Det å betale barn for gode karakterer?

[apan]

Jeg er hovedsakelig imot typen "100 kroner per sekser, 50 per femmer", lovt på forhånd; ikke i så stor grad imot en oppmerksomhet pga god innsats, men da helst gitt på en litt annen måte. Dette skyldes blant annet at jeg i alle år har syntes det var ufyselig med alle ANDRE som skulle fortelle meg hvor mye penger jeg hadde fått for karakterboka mi hvis jeg var dem. Utrolig latterlig. Og stort sett alle disse gadd akkurat så mye det passet dem, og mange burde vel heller hatt oppfølging på langt alvorligere områder i livet enn karakterer.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

[Obelix]

Da synes jeg heller innsatsen burde vært belønnet.

Man kan jobbe sinnsykt for en 3, mens andre ikke trenger jobbe særlig for en 5 eller 6.
I såfall bør 3 også belønnes selv om det kanskje ikke er en så god karakter.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

Her er det bare å signere.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er forøvrig ikke vant til å belønne hverken for å rydde eller for å spise grønnsaker, faktisk fokuserer vi på IKKE å belønne for ting som er en selvfølge. Rosende og oppmuntrende ord, klem og kos, ja selvsagt, men ikke belønning i form av penger / ting.

Jeg har aldri belønnet et A4-barn for noe som er selvsagt for slike barn. Har man der i mot et barn med ADHD er saken annerledes.

Dog mener jeg ikke at det er selvsagt at tenåringer er motiverte for skolearbeid.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg har aldri belønnet et A4-barn for noe som er selvsagt for slike barn. Har man der i mot et barn med ADHD er saken annerledes.

Selvfølgelig, men det var ikke på det grunnlag jeg svarte.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Selvfølgelig, men jeg svarte ikke på bakgrunn av barn med en diagnose her.

Barn med diagnose er også barn.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Barn med diagnose er også barn.

Du ser sikkert at jeg har rettet opp innlegget mitt fordi jeg regnet med du ville pirke på det.

Jeg vil likevel poengtere at jeg skrev at JEG ikke er vant til å belønne den type atferd her hos oss og det er fordi vi har et barn som iallfall foreløpig fremstår A4, i den grad det er et begrep jeg synes det er ok å bruke. Det må kunne gå an å svare på et innlegg og si hvordan man selv løser det ut fra det ståstedet man selv har, uten at man alltid må ta høyde for alle andre muligheter.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Barn med diagnose er også barn.

Jeg synes at det å dra inn barn med diagnoser er å "jukse" når man diskuterer generelt. Man kan alltid finne unntak, og på den måten sikre seg å ha "rett" i diskusjoner.

Barn med diagnoser er selvfølgelig også barn, men de krever en annen tilnærming enn A4 barn. Jeg synes også det er greit å reime fast folk i spesielle tilfeller (feks gjorde det med faren min da han hadde slag, dette var for å hindre at han skulle ramle ut av sengen, som han faktisk gjorde til å begynne med), men dette er selvfølgelig ikke noe som jeg mener man skal gjøre på folk generelt når de skal sove.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes at det å dra inn barn med diagnoser er å "jukse" når man diskuterer generelt. Man kan alltid finne unntak, og på den måten sikre seg å ha "rett" i diskusjoner.

Barn med diagnoser er selvfølgelig også barn, men de krever en annen tilnærming enn A4 barn. Jeg synes også det er greit å reime fast folk i spesielle tilfeller (feks gjorde det med faren min da han hadde slag, dette var for å hindre at han skulle ramle ut av sengen, som han faktisk gjorde til å begynne med), men dette er selvfølgelig ikke noe som jeg mener man skal gjøre på folk generelt når de skal sove.

Signerer selvsagt him og legger til at så lenge folk svarer med hvordan de er vant med å gjøre ting ut fra sin egen situasjon og ikke med uttrykk som "alle barn gjør" eller "det bør man ikke gjøre på NOEN barn" så får man faktisk ikke "rett" en gang.

[Skremmern]

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

Jeg vet ikke, det er stor forskjell på hvordan folk tenker når det gjelder skole, det må da være det beste at ungene finner noe som de virkelig har lyst til å gjøre enn at man skal betale dem for å få gode karakterer? Selv droppet jeg ut av allmenfag og er sjeleglad for det. Jeg hadde blitt gal av å gå tre år på en skole med det opplegget som var der, jeg trivdes mye bedre på yrkesskolen. Jeg synes ikke det er et tap hvis mine unger ikke får karakterer til å bli leger eller advokater, bare de ikke blir cowboyer. (For de som liker WN: "Mama, don't let your babies grow up to be cowboys, they never stay home and they always alone even with someone they love.)

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

Jeg kaller det ikke å feile å få en 3 istedenfor en 5. Heldigvis håper jeg det skal adskillig mer til før jeg mener at ungene mine feiler på skolen. Og som him mener jeg at dersom de stadig trenger betaling for å få gode karakterer er det ikke noe særlig triks med universitetet uansett, da håper jeg de finner noe de trives bedre med.

[Polyanna]

Jeg kjenner at jeg er grunnleggende uenig i et par ting her: Det ene er å bruke veldig "kunstige" ytre motivasjoner, som kie snakker for. Det finnes ytre motivasjoner for læring, karakterer er en av dem. Konsekvenser for videre liv og utdannig er en helt logisk konsekvens. Status i noen vennegjenger (motsatt i andre...). At foreldrene blir glade og stolte. Men penger eller klistremerker eller hva har du er så kunstig. Dette tror jeg er en prinsippiell uenighet. Jeg synes heller ikke noe om klistremerkebelønninger og den slags i barneoppdragelse for øvrig, muligens med unntak av mestringsprosjekter som bleieslutt, for ganske små barn. Å bruke det for barn over 3-årsalderen blir ydmykende og nesten krenkende i mitt hode.

Hva var det andre? Jaja, jeg kommer kanskje på det i morgen.

Uansett, en annen ting: Er det ikke umulig å gjøre dette rettferdig eller rimelig i forhold til søsken? Er det ikke urettferdig eller urimelig når to søsken med ulike forutsetninger skal belønnes? Det blir jo feil nesten uansett hvordan man gjør det, både om den flinkeste ikke skulle få belønning for gode karakterer, og om h*n får det.

[Polyanna]

Jo, det andre er hvor grensen går for når ungene rett og slett må få gjøre sine egne tabber. Dårlige karakterer syns jeg rett og slett får under kategorien "egne tabber" for unger på 13+ år.

[Skremmern]

Hvem sier noe om fortsettelsen? Eller hvorfor ungen i det hele tatt får dårlige karakterer? Skal vi snakke generelt, ser jeg ingenting "galt" med å gi unger lønn for gode resultater. Jeg synes det er en selvfølgelighet at man følger opp barnet hjemme, at man hjelper til med leksene, at man roser barnet, osv. Belønningen ville kommet som et tillegg til alt dette.

[Polyanna]

Tror du ikke det kan være "distraherende", da, Skremmern? Penger er viktige greier når man er tenåring, og blir viktig! FOR viktig, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Tuller ikke nei. Betale for karakterer gir meg en maks uggen magefølelse og jeg gjør ikke ting som jeg føler så dårlig for. Jeg har alltid følt meg uggen bare av å tenke på det, helt fra jeg hørte om det første gang da jeg var rundt 13, det blir bare så feil som det kan få blitt.

Det blir feil for deg, men det kan være riktig for andre. Jeg synes at det er foreldrene - som kjenner sine barn best - som kan avgjøre hvilke metoder de bruker for å motivere. Ytre motivasjon er også viktig motivasjon.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg er ganske sikker på at mange starter direkte på det fordi det er lettest. Ikke alle, men mange.

Dette blir jo ren synsing apan - faktisk tror jeg Bergljot som lærer med mange års erfaring ikke akkurat slenger rundt seg med synsing men erfaring (uten at jeg kjenner B annet enn fra FP da...).

Men - det er nå helt greit å ta et standpunkt mot en metode - det går helt sikkert bra med dine barn også!

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes at det å dra inn barn med diagnoser er å "jukse" når man diskuterer generelt. Man kan alltid finne unntak, og på den måten sikre seg å ha "rett" i diskusjoner.

For meg er barn alle barn også de med diagnoser eller andre ting som gjør at man ikke kan passe inn i den store sekken. En generell diskusjon vil for meg alltid derfor innbefatte alle barn. At du mener at det er å jukse og at man skal sikre seg å ha rett får stå for din regning.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg tviler på at foreldre starter med penger uten å ha prøvd andre former for motivasjonshjelp.

Hah, der tror jeg du tar skammelig feil. Det fins endel brødhuer til foreldre der ute.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ler litt for meg selv av apan, kjenner jeg, som heller vil at barna skal feile på skolen, enn å ty til ytre motivasjonsfaktorer. I mine øyne blir dette veldig trangsynt tenking da man bare tar høyde for sin egen (evt. tenkte) situasjon.

Nå er det mulig at jeg blingser fullstendig, men har apan virkelig sagt at hun aldri skal ty til ytre motivasjonsfaktorer? Hun snakker da vitterligen om penger?

Det er noen her nå som konsekvent setter likhetstegn mellom ytre motivasjonsfaktorer og penger. Hvorfor det?