Er man tolerant?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så du synes ikke at hvis du elsker en bok og andre synes den suger at de også (indirekte selvflølgelig) sier noe om din smak når det gjelder bøker?

Jovisst gjør de det. Men det går jo begge veier - jeg sier jo (uttalt eller ikke) like mye om deres smak. (Jeg antar f.eks. også at folk som går i klær jeg synes er skikkelig stygge, også synes at mine klær er skikkelig stygge. Det er en av grunnene til at jeg aldri orker å hisse meg opp over at andre har stygge klær eller stygg hårfrisyre.)

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Kommentaren min over var mer et apropo til at jeg tror det er godt mulig å oppleve sin personlige smak som en del av seg selv. Jeg tror faktisk det er veldig vanlig å oppleve sine personlige preferanser som en del av seg selv, og "forsvare" dem ovenfor "angrep".

Jeg vet også at dette er mulig. Med å si at jeg kanskje er "naiv eller fjern når det gjelder dette", mente jeg jo å signalisere at jeg innser at selv om jeg synes det er "rart" å reagere slik, så kan andre folk reagere slik, og at siden jeg ikke reagerer slik selv, er jeg kanskje ikke den rette til å si noe om hvorvidt det er "intolerant" å si ting som folk reagerer slik på. (Nå tror jeg dette ble en veldig rotete setning, men jeg er ganske trøtt. )

[Maverick]

Jeg elsker fotball. Det er, ifølge mange, harry. Det driter jeg i. I det øyeblikket noen sier at JEG er harry fordi jeg elsker fotball, har jeg lov til å bli fornærma. Selv om jeg nok ikke blir det da heller.

Det kan virke som om den store forskjellen her er hvor mye man skiller sak og person.

[Candy Darling]

Nå beveger vi oss tilbake til en klassisk diskusjon. Finnes det objektiv kvalitet? Jeg mener det gjør det, og er ikke redd for å si det. Det er kanskje vanskelig å si det om hele genre (selv om jeg nok kan gjøre det), men jeg synes det er en klar objektiv sannhet at Danielle Steel skriver dårligere bøker enn John Steinbeck, og at Kylie utøver tom, tankeløs pop sammenlignet med Nick Cave. På samme måte som det går an å si at det er kvalitetsforskjell på vin, og at man får objektivt sett bedre mat på Bagatelle enn på Peppes.

Helt uavhengig av at det finnes noen som er veldig glad i pizza.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg elsker fotball. Det er, ifølge mange, harry. Det driter jeg i. I det øyeblikket noen sier at JEG er harry fordi jeg elsker fotball, har jeg lov til å bli fornærma. Selv om jeg nok ikke blir det da heller.

Men hvis jeg sier "det er harry å elske fotball", betyr ikke det utsagnet nettopp at de som elsker fotball er harry, og at du dermed er det? Kan man egentlig "skille sak og person" da? Ikke at jeg skal kritisere noen for å spikke fliser, naturligvis, men jeg greier ikke å synes at forskjellen mellom å si "det er harry å like fotball" og "folk som liker fotball, er harry" er stor nok til å utgjøre forskjellen mellom akseptabel og intolerant. I det første utsagnet er det jo implisert at det er folk som gjør dette og som dermed er harry - det å like fotball er jo ikke noe som skjer av seg selv, det må være noen som gjør det, og som utsagnet dermed handler om, ikke sant?

[Candy Darling]

Det er vel mer i hvilken grad man tar det videre, er det ikke? Selv om jeg skulle si at fotballelskere er harry ( ) eller røykere er idioter, så reflekterer det likevel bare den delen av personen som er knyttet til saken.

Hvis jeg sier at alle som leser Danielle Steele-romaner er lavpannede ignoranter, og sannsynligvis uten utdannelse, bor i toroms på Harryrud, røyker rullings og kjedespiser bamsemums har jeg jo dratt harrystempelet en smule lenger, kanskje?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Hvis jeg sier at alle som leser Danielle Steele-romaner er lavpannede ignoranter, og sannsynligvis uten utdannelse, bor i toroms på Harryrud, røyker rullings og kjedespiser bamsemums har jeg jo dratt harrystempelet en smule lenger, kanskje?

Absolutt. Og hvis den du snakker med, oppfatter "harry" som et synonym til alt det der (og ikke som et ord som kan beskrive alle disse tingene, men også bare noen få av dem, eller også ganske andre ting), så vil vedkommende oppfatte utsagnet "det er harry å lese Danielle Steele-romaner" som å bety akkurat det du sa der. Og så har vi det gående.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis jeg sier "det er harry å elske fotball", betyr ikke det utsagnet nettopp at de som elsker fotball er harry, og at du dermed er det? Kan man egentlig "skille sak og person" da? Ikke at jeg skal kritisere noen for å spikke fliser, naturligvis, men jeg greier ikke å synes at forskjellen mellom å si "det er harry å like fotball" og "folk som liker fotball, er harry" er stor nok til å utgjøre forskjellen mellom akseptabel og intolerant. I det første utsagnet er det jo implisert at det er folk som gjør dette og som dermed er harry - det å like fotball er jo ikke noe som skjer av seg selv, det må være noen som gjør det, og som utsagnet dermed handler om, ikke sant?

Selvfølgelig kan man skille sak og person. Det er jo kjempeforskjell mellom å like noe som er harry, og det å være harry selv.

Det er dumt å drikke, men folk som drikker er ikke dumme. Man kan ikke stemple et helt menneske basert på en enkelt hendelse. Dersom jeg kjeftet på ungen min i morges for at han hadde tisset på seg (nei, jeg gjorde ikke det), så var det en dum ting å gjøre. Men jeg er ikke dum fordi om. Dersom jeg liker å spise taco, og noen (tydeligvis) synes det er Harry, så betyr ikke det at jeg er en harry person. Dersom jeg er redd og tar avstand fra noe og har en fremtoning som får meg til å virke veldig arrogant i en setting, så betyr ikke det at jeg er en arrogant person, og som alltid vil være arrogant i alle settinger. Alle har vi litt av alt i oss, og man kan ikke stemple en person som det ene eller det andre (selv om man kan antyde at det er overvekt av det ene eller det andre, men det i seg selv er jo ikke noen hyggelig ting å gjøre dersom det er noe negativt).

[him]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det er vel mer i hvilken grad man tar det videre, er det ikke? Selv om jeg skulle si at fotballelskere er harry ( ) eller røykere er idioter, så reflekterer det likevel bare den delen av personen som er knyttet til saken.

Jeg er ikke helt sikker. Dette kommer jo an på hvor stor del av personligheten folk mener er knyttet til den aktuelle egenskapen/meningen. Hvis ikke kan du jo si at mørkhudete er idioter og si at dette bare avspeiler en del av personen, for at de i tillegg til å være mørkhudete er advokater, mødre og stemmer SV, og du liker advokatdelen, mødredelen og (kanskje ikke? ) SV-delen. (Egentlig er det veldig pussig at vi aksepterer at utseende - som vi har gjort lite for å skaffe oss - skal definere oss som personer i mye større grad enn meningene en selv har erhvervet seg. Jeg blir mye mer fornærmet av at noen kritiserer ting jeg liker enn utseende mitt. Jeg blir ikke så veldig fornærmet over at noen sier at hvite kvinner er horer. Det "treffer" rett og slett ikke.)

[Candy Darling]

Men "å være mørkhudet" kan man jo på ingen måte knytte til en sak eller handling? Slik som røyking eller fotballelsking?

[Maverick]

Enda en evigvarende definisjonsdiskusjon!

For min del kan man gjerne si at det er harry å elske fotball, men det er ikke ok å definere meg, altså hele meg'et som harry fordi jeg elsker fotball.

(Og selvfølgelig er det ikke harry å elske fotball. Makan til tull.)

[Candy Darling]

Nei. Men fotballelsking var egentlig et litt ekkelt ord.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Nei. Men fotballelsking var egentlig et litt ekkelt ord.

Det ga meg ihvertfall noen sære assosiasjoner.

[Candy Darling]

Om oppblåsbare saker og sånn?

[Maverick]

Nå kom det enda flere assosiasjoner, som perler på en snor.

Nei, mer hvordan en faktisk fotball kunne elskes. Eller knulles, om du vil.

Au.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Selvfølgelig kan man skille sak og person. Det er jo kjempeforskjell mellom å like noe som er harry, og det å være harry selv.

Naturligvis. Det er stor forskjell på "X er harry" og "du er harry hvis du liker X". Men det er ikke så stor forskjell på "det er harry å like X" og "du er harry hvis du liker X", var poenget mitt. Det er kanskje fordi jeg ikke synes det å kalle noen harry i en gitt situasjon trenger å sees som en vurdering av hele personen. Jeg synes det er helt greit om noen sier "så dum du er som festrøyker" - jeg ville ikke oppfatte det som en karakteristikk av alt jeg er og alt jeg gjør, ikke når det sies på en slik måte og i en slik sammenheng at det åpenbart er festrøykingen man snakker om.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg blir ikke så veldig fornærmet over at noen sier at hvite kvinner er horer. Det "treffer" rett og slett ikke.)

Mens hvis de sier at folk som liker yndlingsboken din er horer, så går du bananas?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Naturligvis. Det er stor forskjell på "X er harry" og "du er harry hvis du liker X". Men det er ikke så stor forskjell på "det er harry å like X" og "du er harry hvis du liker X", var poenget mitt. Det er kanskje fordi jeg ikke synes det å kalle noen harry i en gitt situasjon trenger å sees som en vurdering av hele personen. Jeg synes det er helt greit om noen sier "så dum du er som festrøyker" - jeg ville ikke oppfatte det som en karakteristikk av alt jeg er og alt jeg gjør, ikke når det sies på en slik måte og i en slik sammenheng at det åpenbart er festrøykingen man snakker om.

Det er en umulighet at et menneske - selv et übertolerant et - liker alt alle andre gjør og liker. Det er dessuten ganske kjedelig med mennesker som bare smiler og nikker anerkjennende til all verdens ulikheter. Det må være lov å engasjere seg og være uenig - ja endog mislike! I min verden står og faller det på hvordan man uttrykker seg og i hvilken grad man faktisk er i stand til å skille mennesket fra den enkelte smaken, interessen osv. Dersom en av mine venner elsket Amcars og viet all sin fritid til det ville jeg uten tvil synes at det var harry. Jeg ville likevel kunne like denne vennen kjempegodt og trives godt i hans selskap (forutsatt at denne harry hobbyen ikke tok så mye tid at han ikke hadde tid til meg, da ) Jeg tror at det springende punktet for mange er hvor sterk/ trygg identitet de har. Når alfaCharlie ikke bryr seg det spøtt om andre syns at forball er harry så har det sannsynligvis med at hun har en sterk identitet som ikke lar seg rokke ved av slike bagateller. Jeg tror også at toleranse henger nøye sammen med hvor trygg man er på sin egen identitet. Jo stødigere man står i egen identitet, jo lettere kan man akseptere mangfoldet hos andre.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

Jeg tror også at toleranse henger nøye sammen med hvor trygg man er på sin egen identitet. Jo stødigere man står i egen identitet, jo lettere kan man akseptere mangfoldet hos andre.

Vel... jeg tror hvertfall av evnen til å drite i hva andre mener om en selv henger sammen med hvor trygg man er i egen identitet... men jeg er ikke sikker på om det har sammenheng med toleranse for andre.