Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Dette synes jeg var litt vel forenklet. Klart at en slik situasjon på sikt kan være enorm for et barn. Rettssaker osv.

Joda, jeg ser den. Jeg bare synes det er verre hvis man ender i den situasjonen at ingen vil ha barnet fordi det krever for mye. Selv om krig om hvem som skal ha det fordi surrogatmor ombestemmer seg sikkert er et større problem i praksis, det må jo skje av og til.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Joda, jeg ser den. Jeg bare synes det er verre hvis man ender i den situasjonen at ingen vil ha barnet fordi det krever for mye. Selv om krig om hvem som skal ha det fordi surrogatmor ombestemmer seg sikkert er et større problem i praksis, det må jo skje av og til.

Enig i det, altså. Var vel et eksempel i en dokumentar litt tilbake. Japansk par hadde indisk surrogat. Paret skilte seg rett før fødsel eller noe. Surrogatmor ville ikke ha barnet. Hun som var ment å være mor hadde ikke donert egg, hun ville ikke ha barnet. Og så var det noe med faren som jeg ikke husker. Resultatet var ihvertfall et barn ingen ville ha.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Resultatet var ihvertfall et barn ingen ville ha.

Joda, far ville ha barnet. Problemet lå i å få barnet ut av India - noe med passutstedelse og statsborgerskap og innreisetillatelser og slikt. Mener å huske at saken endte med at farmor bodde i India og tok hånd om barnet i noen måneder, før de fikk trikset litt og ordnet innreisetillatelse til Japan for henne.

Men saken bekrefter jo at det kan være hendig å ha alle juridiske eventualiteter dekket.

[Sitron]

Jeg syns at det som på engelsk kalles PBO, en pre birth order, er en bra ting. Der avgjøres foreldreretten i retten med en dommer, før fødsel, vanligvis sånn omtrent halvveis i svangerskapet. Der binder man seg juridisk, som barnets foreldre, altså før fødsel. For så lenge intensjonen om hvem som er barnets foreldre, i et surrogatiarrangement er tilstede, så er en PBO til det beste for alle parter, i mine øyne. Den avgjør alle disse hvis og om og men og det er ikke lenger et mulig problem.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Den avgjør alle disse hvis og om og men og det er ikke lenger et mulig problem.

Absolutt en bra ting, men 100% sikret er man likevel aldri. En norsk surrogatmor som finner ut at hun vil beholde barnet selv, kan alltids emigrere til Sverige. Surrogatmor kan få akutt noia og nekte keisersnitt selv om det er påkrevd for å redde barnets liv. Og så burtefter. Ganske hypotetiske settinger, men likevel.

Skulle jeg benyttet meg av surrogat, tror jeg deler av meg hadde strittet i mot å i sin helhet anse ungen som min før den faktisk var der og det juridiske var i orden; jeg hadde ikke helt våget å tro på det, innbiller jeg meg. Opplegget krever sin dose tillit.

[Sitron]

Ja, det hender at folk ombestemmer seg, både surrogatmødre og foreldre. Det er en tragisk greie. Stort sett blir foreldreskapet da tildelt intended parents, men det hender det går motsatt vei også. Da helst i et TS-arrangement og uten PBO tilstede.

[Sitron]

Sikker? Jeg husker et japansk par som skilte seg og indisk lovgivning ikke gir barnet til alenefar, eller noe i den duren.

[Pelle]

Ja, sånn var det. Poemnget var ihvertfall et barn alene i India uten foreldre.

Selv vet jeg ikke helt hva jeg synes, og ihvertfall ikke hvor mye økonomisk støtte man evt bør få fra staten.

Området kan ihvertfall ikke gjennomreguleres, det er helt sikkert. For det vil alltid kunne dukke opp etiske dilemmaer, og de vil kunne bli relativt ekstreme.

[Sitron]

Jeg tror nok neppe at det hadde løst seg å emigrere til Sverige. Eller å nekte keisersnitt. Alt dette vil være ting som er avgjort i kontrakter og man er bundet av loven. I USA er det vanlig med begrenset reisemuligheter, altså i avstand og i forhold til trimester, det er vanlig med at man fragir seg retten til å bestemme enkelte medisinske prosedyrer som for eksempel snitt om det er nødvendig og en hel masse mer.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror nok neppe at det hadde løst seg å emigrere til Sverige. Eller å nekte keisersnitt. Alt dette vil være ting som er avgjort i kontrakter og man er bundet av loven. I USA er det vanlig med begrenset reisemuligheter, altså i avstand og i forhold til trimester, det er vanlig med at man fragir seg retten til å bestemme enkelte medisinske prosedyrer som for eksempel snitt om det er nødvendig og en hel masse mer.

Jeg tviler sterkt på at politiet griper inn pga en privatrettslig kontrakt for å fysisk tvinge en kvinne til sykenhus og tvangskeisersnitte henne.

Samme mht reisebegrensninger. Dette jkan man selvsagt avtale. Men å følge det opp hvis det blir brutt...?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg tror nok neppe at det hadde løst seg å emigrere til Sverige. Eller å nekte keisersnitt. Alt dette vil være ting som er avgjort i kontrakter og man er bundet av loven. I USA er det vanlig med begrenset reisemuligheter, altså i avstand og i forhold til trimester, det er vanlig med at man fragir seg retten til å bestemme enkelte medisinske prosedyrer som for eksempel snitt om det er nødvendig og en hel masse mer.

Jeg har veldig, veldig vanskelig for å tro at man ville få til en slik lov i Norge, for ikke å snakke om finne så veldig mange leger som ville gå med på å utføre tvangskeisersnitt på noen (det har visst vært gjort, og jeg har sett en vurdering fra legeforeningens etiske råd (?) om at det kunne forsvares tro jeg, men likevel - og da var det saker hvor det var mer eller mindre garantert at barnet ville dø uten snitt; situasjoner som er mer gråsone forekommer sikkert).

Men joda, mye kan reguleres og det å ha en avtale hjelper jo gjerne selv om man ikke nødvendigvis har sanksjonsmuligheter om den brytes. Jeg leker litt djevelens advokat her; jeg hadde ikke klart å stole helt på systemet her, tror jeg.

[Sitron]

Uhm, selvsagt griper noen inn om et barns liv står i fare.

Og følge opp brutte kontrakter? Vel, man kan jo alltids gjøre som man vil. Men om man syns det er greit å stå økonomisk ansvarlig, så er jo det en ting man må ta hensyn til.

Både foreldre og surrogater gjør ting de ikke skal. Små ting som ikke betyr så mye og større ting som ødelegger liv. Ikke så mye de siste, men det skjer. Det er umulig å forhindre noe sånt. Men skal man la den halve prosenten ta fra andre sjansen til å gjøre noe som er bra? Det er jo krisemaksimering av en annen verden. Det blir jo som å si at det ikke kan være barn i barnehage, fordi barn kan dø under andres ansvar enn foreldrene. For det skjer. Ikke så ofte, men det skjer. Nøyaktig som med surrogatiarrangementer.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Uhm, selvsagt griper noen inn om et barns liv står i fare.

Selvsagt ikke, hvis surrogatmor feks. ikke er å få tak i, ikke sier ifra når fødselen begynner osv.

Man kan også tenke seg et mangfold av tilfeller der det ikke er selvklart at barnets liv står i fare per ce, men der ks er tilrådt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Selvsagt ikke, hvis surrogatmor feks. ikke er å få tak i, ikke sier ifra når fødselen begynner osv.

Man kan også tenke seg et mangfold av tilfeller der det ikke er selvklart at barnets liv står i fare per ce, men der ks er tilrådt.

Hm sånn ja... men de fleste tilfellene hvor det bør bli keisersnitt pga barnet, er det også fare for mor samtidig. Men klart, er man ikke tilregnelig så tenker man ikke klart.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men skal man la den halve prosenten ta fra andre sjansen til å gjøre noe som er bra? .

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg bare prøver å si at alt ikke kan reguleres ved lover og kontrakter, og at ekstreme vonde dilemmaer vil oppstå.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men skal man la den halve prosenten ta fra andre sjansen til å gjøre noe som er bra?

Nei, absolutt ikke. Jeg er helt for å tillate surrogati. Jeg poengterte bare at det uansett hvordan man vrir og vender på det, er et arrangement som betinger en viss grad av tillit, ikke bare juss. I motsetning til slikt som egg- og sæddonasjon.

Dermed blir det mer innviklet og antagelig vanskeligere å få gjennomslag for. Det er ikke fullt like lett å argumentere mot et surrogatiforbud som det er å argumentere mot f.eks det helt idiotiske opplegget med at eggdonasjon er forbudt i Norge mens sæddonasjon er tillatt.

[Katta]

Hvis det er åpenbart nødvendig for å redde et barns liv når det nærmer seg termin, vil det bli tvangskeisersnitt også i Norge. Jeg har dog aldri vært borti at det har blitt gjort. Men på fødte barn hender det man må overta omsorgen for å ivareta behandling av et barn.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis det er åpenbart nødvendig for å redde et barns liv når det nærmer seg termin, vil det bli tvangskeisersnitt også i Norge.

Nå avsporer jeg, men er dette noe det er bred enighet om nå?

Jeg leste denne artikkelen som tar for seg legers rett/plikt til tvangsmessig inngripen om mor nekter et nødvendig keisersnitt en gang, og her er konklusjonen mildest talt vag. Men den er fra 2005, da.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Nå avsporer jeg, men er dette noe det er bred enighet om nå?

Jeg leste denne artikkelen som tar for seg legers rett/plikt til tvangsmessig inngripen om mor nekter et nødvendig keisersnitt en gang, og her er konklusjonen mildest talt vag. Men den er fra 2005, da.

Ja, det vil aldri komme noen klare retningslinjer der... det vil alltid komme an på situasjonen og hva som skjer. Å tvangsinnlegge en mor til keisersnitt finnes det vel ingen tradisjon for, for å påberope seg nødrettsparagraf må du stå der og se at det er i ferd med å gå virkelig galt. Jeg var med på en fødsel engang hvor mor nektet keisersnitt fordi far ikke var tilstede fordi far måtte godkjenne det i hennes kultur. Da ble det meget hektisk aktivitet en stund og det ble diskutert om situasjonen var ille nok til å tvinge henne. Nå løste det seg av seg selv i og med at far lot seg overtale, men der var tvang et tema. Heldigvis skjer ikke det ofte.

[Sitron]

Og slik er det med alt. Man kan ikke hindre utvikling fordi man må regne med at noen få blir skadelidende.