Er man lat hvis man ansetter vaskehjelp/hushjelp?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Hvorvidt barna ser at det mye å gjøre hjemme kommer da også helt an på hva slags type hjelp man har i huset.

Det skjønner jeg selvfølgelig. Jeg svarte på alliums innlegg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Det som kan være "problematisk" ved å ha for mye hjelp i huset er at barna ikke lærer seg til å hjelpe til hjemme. Mannen min (som har måttet gjøre husarbeid fra han var tidlig i tenårene) er mye ryddigere og flinkere til å vaske enn det jeg er. Vi liker begge å ha det ryddig og rent rundt oss, men der jeg sitter og venter på at gulvet skal vaske seg selv, så gjør han faktisk noe med det.

Akkurat der er jeg veldig bevisst, så her må ungene rydde av bordet, rydde etter seg og være med å vaske litt i ny og ne. Au pairen har fri hver helg, og da er det eldstemann sin oppgave å ta kjøkkenet etter frokosten.

På den andre siden er jeg vokst opp i et hus hvor vi ikke hadde hjelp, og hvor mine oppgaver var å rydde kjøkkenet og vaske opp (ta oppvaskmaskinen etter at vi fikk det), og vaske badet m.m. Det har likevel ikke ført til at jeg er særlig flink til å se hva som må gjøres og gjøre det : Jeg liker rett og slett ikke husarbeid, uansett hvor mye trening jeg fikk som liten.

Men som sagt, vi er veldig obs på at ungene ikke har fått tjener, så de hjelper til i huset og har sine plikter.

[Line*]

Jeg føler meg veldig langt fra truffet av binas innlegg.

[Tjorven]

Jeg er sikkert heldig når det gjelder dette. Vi hadde egentlig ganske dårlig råd da jeg var barn, men vaskehjelp var noe mamma prioriterte.

Derfor får jeg bare applaus og skryt for gode prioriteringer fra foreldregenerasjonen, når jeg nå har vaskehjelp annenhver uke.

[MokkMokk]

Jeg må gjerne kalles lat, som har hatt vaskehjelp. Det bryr meg midt i der jeg er høyest når jeg plukker bær.

Dessverre har vaskehjelpen jeg har brukt vist seg å være minst like lat, så vaskingen har sklidd ut og blitt slurvete etter en viss tid. Nå er hun sparket, og jeg er dermed for øyeblikket en latsabb uten vaskehjelp.

[Line*]

Hvor finner man egentlig de polske?

[Harriet Vane]

Vår foreldre/mødregenerasjon elsker martyriet sitt, det har gjort dem til dem de er. Å slite og slepe og klage og syte har konstuttert generasjoner av kvinner som ekte kvinner. Livet skal være slitsomt, alt skal være fælt, har man ikke noe å klage over, har man intet liv.

Jeg, derimot, nekter å væe martyr, og prioriterer glatt å betale noen for å vaske gulv og bad, slik at jeg har mer tid til å lage skikkelig mat, trene og hygge meg med familien.

[mosol]

Skilpadda:

Jeg mener heller ikke at man må være lat for å ha vaskehjelp. Vi har vaskehjelp hver uke, og verken jeg eller mannen min synes det er gøy å vaske - så kanskje er vi litt late også. Det viktigste for meg, ved siden av at jeg faktisk kan bruke den tiden det tar å vaske på noe annet, er at jeg også slipper å gå og irritere meg over at det er skittent og rotete. Vi har nok litt ulik terskel for irritasjon i heimen der min mann og jeg, og vaskehjelp skåner ham i alle fall for sure miner fra meg Det er nok å gjøre hjemme likevel, med mat, hage, klær etc.

At generasjonen over oss kanskje synes det er ekstravagant å ha vaskehjelp blåser jeg langt i (selv om mine foreldre faktisk noe overraskende ser ut til å synes at vi gjør en fornuftig prioritering). Vi har råd til det, og prioriterer derfor vaskehjelp.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vår foreldre/mødregenerasjon elsker martyriet sitt, det har gjort dem til dem de er. Å slite og slepe og klage og syte har konstuttert generasjoner av kvinner som ekte kvinner. Livet skal være slitsomt, alt skal være fælt, har man ikke noe å klage over, har man intet liv.

Jeg, derimot, nekter å væe martyr, og prioriterer glatt å betale noen for å vaske gulv og bad, slik at jeg har mer tid til å lage skikkelig mat, trene og hygge meg med familien.

Veldig enig. (Til tross for at jeg, som allerede nevnt, liker å vaske selv og akkurat når jeg vil.)

Du skulle hørt min 86 år gamle farmor på julaften! Hun satt og skrøt til min mor over den gode maten. Jeg innvendte at det jo godt kunne vært min far som hadde laget den, for alt hun visste. Jeg sa også at hos de fleste venneparene våre er det mannen som lager maten. Da svarte min farmor: Hva slags venninner er det du har? Sitter de bare på baken?

Det ble dødsstille rundt bordet, og til og med jeg, som ikke tar fem øre for å svare henne tilbake, mistet munn og mæle. Til slutt begynte noen å le. Det verste var vel at hun ikke engang skjønte at det var HUN som dreit seg ut.

Og det kom fra henne, som har vært yrkesaktiv hele sitt liv. Jeg er målløs. Mine foreldre mener at man ikke kan lære en gammel hund å gjø og at jeg bare må jatte med henne. Men jeg er nok ikke så diplomatisk anlagt som de fleste andre i min familie.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vår foreldre/mødregenerasjon elsker martyriet sitt, det har gjort dem til dem de er. Å slite og slepe og klage og syte har konstuttert generasjoner av kvinner som ekte kvinner. Livet skal være slitsomt, alt skal være fælt, har man ikke noe å klage over, har man intet liv.

He he! Min mor må ha sovet i timen da de lærte seg det der. Ikke gikk hun på husmorskole heller, slik som resten av veninnene/slektningene. Hun har knapt løftet en finger i huset i min oppvekst (overlatt det til min far), i stedet har hun tatt to stk høyere utdanninger mens hun fikk 4 barn.

Men jeg tror likevel hun ville ha hevet øyenbryna hvis vi ansatte vaskehjelp. Hun er nemlig veldig opptatt av at man må spare, så hun velger heller å bo sammen med hybelkaniner og det som verre er, enn å prioritere husvask, enten det er selvgjort eller out-sourcet...

(Må si jeg digger den siden av min mor )

Men tilbake til hovedinnlegget: enig med de fleste andre her, i at det ikke er latskap å ansette vaskehjelp. Det handler bare om hvordan man prioriterer, hvis man har råd til det. Og jeg skjønner ærligtalt ikke at folk (da særlig kvinner) ønsker å gå ned i stillingsprosent for å kunne gjøre mer husarbeid, når det mest sannsynlig lønner seg å beholde jobben og bruke pengene på vaskehjelp. Men det har vel med smak og behag å gjøre. Selv trives jeg bedre på jobben enn over vaskebøttene.

[Mandarin]

Klart man ikke er lat!!!

[LilleRosin]

Jeg synes det er greit å innse at man ikke klarer å gjøre alt i verden. Jobber man full tid og har barn, er det alltids nok å gjøre. Å kjøpe tjenester for å slippe å gjøre det man ikke kan eller liker, er uproblematisk i mine øyne.

Jeg er vokst opp med... praktikant? Hva kaller man det - en person som var hjemme hos oss på dagtid da vi var små. Som fikset middag og gjorde litt husarbeid, og som var der da vi kom hjem fra skole/barnehage. En periode hadde vi nabokona som nettopp var kommet ut i arbeidslivet etter år som husmor. Hun var inkarnasjonen av "den gode husmor". Vasket hele huset, strikket til oss, fylte fryseren med bakst. Jeg husket en gang jeg kom hjem og fikk se henne vaske yttertrappa. Et syn jeg aldri før hadde sett. Da jeg spurte hvorfor hun gjorde det, svarte hun "fordi jeg har lyst". Dette er noe jeg aldri kommer til å forstå, men gjett om foreldrene mine var glad for at det fantes et slikt mennekse!

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

På en måte ser jeg på det med bruk av vaskehjelp, hushjelp, au pair osv som (i samfunnsmessig sammenheng) en uheldig utvikling. Utviklingen har vært der lenge, og vi har for lengst vennet oss til at man leier snekker, maler, rørlegger og elektriker.

Synes du man bør klare alt selv? Bygge sitt eget hus? Legge opp sin egen strøm? Tømme sitt eget søppel og levere sin egen post?

[noen]

Mannen og jeg deler på husarbeidet og den dagen vi går lei eller begynner å krangle om det, blir det vaskehjelp hos oss. Men da skal det være en som jobber "hvitt".

Den som mener det er galt å leie andre til ting man kan klare selv, må jo leve på steinaldervis. Slakt din egen ku, klipp ditt eget hår og dyrk poteter i hagen. Jada gitt, da hadde alt vært meget bedre...

[bina]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Synes du man bør klare alt selv? Bygge sitt eget hus? Legge opp sin egen strøm? Tømme sitt eget søppel og levere sin egen post?

Bare for å presisere: jeg skjønner godt at mange i det daglige velger bort oppgaver som de lett kan få andre til å gjøre. Jeg skjønner at vasking er nedprioritert. Og jeg mener selvsagt ikke at man skal gjøre alt selv. Og faktisk var det heller ikke ment som en anklage mot enkeltpersonene som har vaskehjelp. Jeg prøvde å se det i den store sammenhengen. For bruken av vaskehjelp, praktikanter og lignende er et ledd i det som har pågått lenge.

Og hvis man skal se enda større på det så kan man godt sammenligne det som skjer nå med overklassesamfunnet slik det eksisterte den gang det fantes adel. Noen mennesker som er så rike at de bruker sitt liv på pene klær og livet ved hoffet, og andre mennesker som er der for å oppfylle alle de "rikes" behov. Den gang da de virkelig fine hadde påkledersker...

Vi er ikke helt "der" ennå. Og vi kommer nok aldri dit igjen. Men i mellomtiden, fra tiden med sterke klasseskiller, har det spesielt i land som Norge vært en sterk trend i motsatt retning. Det handler ikke om martyri, som Mim mener, men om sjølberging. Det er noe som har stått sterkt i norsk kultur og tradisjon. Man har jobbet i mot klasseskillene, og ønsket at alle skal være likeverdige.

Og jeg ser på dette som en pendel som svinger. Og fortsatt snakker jeg om samfunnsnivå, ikke individ. Fra den tiden hvor de "rike og vellykkede" altså hadde påkledersker, via tiden med sjølbygging og sjølberging, og nå altså tilbake til at de som kan kjøper seg ut av oppgaver. Som Lisa (?) var inne på, så jobber svært mange av renholderne svart. Og mange av dem er dessuten innvandrere. For den enkelte kan det være en god løsning med en skattefri polsk vaskehjelp, men i samfunnsperspektiv er det ikke heldig. Verken i forhold til klasseskiller, i forhold til integrering i samfunnet, og i forhold til samfunnsdeltagelse.

Mange av endringene vi ser her til lands har kommet i løpet av de siste 30-50 årene, og er derfor så godt synlige. F.eks. dette med å bygge sitt eget hus. Før i tiden gjorde "folk flest" det. Langt utover 80-tallet gikk folk på Leca sine selvbyggerkurs og bygde sin egen grunnmur. Men gradvis fjerner man seg fra dette. I dag ønsker folk flest fiks ferdig hus. Man kjøper seg gradvis vekk fra alt av manuelt arbeid.

Man kan like godt også se på Mims kjepphest, lage maten selv. Det blir nok det neste. Nå har vi holdt på i årtier med halv- og helfabrikata - det neste, når den økonomiske veksten har pågått lenge nok, er at man ansetter en til å lage maten for en hjemme.

Og det er da jeg av og til tenker på da jeg flyttet på hybel og var sjokkert over at andre jeg delte kjøkken med f.eks. ikke var i stand til å betjene vaskemaskina. Jeg anså dem som bortskjemte og uselvstendige, og mente at foreldrene hadde sviktet alvorlig i oppdragelsen. Det er tragisk hvis det er dit vi er på vei. Hvis det nå i "overklassen" atter skal fostres mennesker som ikke kan dekke sine egne primære behov, enten det gjelder klesvask, oppvask, matlaging eller husvask - da syns jeg det er en uheldig samfunnsutvikling.

Jeg lengter selvsagt ikke tilbake til steinalderen, og jeg mener ikke at man skal kunne beherske alle oppgaver selv. Det er bare å innse at en del ting er blitt så teknisk avanserte at det er ikke forsvarlig (og i mange tilfeller heller ikke tillatt) for Hvermannsen å fikle med det selv. (Tenker her på elektro, rør, teleinstallasjoner, osv). Biler i dag er så tekniske og elektroniske at det "å skru bil" er en hobby som er på vei ut. Men å koke egg eller moppe over golvet, vaske toalettet eller kle på seg selv - det er ikke mer avansert at folk KAN.

Og så kan man jo igjen, i et samfunnsperspektiv, og med et blitt bakover i historien spørre seg: hva skjedde egentlig med adelen? Hvor ble de av, og hvorfor? Dette er ikke spørsmål jeg forventer svar på, men mer spørsmål til litt ettertanke. Jeg tror at i det øyeblikket klasseskillene blir for store så snur pendelen. Brått og brutalt. Og da står de der, våre barnebarns barn, og vet ikke en gang hvor man får tak i mat, langt mindre hvordan den tilberedes.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Vi har vaskehjelp hver 14. dag, men har mer enn nok husarbeid igjen til at ungene ser hva det innebærer å ha et hjem og hva som må gjøres. Det er jammenmeg ikke bare "kosetid" hjemme selv om hovedvaskingen blir tatt annenhver fredag. Det er matlaging, handling, rydding, klesvask, bretting, støvsuging osv. Nok av husarbeid hver eneste dag, som ungene kan være med på, eller se at blir gjort.

Signerer Maximillia. Vi fikk vaskehjelp da jeg fikk en krevende jobb som innebar lange dager og en svært skjev fordeling hjemme. Mannen min endte opp med 95 % av husarbeidet, og det var for å avlaste ham og gi ham mulighet til å gjøre noe annet på fridagene sine eller på dagen før kveldsvakt eller ettermiddagene etter dagvakt, at vi skaffet oss vaskehjelp. Det er min interesse at mannen er blid, veltrent og ikke opplever arbeidsfordelingen hjemme som urimelig.

[Harriet Vane]

Jeg synes bina overdriver veldig,og henvisertil min femåringsom kan bake, sette påen vaskemaskin, tømme oppvaskmaskinen og heneg opptøy. Hun drar mer enn gjerneoveret gulv eller tørker støv. Jeg er en dugandes dame og skal oppdra ungen til å bli likedan. Jeg ser ikke at det å ha vaskehjelp hver uke eller hver 14. dag for å fålitthjelp, få strukturert rydding og vasking forhindrer dette. Vi gjør jo det meste selv.

[Skilpadda]

Bina, det høres ut som om du er skeptisk til en utvikling der noen har mye mer penger enn andre, og det er det jo mange gode grunner til å være. Men jeg synes ikke det er vesentlig mer urovekkende at de som har penger til det, betaler for at andre (med mindre penger) skal vaske huset deres, enn at de som har penger til det, kjøper drøssevis av klær som andre (med mindre penger) har sydd. De som har mer penger, har et høyere forbruk - det er jo mye av poenget med å ha penger - og å kjøpe tjenester man strengt tatt ikke har bruk for synes jeg ikke er verre enn å kjøpe varer man strengt tatt ikke har bruk for. (I et miljøperspektiv er det til og med bedre, uten at jeg skal påstå at det er det som ligger bak når folk skaffer seg vaskehjelp eller au pair.)

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og så kan man jo igjen, i et samfunnsperspektiv, og med et blitt bakover i historien spørre seg: hva skjedde egentlig med adelen? Hvor ble de av, og hvorfor? Dette er ikke spørsmål jeg forventer svar på, men mer spørsmål til litt ettertanke. Jeg tror at i det øyeblikket klasseskillene blir for store så snur pendelen. Brått og brutalt. Og da står de der, våre barnebarns barn, og vet ikke en gang hvor man får tak i mat, langt mindre hvordan den tilberedes.

Adelen forsvant da markedsøkonomien kom. Da oppstod handel av goder, og det ble knyttet profitt til transaksjoner. Handelsmenn tjente seg rike av en dimensjon som overgikk adelens, og vasallsystemet forsvant. Å kjøpe tjenester er en videreutvikling av markedsøkonomien.

Jeg synes ikke du snakker fornuft her, bina. Rett og slett. At folk bygde husene sine selv for 30 år siden skyldtes dårlig råd. At vi nå kan sette det bort vil både kunne øke kvaliteten på huset samt gi økt bruttonasjonalprodukt ettersom huskjøper kan bruke sin tid på sitt spesialfelt.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Adelen forsvant da markedsøkonomien kom. Da oppstod handel av goder, og det ble knyttet profitt til transaksjoner. Handelsmenn tjente seg rike av en dimensjon som overgikk adelens, og vasallsystemet forsvant. Å kjøpe tjenester er en videreutvikling av markedsøkonomien.

Jeg synes ikke du snakker fornuft her, bina. Rett og slett. At folk bygde husene sine selv for 30 år siden skyldtes dårlig råd. At vi nå kan sette det bort vil både kunne øke kvaliteten på huset samt gi økt bruttonasjonalprodukt ettersom huskjøper kan bruke sin tid på sitt spesialfelt.

Jeg er jo også fristet til å minne om den franske revolusjon - men skal la det være.

Det er ikke bare økonomi som styrer samfunnet. Det har også vært sterke krefter som har jobbet f.eks. for allmenn stemmerett, for arbeidernes rettigheter, og mot klasseskille. (En lite kjent retning i politikken kalt sosialisme ).

[Sitron]

Selvsagt er man lat. Enhver som går hjemme og suller og trenger folk til å vaske for seg er enten lat eller har altfor stort hus. Men det er da ingen skam i å være lat.

*lat og stolt*