Spinoff fra Mims myter om barnevernet

[Nin]

Jeg er veldig glad for at de finnes.
Jeg er ansatt i barnevernet og jeg elsker jobben min. Jeg lever og ånder for den og kunne ikke tenkt meg og jobbet med noe som helst annet. Jeg er avhengig av å ha en jobb hvor jeg kan gjøre noe meningsfyllt, jeg MÅ ha en sånn jobb - det er kjempeviktig for meg.

[Ke@]

Her svarte jeg flere.

Jeg er glad de finnes, fordi de hjelper mange barn/familier.
Jeg kjenner noen som har pos. erfaring
Jeg kjenner noen som har neg. erfaring.

[Trulte]

Min følelse står der ikke: Jeg føler at de IKKE gjør jobben sin!!!! :sinna:

[Katta]

Jeg har endel med barnevernet å gjøre gjennom jobb. Jeg er selvfølgelig glad de finnes. Og jeg ser at mye mediadekning er ensidig og delvis feil. Likevel tror jeg at jeg hadde fått litt panikk om de ville ha noe med meg personlig å gjøre...Jeg kjenner ingen utenom jobb som har hatt erfaring med barnevernet (bortsett fra i adopsjonssaker). Gjennom jobb har jeg møtt mennesker som har hatt positive og negative erfaringer med barnevernet, og jeg har møtt foreldre som har hatt negative erfaringer der det er helt åpenbart for alle andre at det var helt nødvendig for barna.

[Siwa]

Jeg er glad de finnes, og hadde nok sikkert kunne bedd dem om hjelp hvis jeg trengte det, og jeg kjenner ingen som jeg vet som har vært i kontakt med dem...

[nikki]

For meg ville hjelp fra BV være siste utvei og jeg kjenner heller ikke (som jeg vet om) noen som har hatt med BV å gjøre.

Det har vært så mange skremselshistorier om BV i mediaene at jeg er litt skeptisk til dem,men allikevel er jeg jo glad de finnes for jeg er sikker på at de gjør masse bra også.
Jeg er enig med den som sa at det er vel så mye foreldrevern,tror nok flere barn skulle fått hjelp fra BV enn de gjør,men at de noen ganger tar mer hensyn til foreldrene.
Men det er jo et inntrykk jeg har fra mediaene,det er jo de groveste overtrampene vi hører om og ikke alt det bra de sikkert gjør.

Jeg benyttet meg av dem da jeg var kreftsyk og trengte avlasting til min sønn. En veldig god opplevelse, og vi fikk annen hjelp også det var nemlig barnevernet som betalte sykepleieren som var hjemme hos oss slik at jeg kunne være hjemme hos min sønn.

Ellers så kjenner jeg veldig mange som har gode erfaringer og en uhyrlig andel som selv føler at de har en dårlig erfaring. Det kommer av mitt yrke, jeg arbeider med barn og ungdom.

Jeg vet at det er mange gode saksbehandlere der ute, men vet også at de kommer inn for sent med tiltak, tiltakene er kanskje ikke godt nok tilpasset og til slutt kan det gå virkelig galt. Heldigvis går det godt med en god del av de barna og ungdommene som kommer inn under barnevernets vinger.

Man skal ha i bakhodet at det som står i media er familienes syn på saken. Barnevern, skole og institusjoner har som kjent ikke lov til å uttale seg i enkeltsaker annet enn: "Ingen kommentar".

[kie]

Veldig bra, era.

[kie]

Nettopp derfor er det jo så viktig å fortelle de som søker hjelp at det de gjør er å være gode foreldre. For du er nok ikke alene om å skulle føle det sånn.

Det å søke hjelp når man trenger det til tross for de ubehagelige følelsene det medfører er en utrolig god og lovende foreldreegenskap.

[lijander]

Glemte å trykke på at jeg er glad de finnes.
Jeg ville kontaktet de for å gå hjelp uten å nøle, men jeg ville følt det som ett nederlag. :ærlig:

[Mamarazzi]

Nå har jeg ikke lest svarene i tråden...

Jeg er glad for at BV finnes, men jeg kjenner ingen personlig som har vært i kontakt med dem.

Tror kanskje jeg ville følt det som en skam dersom barnet mitt ble "tatt" av barnevernet, men jeg er ikke i en slik situasjon at dette er et tema. Ber man selv om hjelp fra barnevernet, stiller saken seg en smule annerledes.

[Esme]

Gammel tråd, som kom opp fordi noen har svart på undersøkelsen. Uansett, har lukket pollen nå.