Reflektor: Jakten på den perfekte fødsel

[Filifjonka]

Jeg har født tre ganger etter det, jeg vet at det er fint å bruke pusten på riktig måte. Men det er liksom ikke noe direkte vidundermiddel mot smerte.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har født tre ganger etter det, jeg vet at det er fint å bruke pusten på riktig måte. Men det er liksom ikke noe direkte vidundermiddel mot smerte.

Kanskje ikke for deg. For meg fungerer riktig pusting alene som det beste smertestillende. NÅR fødselen ellers forløper normalt, babyen ligger riktig, jatta jatta.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har født tre ganger etter det, jeg vet at det er fint å bruke pusten på riktig måte. Men det er liksom ikke noe direkte vidundermiddel mot smerte.

Enig. Veldig bra for å kontrollere smerten og ikke miste kontrollen over seg selv, men absolutt ikke noe som fjerner smerten.

[Susse]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Sitron, du får ikke pustet ut en baby som ligger med hodet i feilstilling sånn at man ikke får mer enn fire cm åpning på et døgn med tette rier.

Ikke med skuldre som en fribryter heller.

[Hasselnøtt]

Puste eller ikke puste, å forvente å føde uten smerter er grenseløst naivt.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Puste eller ikke puste, å forvente å føde uten smerter er grenseløst naivt.

Både og. Tankens makt er stor. Det er også fullt mulig å ha en smertefri fødsel, selv om nok de fleste innebærer en smule vondter i større eller mindre grad.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Både og. Tankens makt er stor. Det er også fullt mulig å ha en smertefri fødsel, selv om nok de fleste innebærer en smule vondter i større eller mindre grad.

Hva som er mulig er en sak, men å forvente det uten at du har den fjerneste idé om hva en fødsel innebærer er latterlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Sitron, du får ikke pustet ut en baby som ligger med hodet i feilstilling sånn at man ikke får mer enn fire cm åpning på et døgn med tette rier.

Nei. Ikke hvis bekkenet har feil fasong heller.

[Maverick]

Jeg hadde et ønske om å slippe dop og unødvendig eksponering av underliv på første fødsel. Det endte med to jordmødre, en student og en overlege som (samtidig, er jeg overbevist om!) gjorde sitt for å få tatt vannet og hastesnitt.

[Maverick]

Jeg skal aldri mer prøve å føde. :glad:

[Karima]

Jeg planla ikke. Første gangen fordi jeg ikke ante hva jeg gikk til. Andre gangen fordi jeg visste enda bedre at jeg ikke ante hva jeg gikk til.

Hadde dog en litt tåpelig opplevelse med epipural første gangen, fikk den så seint at den bare rakk å virke på en eneste åpningsri. Så den viktigste effekten var at pressriene ble for svake, og jeg måtte få drypp. Jeg ba om epidural fordi jeg trodde jeg hadde 5-6 timer med jævlige rier igjen, og er litt sur for at jordmor ikke sa at det trolig bare var snakk om en liten halvtime.

Andre gangen var jeg innstilt på å kjøre uten epidural, siden jeg i prinsippet klarte meg uten første gangen. Det gikk imidlertid så rasende fort på slutten at smertelindring aldri ble noe spørsmål.

[Maverick]

Jeg synes ting gjør mindre vondt når jeg holder pusten. Det var det endelig en jordmor som skjønte da jeg gjorde et forsøk på å føde nr. 2.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes ting gjør mindre vondt når jeg holder pusten. Det var det endelig en jordmor som skjønte da jeg gjorde et forsøk på å føde nr. 2.

Det er jo derfor man holder pusten. Men da spenner man seg også og det er generelt lite bra.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er jo derfor man holder pusten. Men da spenner man seg også og det er generelt lite bra.

Hadde ingenting å si uansett, så da var det ikke så farlig om jeg pustet eller ikke. Sånn der og da. Ikke i det lange løp, seff.

[Callisto]

I min 2. fødsel gikk det så fort (1,5 t fra første ri) at jeg ikke hang med og klarte ikke puste som man skal/bør. Det ble mer panikk!

Jeg prøvde å planlegge min tredje fødsel. Vannet skulle ikke gå før jeg hadde kommet til pressriene, siden fødsel nummer to var smertefri pga. av at vannet ikke hadde gått. Og så skulle ungen komme rundt en uke etter termin, og det skulle gå veldig kjapt.

Han kom tre uker før termin, etter at fødselen startet med vannavgang, og fødselen var fryktelig vond, selv om jeg var veldig flink til å puste riktig. Men kjapt gikk det.

Jeg skal heldigvis ikke føde flere ganger.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Vannet skulle ikke gå før jeg hadde kommet til pressriene, siden fødsel nummer to var smertefri pga. av at vannet ikke hadde gått.

Vannet gikk i det ungen kom ut med min nr 2, men jeg vil ikke kalle det en smertefri fødsel. Tvert imot faktisk, jeg måtte vel presse baby + vannblæra ut samtidig (ser jeg for meg, er jeg helt på jordet nå? )

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er jo derfor man holder pusten. Men da spenner man seg også og det er generelt lite bra.

Jepp! Jeg tror ikke på at man kan få en "smertefri" fødsel ved å puste riktig, men at det hjelper god på, er det ingen tvil om.
:selvopplevd:

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp! Jeg tror ikke på at man kan få en "smertefri" fødsel ved å puste riktig, men at det hjelper god på, er det ingen tvil om.
:selvopplevd:

Dette med pusten er noe jeg bruker aktivt i mange sammenhenger, også i forbindelse med div.komplikasjoner i svangerskapet.
(Jeg hadde KS, btw, men pustet som bare det likevel. )
Min erfaring er at det hjelper meg til ikke å få panikk i en krisesituasjon.
Sist jeg brukte det aktivt, var da jeg lå i lyngen i striregnet med skulderen ute av ledd og entet på ambulansen: Det hjalp forsåvidt, det var bare det at hver gang jeg trakk pusten, kjentes det som om hele skulderen skule ryke tvers av.
(Det hadde den jo nesten allerede gjort, men ... )
Men det hjalp i alle fall på redselen.
Riktig pust er fint om man lærer å bruke det.

[Karima]

Jeg brukte for øvrig Nylanders pusteregle ved begge mine fødsler: 1-2-3-hender, bekken, munn (slapp av i de nevnte kroppsdeler). Om ikke annet fikk det meg til å konsentrere meg. Jeg forsvant fullstendig inn i meg selv i den aktive fasen begge gangene, fokuserte bare på pusten under riene og sovnet nesten i riepausene. Dette funket veldig bra, men var på ingen måte uttenkt av meg på forhånd. Kroppen tok kontroll, rett og slett. Utrolig fascinerende.