Ville du byttet barna tilbake?

[Gaia]

Jeg er også helt der at jeg nok kunne ha tenkt meg begge to. Men så var det den andre familien, da... Som også har et barn de er blitt glade i. Hvis de hadde ønsket å bytte så ser jeg ikke bort fra at jeg skulle gjort en temmelig heftig innsats for å sikre meg begge. Jeg får sår i hjertet av å tenke på at noen overhodet evner å kunne gi fra seg et barn de har kjent i nesten et år.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Min umiddelbare reaksjon er jo at det er helt vilt å bytte tilbake. Det er jo barnet de har blitt glade i, tatt vare på og elsket, ikke genene. Ikke pokker om jeg frivillig hadde gitt fra meg et barn jeg hadde trodd hele dets liv var mitt. Da håper jeg heller at jeg kunne fått et godt forhold til de andre foreldrene slik at vi likevel kunne deltatt i hverandres liv.

Jeg er helt og absolutt enig med deg. Stakkars små unger.

[Adrienne]

Teofelia sa akkurat det jeg mener om saken. Da jeg leste om den første gang fikk jeg frysninger og ble småkvalm da jeg prøvde å sette meg inn i hvordan det må være.

Og blod er ikke alltid tykkere enn vann, nei. Klart at gener spiller en rolle, men jeg tror at oppvekst, familie og samhold spiller en like stor rolle. Jeg har en bror som i teorien er min halvbror, men som i praksis aldri kommer til å være noe annet enn "hel"-bror. Jeg ser jo det at det er noen gener som vi ikke har til felles, men det betyr nix og nada for forholdet vi to har.

[Che]

Jeg tror faktisk jeg har byttet. Ikke helt sikker, for jeg ville nok ønsket det samme som dragen egentlig - tatt dem begge.

[Dronningen]

Nei jeg ville nok ikke byttet. Min kjærlighet til barna mine er ikke knyttet til blod, men individ.

Herre gud nei.

Men for en forferdelig situasjon.

Som andre sier her - håpet på et godt forhold til den andre familien.

10 mnd eller eldre... du er jo knyttet til barnet veldig veldig raskt.

[kie]

Dette er vanskelig å si noe om når man ikke har vært i situasjonen selv, men jeg tror jeg ville ha gjort veldig mye for å overtale den andre familien til at vi kunne opprette et slags kollektiv i noen år i alle fall. Og så tatt det derfra med god hjelp av fagfolk.

Jeg ville nok ha følt behov for å få en tilknytning til den andre familien, slik at jeg i det lange løp i alle fall kunne ha fungert som en nær tante til barnet som jeg ikke skulle beholde. Eller noe.

[Dixie Diner]

Men for meg har hun jo vært Camilla i nesten ett år, det er jo det som blir så vondt. Det er HENNE jeg har de sterke følelsene overfor, det er henne jeg kjenner. Det andre barnet blir jo på mange måter totalt ukjent selv om det var det som var i magen min. Men jeg ville nok kanskje ha byttet så lenge barnet var så lite, selv om det hadde ødelagt meg totalt. Jeg hadde savnet henne sånn at jeg hadde ... Ja jeg klarer ikke å tenke på det engang. Men hadde jeg fått vite det NÅ, når hun er 4 år gammel, hadde jeg aldri ALDRI klart å bytte. Aldri! Hadde du?

[LilleRosin]

Jeg kan ikke vite det før jeg er i den situasjonen selv. Helt umulig. Jeg kan, sånn teoretisk, tenke meg til at jeg ville valgt kjøttet og blodet. Mye pga det emm sier.

Men det hadde vært grusomt å skulle gi bort ett barn. Og dersom den andre familien ikke var noen jeg ønsket skulle ha barnet mitt... hjelpe og trøste.

[bina]

Jeg tror jeg ville ønsket å få mitt eget barn, ja. Aller helst ville jeg vel hatt begge to. Det ville vært fryktelig å gi i fra seg ett barn man i 10 måneder trodde var sitt, men tanken på at "mitt" barn bodde hos noen andre ville vært uutholdelig.

Så jeg tror nok at jeg ville gjort som disse foreldrene, fått til en myk overgang og byttet unger.

[Bokormen]

Jeg kunne aldri i verden ha gitt fra meg lillebror. Men jeg hadde sikkert ønsket å møte det barnet jeg har båret på og født. Jeg tenker på barna jeg da, det må d være traumatisk å bli byttet på denne måten. Lillebror på 7 mnd vet utmerket godt hvor han hører hjemme, og å sende han til fremmede mennesker, nei, det hadde jeg ikke gjort.

[Nessie]

En familie her fant det ut etter 7 år, og byttet

Et av barna tok livet sitt som voksen, og den ene søsteren hadde alvorlige traumer i etterkant.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

En familie her fant det ut etter 7 år, og byttet

Et av barna tok livet sitt som voksen, og den ene søsteren hadde alvorlige traumer i etterkant.

Jøss. Å bytte etter så mange år vil nok skade mer enn det gagner. Jeg skjønner heller ikke de foreldrene som orker det. Jeg kunne aldri gjort det NÅ, etter 4 år. Aldri i livet.

[Maverick]

Dette er vel en sånn ting man ikke vet før man faktisk er i situasjonen, men jeg tror at jeg ikke ville byttet. Uansett er det en tap/tapsituasjon. Alt gjør vondt.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Det er ikke bare meg som fristes til å si at jeg ville beholdt begge to? Selv om jeg skjønner at det ikke går an.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nei, det er ikke bare du.

Opprinnelig lagt inn av goldnugget, her.

Huff jeg vet ikke helt..... jeg ville ønsket meg begge barna!

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Nei, det er ikke bare deg.

Jeg kan uten det minste problem melde meg inn i denne klubben.

[MokkMokk]

Jeg kan forresten tenke meg et om mulig enda verre scenario.
Barna er byttet om som beskrevet ovenfor, men det ene barnet dør av sykdom eller i en ulykke i løpet av disse første månedene. Det andre foreldreparet finner så ut av ombyttingen og vil ha sitt biologiske barn tilbake. Ditt biologiske barn lever altså ikke lenger, så du får ingenting "i bytte" for å gi fra deg barnet du trodde var ditt eget. Hva da?

Fy F, jeg kjenner hjertet krympe seg bare ved tanken.

[Dixie Diner]

Huff ja, det er mange scenarioer som er så grusomme at jeg ikke orker å tenke på dem. Skjønner ikke hvorfor jeg av og til må pine meg selv med å tenke på slike fæle ting.

[Pebbles]

Helt forferdelig uansett, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som hadde vært best/verst.

Det som blir det viktigste, er jo at begge foreldreparene er enige.
Det hadde vært forferdelig vanskelig om ett av parene var bestemt på å bytte, og det andre paret motsatte seg det voldsomt.

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

http://atvs.vg.no/player/?id=11922

10 måneder etter fødsel fant foreldrene ut at de hadde fått med seg hver sin datter hjem. De har nå bestemt seg for å bytte tilbake til sitt biologiske barn innen året er omme.

Min umiddelbare reaksjon er jo at det er helt vilt å bytte tilbake. Det er jo barnet de har blitt glade i, tatt vare på og elsket, ikke genene. Ikke pokker om jeg frivillig hadde gitt fra meg et barn jeg hadde trodd hele dets liv var mitt. Da håper jeg heller at jeg kunne fått et godt forhold til de andre foreldrene slik at vi likevel kunne deltatt i hverandres liv.

tenkte det samme jeg og.. hjelpe meg..

[Anonyma]

Jeg har ikke lest alle svarene her, men min umiddelbare reaksjon er at ja, jeg ville byttet. Selvsagt ville det vært grusomt siden man har blitt glad i barnet, men jeg tror ikke jeg ville klart å leve med tanken at mitt biologiske barn måtte vokse opp hos andre.
Hva når barnet blir eldre? Hvordan forklarer man at man heller ville beholde "feil" barn? Og hvor mye husker egentlig babyer som er 10 måneder når de blir eldre?

[Trolljenta25]

Jeg tror rett og slett ikke jeg kan ta stilling til hva jeg ville ha gjort i en situasjon som denne. Det er så mange ting med i bildet som vi ikke kan forstå eller sette oss inn i før vi har opplevd det selv. Det hele er så tragisk!