med mindre man registrerer seg i et nei-register.



- Regelen bør være at organene dine kan transplanteres, og at du må reservere deg mot det hvis du ikke vil. Avgjørelsen må settes til deg selv før du dør, sier Solhjell til VG.
I dag er det i praksis familien som avgjør om transplantasjon av organer fra avdød person kan skje.
Solhjell forteller at det er stor mangel på donorer i den vestlige verden, og at 40 mennesker døde i kø i fjor.
- Verken donorkort som vi har i Norge, eller et sentralt register som de har i andre land, har skaffet nok donorer. Jeg tror stille samtykke vil gjør at vi får flere donorer og dermed redder liv, sier Solhjell.
I Norge kan man donere syv organer: hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. (©NTB)

[daffy]

Jeg syns også dette høres ut som en fin ordning.

[Lykken]

Veldig bra forslag, har ingen motforestillinger!

[Skilpadda]

Det har jeg alltid ment, det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har jeg alltid ment, det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

Ja, det ville jo vært det aller mest millimeterrettferdige. Men om feks noen foreldre har reservert seg mot å donere bort sine og barnas organer og ungen er i akutt krise og trenger en nyre krise, så ville de vel tatt i mot? Og de ville vel fått?

[safran]

Glimrende forslag. Altfor mange dør i organkø - helt unødig.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har jeg alltid ment, det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

Dette synes jeg også. Men jeg har fått høre av de som ikke vil donere bort organene sine at de likevel vil motta, "for de to tingene har ingen sammenheng".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, det ville jo vært det aller mest millimeterrettferdige. Men om feks noen foreldre har reservert seg mot å donere bort sine og barnas organer og ungen er i akutt krise og trenger en nyre krise, så ville de vel tatt i mot? Og de ville vel fått?

Barn blir selvsagt noe annet. De kan ikke være ansvarlige for hva foreldrene deres har bestemt på deres vegne. Jeg tenkte bare på voksne.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Dette synes jeg også. Men jeg har fått høre av de som ikke vil donere bort organene sine at de likevel vil motta, "for de to tingene har ingen sammenheng".

Hva er logikken? Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man ikke vil gi bort noe når man likevel er død? HVa skal man med innmaten da, liksom? Enlighten me!

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Barn blir selvsagt noe annet. De kan ikke være ansvarlige for hva foreldrene deres har bestemt på deres vegne. Jeg tenkte bare på voksne.

Bare voksne som ikke vil gi og bare få, bør kanskje fiskedaskes? Men ja, jeg mener det er det mest rettferdige, så sant det er slik at de ikke *kan* gi, så. For mange av dem som er mottakere er vel for syke og har mange "mangellapper" på ulike organer til å kunne være givere. Men friske folk, absolutt.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det har jeg alltid ment,
det er da den eneste fornuftige måten å organisere dette på. (Jeg regner med at dersom man reserverer seg mot å delta i dette, sier man også fra seg retten til selv å motta organer?)

Eg er ganske uforståande til kvifor praksisen er som den er. Det må vere alldeles hjerteskjærande å måtte ta stilling til dette med å donere organ eller ikkje direkte etter eit dødsfall sånn som det fungerer i dag.

Det er også sånn (om eg har forstått det rett) at dersom du har signert eit donorkort, så er ikkje det juridisk bindande. Dine pårørande kan framleis nekte å donere bort dine organ. Det er fullstendig meiningslaust.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hva er logikken? Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man ikke vil gi bort noe når man likevel er død? HVa skal man med innmaten da, liksom? Enlighten me!

Det finnes visst religiøse retninger (innen jødedommen, mener jeg i alle fall) som ikke "aksepterer" at kroppen har blitt forandret på og fjernet ting fra før begravelsen. Men da går jeg jo ut fra at det vil være like ille å ha fått satt inn et nytt hjerte som å ha fått fjernet hjertet, så da må man naturligvis reservere seg mot både donasjon og mottak.

[Maverick]

Går med donorkort i lommeboken, men har alltid tenkt at det har vært en veldig usikker måte å få sagt "forsyn dere!" på til sykehus. Synes dette høres lurt ut, og skjønner ikke hvordan man kan si at det er en annen sak å FÅ organer som å GI organer, rent etisk.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Går med donorkort i lommeboken, men har alltid tenkt at det har vært en veldig usikker måte å få sagt "forsyn dere!" på til sykehus. Synes dette høres lurt ut, og skjønner ikke hvordan man kan si at det er en annen sak å FÅ organer som å GI organer, rent etisk.

Du har rett, det ER en veldig usikker måte å si det på. Det er nemlig nærmeste pårørende som blir spurt, uansett om du har donorkort eller ei. Det blir opp til dem om de vil følge din vilje.

Og angående det å nekte å gi, men ønsker å motta - forkastelig. Jeg blir kvalm av slike holdninger.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du har rett, det ER en veldig usikker måte å si det på. Det er nemlig nærmeste pårørende som blir spurt, uansett om du har donorkort eller ei. Det blir opp til dem om de vil følge din vilje.

Og angående det å nekte å gi, men ønsker å motta - forkastelig. Jeg blir kvalm av slike holdninger.

Nå har selvfølgelig mine pårørende blitt informert om mitt syn på organdonasjon, og de er også potensielle donorer, men det hadde jo vært fint om de hadde sluppet å tenke på akkurat det rett etter min eventuelle død.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå har selvfølgelig mine pårørende blitt informert om mitt syn på organdonasjon, og de er også potensielle donorer, men det hadde jo vært fint om de hadde sluppet å tenke på akkurat det rett etter min eventuelle død.

Nettopp, det burde absolutt de pårørende slippe å måtte forholde seg til der og da. Og det ville de jo slippe hvis vi enten hadde hatt et donorregister man selv kunne registrere seg "bindende" i, eller - aller enklest - ved at alle automatisk er donorer dersom de ikke selv har reservert seg mot dette.

[Candy Darling]

Jeg trodde faktisk det egentlig var slik allerede? At man egentlig kan ta folks organer uten samtykke iflg. lovverket, men at det i praksis ble gjort i følge pårørendes vilje? Det var i hvert fall en del fuzz rundt det da disse donorkortene kom, nemlig at de ikke var "bindende" - i prinsippet kunne legene ta organene dine uansett, men at hvis de pårørende nektet, ville de vanligvis følge det, selv om du hadde donorkort.

Jeg har selvsagt informert mine nærmeste om at de kan gi bort alt jeg ikke lenger har bruk for når jeg er borte, og jeg synes definitivt at et (klargjørende) lovforslag er helt på sin plass.

[Benmurphy]

Jeg vil helst at en gal vitenskapsmann skal få mine levninger når jeg er død, men det er visst juridiske begrensinger på det også, så om noe er brukbart må en lege naturligvis bare forsyne seg for min del, men jeg vil jo forhåpentligvis være død, eller så nær døden at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt, hvis det blir aktuelt.

Jeg syns jo det er helt uproblematisk om man tar organer fra døde til noen som trenger dem uten å spørre, og syns et reservasjonsregister burde være rikelig til å ivareta det etiske. Jeg ser at Hege Lundin Kuhle fra Stiftelsen organdonasjon i følge Dagbladet var mot dette når noe lignende ble foreslått i Storbritannia tidligere i uken. Det kan godt tenkes at hun har rett i at dersom folk flest hadde snakket om organdonasjon på forhånd ville det bli nok donasjoner med dagens ordning, men jeg tror nok desverre hun projiserer ut fra sin hjertesak og dermed sterkt overvurderer folk flests evne og vilje til å snakke om noe som er såpass fjernt fra hverdagen deres.

Ben "Institute of Reanimation Studies" Murphy

[Harriet Vane]

Ja, jeg hørte ehun Hege Lundin Kuhle fra stiftelsen for organdonasjon på nyhetene, og hun var negativ til dette forslaget. Hun mente visst at det var bedre med aktive Ja, enn Nei inntil man har reservert seg.

Hun holdt på at opplysning og motivering var det beste, og malte ut et snedig scenario som var a'la "men tenk om noen dør og så har de ikke rukket å reservere seg eller greid å finne frem til registeret og så dør de og så tar noen organene deres"...

Jaja. Tenker jeg. :følelseskald realist:

Heller en lever for mye enn mange mange for lite.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ja, jeg hørte ehun Hege Lundin Kuhle fra stiftelsen for organdonasjon på nyhetene, og hun var negativ til dette forslaget. Hun mente visst at det var bedre med aktive Ja, enn Nei inntil man har reservert seg.

Hvor aktiv "ja" kan man egentlig være når man er død?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hvor aktiv "ja" kan man egentlig være når man er død?

Har du aldri hørt om de levende døde?