Tegnsetting for oss som falt av lasset da ungene entret syvende klasse

(Aldri har jeg vel skrevet et innlegg hvor jeg har følt sterkere for å bruke blondsmileyer og ... overalt. )

Eldste har altså entret syvende. Det måtte jo komme. Nå driver de med replikker. Det er ingen vei forbi - jeg må finne ut hvordan dette tegnsettingsgreiene er.

-Petter, nå må du høre. Damen sa nei, sa mamma?
-Petter, nå må du høre?
-Damen sa nei, sa mamma?
"Petter, nå må du høre. Damen sa nei," sa mamma?
"Hva sa damen?" sa Petter?
-Hva sa damen?, sa Petter?
-Hva sa damen, sa Petter?
-Hva sa damen? Sa Petter?



Jeg ville jo seff bare sagt: Petter lurte på hva damen sa.

Men det gåkke i syvende klasse. Det er akkurat som om læreren har bestemt seg for at dette skal man kunne for å få et godt voksenliv eller noe.