Lærerne - en ny tv-serie i kveld

[Irma]

Jeg kjenner det samme nå som da jeg så vidt gløttet på programmet sist, det føles virkelig ikke greit at barn eksponeres på den måten.

[Minerva]

Jeg har ikke like mye bismak i munnen nå som jeg hadde forrige onsdag. Det er nok fordi jeg kjente meg mere igjen i flere av lærersitusjonene i denne episoden, og jeg synes ikke at var så mye fokus på enkeltelevers læringsvansker nå - men mer på lærerens hverdag og utfordringer.

Men er fortsatt enig med Irma i at jeg ikke vet hvor sunt det er å utlevere barn på denne måten, selv om foreldrene har samtykket.

Jeg synes den kvinnelige læreren i sort har en herlig tilnærming til elevene. Og for en ro.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Jeg synes den kvinnelige læreren i sort har en herlig tilnærming til elevene. Og for en ro.

Helt enig! Blir faktisk litt inspirert av å se på henne.

Men jeg får veldig vondt at han nyutdannede som har 5. trinn, han virker så overveldet og usikker.

[emm]

Igjen, jeg signerer Adrienne. (jeg er ikke en stalker altså!)
I den jobben jeg har nå har jeg måtte finne ut det meste selv, og det har vært mange søvnløse netter og mye overtid for å komme opp på det kompetansenivået jeg har nå. Til tross for at jeg har mye teori inne, har det vist seg å være ganske annerledes å sette dette ut i praksis.

[apan]

Jeg signerer også Adrienne, og i tillegg må jeg si at dette er ikke en greie rundt at det er et sjokk å komme ut i jobb som lærer - jeg tenker at det er et sjokk å begynne i de fleste jobber etter en lang utdannelse. Men til forskjell ja, så går det utover elevene, så der bør man vurdere tiltak.

Jeg syntes forøvrig ikke det var et sjokk å begynne å jobbe som lærer etter å ha hatt en annen jobb i 7 år; jeg har hatt glede av det aller meste jeg har lært i de andre jobbene jeg har hatt og synes ikke det har vært spesielt tøft, men dersom jeg ikke hatt andre jobber før hadde jeg sikkert syntes det.

[isola]

I helgen, mener jeg, ganske tidlig? Jeg fikk ikke med slutten, duste-PVR!

[Nabojenta]

Jeg synes det er et flott program, som viser hva lærerne faktisk har å slite med i en vanlig skolehverdag. Om dette kan hjelpe til at flere folk ser det, og at kanskje lærerne får bedret jobbsituasjon og endelig bedre lønn, så jubler jeg faktisk.

[Gremli Skremli]

Et sånt turnusår har de i Tyskland, i hvert fall de som har universitetsutdanning og noe tilsvarende PPU.
Jeg tok PPU deltid mens jeg jobbet fulltid i skolen. Da jeg var i praksis på annen skole, måtte jeg søke fire uker permisjon uten lønn, min arbeidsgiver hadde fire vikarer i sving for å gjøre min jobb, og jeg hadde til sammen 90 minutter med undervisningspraksis på praksisskolen. Håper lærerhøyskolene har mer meningsfulle praksisordninger enn det.

[gajamor]

Så vidt jeg har skjønt har lærerhøyskolene mer bruk av fellespraksis. Dvs at noen av dem som går ut fra lærerhøyskolene knapt har fått forberede og gjennomføre en hel undervisningstime alene før de står der i en ny jobb og har eneansvar for 30 elever 6 timer om dagen. Fritt fram til å rette på meg, det kan være bare løse rykter.

[LittLemen]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Så vidt jeg har skjønt har lærerhøyskolene mer bruk av fellespraksis. Dvs at noen av dem som går ut fra lærerhøyskolene knapt har fått forberede og gjennomføre en hel undervisningstime alene før de står der i en ny jobb og har eneansvar for 30 elever 6 timer om dagen. Fritt fram til å rette på meg, det kan være bare løse rykter.

Jeg retter gjerne litt på deg
Ja, man har praksis i grupper, men det er ikke slik at alt man gjør gjøres i fellesskap. Det stilles også andre krav til praksis for en fjerdeårsstudent enn til en førsteårsstudent. Man skal planlegge og gjennomføre undervisning alene, og man skal også ha eneansvar for noen hele dager i løpet av praksisen. Man observeres av øvingslærer og medstudenter og får tilbakemelding fra dem i etterkant. Når man ikke selv har undervisning observerer man den som underviser og elevene, og det er også lærerikt. Jeg føler absolutt ikke at det er på området planlegging og gjennomføring av undervisning man får for lite øvelse i løpet av utdanningen.

Når det gjelder skole-hjemsamarbeid, årsplanlegging, hva man gjør ved mistanke om problemer hjemme, samarbeid med PPT og andre eksterne instanser, problemadferd etc. blir det dessverre alt for tilfeldig hva man kommer borti i løpet av praksis, og det er alt for lite vektlagt i undervisningen på høyskolen også.

Et turnusår kunne kanskje vært lurt, men jeg tenker at en fadderordning på arbeidsplassene kunne vært vel så bra. Man vil da kunne gjøre en selvstendig jobb, men ha en erfaren lærer som veileder og kunne ta opp aktuelle problemer og situasjoner med veilederen ved behov.

[ming]

gajamor: Det er riktig at det stort sett er gruppepraksis i lærerutdanningen, men det er (meg bekjent) stort sett første studieårets praksisperioder som preges av felles-opplegg. Fra andre studieår av forventes det at studenten kan planlegge og gjennomføre noe undervisning på egen hånd, selvsagt med støtte i resten av gruppa. Ideelt sett deler studentene dager mellom seg (i småskolen) for å få erfaring med å legge opp en hel dag. Når det er sagt, blir det på denne måten få dager per student, men samtidig er det også mye læring i å observere og veilede medstudenter. Erfaring med å legge årsplan, legge opp en ukerytme osv, får studentene uansett ikke, for det er gjort før de kommer ut i praksis. Og om studenten i det hele tatt får observere en foreldresamtale eller et foreldremøte, beror helt og holdent på øvingslærer. I hvert fal er det sånn her i byen.

Det er uansett helt klart (for meg ) at det bør være mer praksis i lærerutdanningen. Turnusår hadde vært drømmen.

[Gremli Skremli]

Vi har en sånn fadderordning. Nyansatte får en kontaktperson på samme arbeidsrom som setter dem inn i hvordan ting funker hos oss. Selv når man har lang erfaring, kan det være veldig forskjellig kultur og praksis fra skole til skole. Dette gjelder særlig "byråkratiske" ting - praksis for bruk av skjemaer, møter osv.

[Pamina]

Jeg hadde liksom en fadder da jeg begynte, det var ikke akkurat noe hjelp i henne.

[Blånn]

Jeg kjenner en nyudannet lærer som nå etter 2 uker i jobb fikk en vanvittig incestsak dumpet i fanget. Rimlig tøft, for sånt lærer man ikke så mye om på lærerskolen. Selv jeg, men 9 års erfaring ville hatt trøbbel med den. Tenk om man hadde erfarne lærere som kunne komme med innspill på undervisningsopplegg og alt det andre første året man er i jobb. Jeg er helt sikker på at mine to første år i læreryrket ville blitt helt annerledes. Det er ikke lett å bli trodd når man er fersk og ny....

Opprinnelig lagt inn av LittLemen, her.

Når det gjelder skole-hjemsamarbeid, årsplanlegging, hva man gjør ved mistanke om problemer hjemme, samarbeid med PPT og andre eksterne instanser, problemadferd etc. blir det dessverre alt for tilfeldig hva man kommer borti i løpet av praksis, og det er alt for lite vektlagt i undervisningen på høyskolen også.

Et turnusår kunne kanskje vært lurt, men jeg tenker at en fadderordning på arbeidsplassene kunne vært vel så bra. Man vil da kunne gjøre en selvstendig jobb, men ha en erfaren lærer som veileder og kunne ta opp aktuelle problemer og situasjoner med veilederen ved behov.

Dette synes jeg er vesentlig, det er ofte et skremmende lavt kunnskapsnivå hos lærere om dette. Liten eller fraværende fordypning i ulike typer sosioemosjonelle vansker mener jeg er en av årsakene til dette. Utdanningen tar rett og slett ikke høyde for at denne type problematikk har eksplodert i dagens enhetsskole.

Turnusår høres veldig lurt ut. Det er mange nyutdannede som får seg et realt sjokk når de kommer ut i jobb.

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Vi har en sånn fadderordning. Nyansatte får en kontaktperson på samme arbeidsrom som setter dem inn i hvordan ting funker hos oss. Selv når man har lang erfaring, kan det være veldig forskjellig kultur og praksis fra skole til skole. Dette gjelder særlig "byråkratiske" ting - praksis for bruk av skjemaer, møter osv.

Fungerer ordningen hos dere?

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Jeg kjenner en nyudannet lærer som nå etter 2 uker i jobb fikk en vanvittig incestsak dumpet i fanget. Rimlig tøft, for sånt lærer man ikke så mye om på lærerskolen. Selv jeg, men 9 års erfaring ville hatt trøbbel med den. Tenk om man hadde erfarne lærere som kunne komme med innspill på undervisningsopplegg og alt det andre første året man er i jobb. Jeg er helt sikker på at mine to første år i læreryrket ville blitt helt annerledes. Det er ikke lett å bli trodd når man er fersk og ny....

Enda et område som burde vektlegges mer på høyskolen. Det er skremmende nok svært mange jenter og ikke minst gutter dette gjelder. På høyskolen læres jo knapt begrepene innen denne type tematikk, desverre.

Fikk denne læreren hjelp og støtte i kollegiet/ledelsen til håndtering av saken?

[Blånn]

Læreren får hjelp og hjelpeapperatet både på skolen og utenfor er koblet inn for å ivareta eleven (det er hjelpeapparatet som har oppdaget saken og skolen er bare informert om tiltakene som er iverksatt).

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Læreren får hjelp og hjelpeapperatet både på skolen og utenfor er koblet inn for å ivareta eleven (det er hjelpeapparatet som har oppdaget saken og skolen er bare informert om tiltakene som er iverksatt).

Så innmari godt å høre. Dette er litt av det jeg brenner for så det er spennende å høre om hvordan saker blir håndtert i så måte.

[Gremli Skremli]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Fungerer ordningen hos dere?

Ja, for min del i hvert fall. En annen ting er det å delegere ansvar. Noen ting kan fadderen hjelpe med, noe har ledelsen ansvar for, noe går man til verneombud med, og med elevsaker som er utenfor min rekkevidde - som fagpersoner bør ta seg av. Jeg kan lytte, og jeg kan gi faglig tilrettelegging, men jeg er verken psykolog eller sosialarbeider. Vi har et team som tar seg av slikt. Sosialrådgiver, helsesøster, PPT osv.
Jeg diskuterer ofte problemer som oppstår med kollegaer. Jeg har særlig noen kollegaer som er gode kontaktlærere og har mange innspill å komme med der. Jeg går dessuten ofte til min mellomleder for å prate, både om ting som gjelder arbeidspress, klasseledelse, problemer med spesielle klasser m.m. Det setter han pris på, og det burde enhver god leder gjøre. Med viktige ting går jeg rett til rektor for å spare tid og krefter.

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Ja, for min del i hvert fall. En annen ting er det å delegere ansvar. Noen ting kan fadderen hjelpe med, noe har ledelsen ansvar for, noe går man til verneombud med, og med elevsaker som er utenfor min rekkevidde - som fagpersoner bør ta seg av. Jeg kan lytte, og jeg kan gi faglig tilrettelegging, men jeg er verken psykolog eller sosialarbeider. Vi har et team som tar seg av slikt. Sosialrådgiver, helsesøster, PPT osv.
Jeg diskuterer ofte problemer som oppstår med kollegaer. Jeg har særlig noen kollegaer som er gode kontaktlærere og har mange innspill å komme med der. Jeg går dessuten ofte til min mellomleder for å prate, både om ting som gjelder arbeidspress, klasseledelse, problemer med spesielle klasser m.m. Det setter han pris på, og det burde enhver god leder gjøre. Med viktige ting går jeg rett til rektor for å spare tid og krefter.

Høres ut som et fantastisk fagmiljø hos dere, Gremli.

[Gremli Skremli]

Jepp, jeg kommer aldri til å bytte jobb.