Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Folk som har problemer med et barn som sitter urolig på stolen sin på kafé bør drikke kaffen sin hjemme og ellers holde kjeft.

SPINNÅFF:

Fryktelig uenig og det frister å svare at dette fint kan gjelde folk som har barn som ikke klarer å sitte i ro på stolen sin også... Eller folk med støyende latter. Eller som snakker høyt i mobilen.

Poenget er vel at man bør prøve å ha en viss forståelse av hvorfor ulike mennesker går på kafè, og prøve i det minste å dempe egne særegenheter sånn at man ikke invaderer andre med egen (eller familiens) tilstedeværelse.

Jeg sier altså ikke at ikke nabobordet overdrev i HIs tilfelle, jeg reagerte bare på at så mange hevder at barn liksom har carte blanche til å oppføre seg som det passer. Liker man ikke urolige og viltre unger rundt beina (og i stolryggen eller under bordet), ja da er man rett og slett barnefiendtlig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Skal ALLE arenaer være utelukkende til for barnet? Dette lukter curling-mamma i mine øyne. Eller nese, egentlig.

Jeg synes vel det er et poeng å tolerere et mangfold av mennesker i ulik alder når man er på café eller andre offentlige steder.

Et barn som sitter på stolen sin (dog urolig) og ikke løper rundt, roper høyt eller river ned ting kan ikke sies å være et uakseptablet innslag i det offentlige rom.

[Candy Darling]

Personlig synes jeg det er vel så irriterende med kjeftende foreldre som urolige barn. Likevel er jeg temmelig svett hvis poden får et utageringsanfall og er heller for mye korrigerende enn for lite.

Slik som HI (helt uhildet, selvsagt) fremstiller situasjonen, synes jeg de andre var temmelig uforskammet. Barn som ikke roper, og holder seg i området rundt bordet, synes jeg er innenfor på de fleste steder.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes vel det er et poeng å tolerere et mangfold av mennesker i ulik alder når man er på café eller andre offentlige steder.

Et barn som sitter på stolen sin (dog urolig) og ikke løper rundt, roper høyt eller river ned ting kan ikke sies å være et uakseptablet innslag i det offentlige rom.

Veldig enig.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

SPINNÅFF:

Fryktelig uenig og det frister å svare at dette fint kan gjelde folk som har barn som ikke klarer å sitte i ro på stolen sin også... Eller folk med støyende latter. Eller som snakker høyt i mobilen.

Poenget er vel at man bør prøve å ha en viss forståelse av hvorfor ulike mennesker går på kafè, og prøve i det minste å dempe egne særegenheter sånn at man ikke invaderer andre med egen (eller familiens) tilstedeværelse.

Jeg sier altså ikke at ikke nabobordet overdrev i HIs tilfelle, jeg reagerte bare på at så mange hevder at barn liksom har carte blanche til å oppføre seg som det passer. Liker man ikke urolige og viltre unger rundt beina (og i stolryggen eller under bordet), ja da er man rett og slett barnefiendtlig.

Jeg lar dette gode innlegget stå som svar på denne:

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes vel det er et poeng å tolerere et mangfold av mennesker i ulik alder når man er på café eller andre offentlige steder.

Et barn som sitter på stolen sin (dog urolig) og ikke løper rundt, roper høyt eller river ned ting kan ikke sies å være et uakseptablet innslag i det offentlige rom.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Skal ALLE arenaer være utelukkende til for barnet? Dette lukter curling-mamma i mine øyne. Eller nese, egentlig.

Dette var vel å tøye det litt langt?
At jeg aksepterer at et barn sitter urolig på stolen sin er vel ikke synonymt med at "ALLE arenaer skal være utelukkende til for barnet"...?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Hjelpes...
Hadde noen kjeftet på min ungen uten å konferert med meg først, så hadde det blitt krig Møkkakjerring!

Hvorfor det? Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men hvis barnet ditt er så gammelt at det er i stand til å føre en slags samtale, synes jeg også det er gammelt nok til å høre hvordan omverdenen oppfatter det.

Hvis jeg føler for å irettesette et barn, så er det vanligvis fordi barnet har oppført seg upassende, og da spør jeg ikke barnets foreldre om tillatelse til å snakke med barnet først. Et barn er ikke en hund, og barnets foreldre er ikke barnets eiere, og et barn som er så gammelt at man kan snakke med det, har som oftest langt større nytte av å høre reaksjonen direkte fra den som er berørt enn at det blir overlevert til foreldrene som mellommann. "Unnskyld, men kan du be ungen din om å slutte å slå min unge i hode med en spade" er neppe like lærerikt for barnet som å få en passende reaksjon direkte.

Nå har jeg riktig nok høy terskel for å "kjefte" på andres barn, men utenkelig er det ikke for meg. Den eneste gangen jeg kan huske å ha gjort det sånn på helt ordentlig, var da en femåring i nabolaget slo etter en av treåringene i huset vårt med en kjepp. Han fikk så ørene flagret, og jeg har aldri angret på at jeg ikke tok det opp med moren hans først.

Opprinnelig lagt inn av Bella76, her.

Det finnes så inmari mange foreldre der ute som konsekvent aldri snakker til barna sine, så da må noen andre gjøre det da.
Jeg tar i alle fall ikke fem øre for å gjøre det. Og jeg ønsker at andre skal snakke til mine barn.

Jeg synes også det er veldig greit når andre folk gir Frøkna tilbakemeldinger på oppførselen hennes. Min erfaring er at én kommentar fra en fremmed kan være like effektfult som tusen repetisjoner fra meg. Og selvsagt forventer jeg at folk henvender seg til henne på skikkelig vis, akkurat som jeg forventer at de gjør det samme overfor meg.

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Folk som har problemer med et barn som sitter urolig på stolen sin på kafé bør drikke kaffen sin hjemme og ellers holde kjeft.

Det er vel omtrent like saklig som å si at folk som ikke klarer å få ungene sine (eller seg selv) til å oppføre seg ordentlig på kafé, burde holde seg hjemme og ellers holde kjeft. Jeg har fortsatt, etter 5,5 år som mor, absolutt nulltoleranse for barn som løper rundt på kafeer og roper. Det er aldeles ufyselig oppførsel, synes jeg.

Og jeg sier ikke at hovedinnleggers barn ikke oppførte seg akseptabelt. Det har jeg ingen formening om siden jeg ikke var til stede eller kjenner HIs toleransegrense for uro. Jeg snakker på generelt grunnlag her.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er vel omtrent like saklig som å si at folk som ikke klarer å få ungene sine (eller seg selv) til å oppføre seg ordentlig på kafé, burde holde seg hjemme og ellers holde kjeft. Jeg har fortsatt, etter 5,5 år som mor, absolutt nulltoleranse for barn som løper rundt på kafeer og roper. Det er aldeles ufyselig oppførsel, synes jeg.

Jeg vet ikke hva som er mest saklig her, jeg vet ikke en gang om du har lest det du quotet, men bare for å repetere meg selv - dette er hva jeg skrev:

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Folk som har problemer med et barn som sitter urolig på stolen sin på kafé bør drikke kaffen sin hjemme og ellers holde kjeft.

Det handlet altså ikke om barn som løper rundt på kafeer og roper, slik du skriver.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes vel det er et poeng å tolerere et mangfold av mennesker i ulik alder når man er på café eller andre offentlige steder.

Et barn som sitter på stolen sin (dog urolig) og ikke løper rundt, roper høyt eller river ned ting kan ikke sies å være et uakseptablet innslag i det offentlige rom.

[Libra]

Nja, hvis man er så opptatt av å tolerere mangfoldet hvorfor er man da så rask ute med å fordømme oppførselen til den som snudde seg og snakket til barnet. Og hvorfor er man da så rask ute med å konkludere med at det er en utrivelig familie fordi mammaen irettesatte barne sitt på en annen måte enn man ville ha gjort selv? Mangfold: ja takk, så lenge alle oppfører seg som meg?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Nja, hvis man er så opptatt av å tolerere mangfoldet hvorfor er man da så rask ute med å fordømme oppførselen til den som snudde seg og snakket til barnet. Og hvorfor er man da så rask ute med å konkludere med at det er en utrivelig familie fordi mammaen irettesatte barne sitt på en annen måte enn man ville ha gjort selv? Mangfold: ja takk, så lenge alle oppfører seg som meg?

Man behøver ikke tolerere all oppførsel selv om man tolererer mangfoldet. Jeg har som Teofelia lite til overs for unger som løper rundt og hyler og skriker, forskjellen er vel at jeg liker ikke den type oppførsel noen steder.

Jeg er veldig enig med Siri når hun sier at så lenge barnet sitter i ro på stolen sin, bør man akseptere at de oppfører seg slik barn gjerne gjør - litt urolige, mer høylydte enn voksne osv.

Saken er vel at vi alle har noe vi ikke liker spesielt godt, noen foretrekker barnfrie caféer, andre, som meg, foretrekker pensjonistfrie caféer.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Saken er vel at vi alle har noe vi ikke liker spesielt godt, noen foretrekker barnfrie caféer, andre, som meg, foretrekker pensjonistfrie caféer.

Eller pensjonistfrie fly til Mallorca på høsten.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Nja, hvis man er så opptatt av å tolerere mangfoldet hvorfor er man da så rask ute med å fordømme oppførselen til den som snudde seg og snakket til barnet. Og hvorfor er man da så rask ute med å konkludere med at det er en utrivelig familie fordi mammaen irettesatte barne sitt på en annen måte enn man ville ha gjort selv? Mangfold: ja takk, så lenge alle oppfører seg som meg?

"Man skal ikke plage andre..." osv. Å oppføre seg ubehagelig mot et barn som ikke gjør verre ting enn å sitte urolig på stolen synes jeg er uakseptabel og handler overhodet ikke om mangfold.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Nja, hvis man er så opptatt av å tolerere mangfoldet hvorfor er man da så rask ute med å fordømme oppførselen til den som snudde seg og snakket til barnet. Og hvorfor er man da så rask ute med å konkludere med at det er en utrivelig familie fordi mammaen irettesatte barne sitt på en annen måte enn man ville ha gjort selv? Mangfold: ja takk, så lenge alle oppfører seg som meg?

Håper du gjør deg vrang med vilje her.

Mangfold så lenge alle oppfører seg vennlig og høflig. Det er en selvfølge i min verden, og jeg regner med at det er det i din også.

Et urolig barn på en stol er godt innenfor grensen av hva som er akseptabelt på en hyggelig cafétur.

Voksne mennesker som oppfører seg uhøflig og ubehagelig mot egne og andres barn er uakseptabelt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Eller pensjonistfrie fly til Mallorca på høsten.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Mangfold så lenge alle oppfører seg vennlig og høflig. Det er en selvfølge i min verden, og jeg regner med at det er det i din også.

Et urolig barn på en stol er godt innenfor grensen av hva som er akseptabelt på en hyggelig cafétur.

Voksne mennesker som oppfører seg uhøflig og ubehagelig mot egne og andres barn er uakseptabelt.

Det er greit nok å si at man "bare" krever at alle skal oppføre seg "vennlig og høflig", men man trenger slett ikke å være vrang med vilje for å se at det er forskjellig oppfatning om hva som er "vennlig og høflig" oppførsel. Én forelder kan irettesette barnet sitt på en måte de selv mener er innenfor det akseptable, mens andre foreldre mener at det er for krasst og uhøflig, og på samme måte kan et barns oppførsel vurderes som "alminnelig høflig og innenfor det akseptable" av foreldrene, mens omverdenen vurderer det som "forstyrrende og irriterende".

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

"Man skal ikke plage andre..." osv. Å oppføre seg ubehagelig mot et barn som ikke gjør verre ting enn å sitte urolig på stolen synes jeg er uakseptabel og handler overhodet ikke om mangfold.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Håper du gjør deg vrang med vilje her.

Mangfold så lenge alle oppfører seg vennlig og høflig. Det er en selvfølge i min verden, og jeg regner med at det er det i din også.

Et urolig barn på en stol er godt innenfor grensen av hva som er akseptabelt på en hyggelig cafétur.

Voksne mennesker som oppfører seg uhøflig og ubehagelig mot egne og andres barn er uakseptabelt.

Jeg tenker mer på fordømmelsen av den andre familien. Dersom damen var uhøfflig når hun snakket til barnet så er jeg selvsagt enig i at det var unødvendig, det skrev jeg da også i mitt første innlegg. Men, det hagglet med fordømmelse av denne familien, og karrakteristikken av de var ikke akkurat til å forståes i den rettning at man satte spesielt stor pris på mangfoldet.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er greit nok å si at man "bare" krever at alle skal oppføre seg "vennlig og høflig", men man trenger slett ikke å være vrang med vilje for å se at det er forskjellig oppfatning om hva som er "vennlig og høflig" oppførsel. Én forelder kan irettesette barnet sitt på en måte de selv mener er innenfor det akseptable, mens andre foreldre mener at det er for krasst og uhøflig, og på samme måte kan et barns oppførsel vurderes som "alminnelig høflig og innenfor det akseptable" av foreldrene, mens omverdenen vurderer det som "forstyrrende og irriterende".

Nettopp.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg tenker mer på fordømmelsen av den andre familien. Dersom damen var uhøfflig når hun snakket til barnet så er jeg selvsagt enig i at det var unødvendig, det skrev jeg da også i mitt første innlegg. Men, det hagglet med fordømmelse av denne familien, og karrakteristikken av de var ikke akkurat til å forståes i den rettning at man satte spesielt stor pris på mangfoldet.

Vi har ikke annet valg enn å forholde oss til hovedinnlegget.

Der står det at damen på nabobordet ikke på en vennlig og høflig, men snarere ur og streng måte irettesatter HIs barn.

Det synes jeg er unødvendig.

Og der ser jeg at vi er enige, så da er det vel ikke grunn til å diskutere det mer.

Når det gjelder karakteristikken og antagelsene, så er jo de selvfølgelig høyst subjektive, og det må være rom for at du og jeg tolker en beskrevet atferd på ulikt vis.

Skilpadda - at grensene mellom uhøflig og høflig, akseptabelt og uakseptabelt varierer fra person til person er en selvfølge.
Men selv om det er slik, må det vel være i orden at jeg sier at "å sette pris på mangfoldet" ikke betyr at man med det må sette pris på uhøflige og uvennlige mennesker.

Hvis jeg ikke kan si det slik, på en enkel og grei måte, uten at det forventes at det skal spesifiserer i det uendelige, blir det unødvendig hardt arbeid å gjøre rede for meningene sine synes jeg.

Det skulle ikke være store kontroverset i at jeg jeg tolker naboborddama som uvennlig. Det tror jeg de fleste som leste HI gjorde.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er greit nok å si at man "bare" krever at alle skal oppføre seg "vennlig og høflig", men man trenger slett ikke å være vrang med vilje for å se at det er forskjellig oppfatning om hva som er "vennlig og høflig" oppførsel. Én forelder kan irettesette barnet sitt på en måte de selv mener er innenfor det akseptable, mens andre foreldre mener at det er for krasst og uhøflig, og på samme måte kan et barns oppførsel vurderes som "alminnelig høflig og innenfor det akseptable" av foreldrene, mens omverdenen vurderer det som "forstyrrende og irriterende".

Veldig enig. Jeg har opplevd søsken som løp etter hverandre, ropte og rev ned ting, og foreldrene synes det er ok oppførsel ute blant folk - fordi de ikke kranglet, lugget og skrek, som var "normalt" der i huset.

Vi har også en treåring i omgangskretsen hvis foreldre har litt den holdningen at hans oppførsel er ute av deres makt eller kontroll. De kan godt sitte og uffe seg over at han er altfor glad i søtsaker, men de sier ikke nei til kake nummer fire og brusglass nummer tre. Om han ikke får mer må vertskapet fjerne kaker, brus og alt han liker. Hvis ikke kan han gjerne spise opp en hel skål sjokolade, og de sier ikke noe. (Dvs, de sier ofte "nå er det snart nok", "bare en bit til" osv, men de gjennomfører det ikke.) Det samme gjelder ting (bøker, filmer, pynteting) som han ikke skal røre. Vertskapet må fysisk fjerne det, for foreldrene sier ikke nei til sønnen sin.