Den store tråden for røykesluttere, ønskesluttere, prøvesluttere og andre sluttere

[Interference]

Hvordan går det med deg Tosse?

[Katinka]

Inter: Ingen sprekk.

[Interference]

Hehe, så bra! Går det greit? Eller føler du at du har lyst på røyk?

[Katinka]

Jeg kjenner røyksuget innimellom, men sier til meg selv at det går snart over. Og det gjør det. Og så bevilger jeg meg bittelitt damesnus på kveldene når det kniper som mest.

[Interference]

Aha. Håper det går over snart da! Det må være kjipt å ha lyst på.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Aha. Håper det går over snart da! Det må være kjipt å ha lyst på.

Opplever det egentlig ikke som veldig kjipt. Var mer de første dagene. Nå går det lengre og lengre tid mellom hver gang jeg kjenner suget, og jeg våkner aldeles lykkelig hver morgen over å være røykfri.

[Interference]

Så bra!

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har litt problemer med å fatte at noen kan røyke to røyk til dagen. Hvorfor gjør man det liksom?

Fordi jeg synes røyk er utrolig godt etter en middag, eller sent på kvelden i ro og fred med en kaffe på terrassen?

Jeg røyker dessuten ikke på jobb, har ikke tid om morgenen og gjør det ikke når barna er våkne. Jeg tenker ikke engang på det. For meg er røyking nytelse, akkurat som et glass vin, og like lite som å drikke vin i en halvtimes lunsjpause i kantina eller over en tallerken med fiskepinner ville det falt meg inn å røyke mens jeg venter på bussen.

Ikke at det ikke har skjedd altså, men jeg har på en måte vokst ifra det.

[GinaK]

Heia, dere!!
Jeg har røkt i 20 år og sluttet da storebror ble født så jeg har vært røykefri i litt over 8,5 år.
Fortsatt må jeg rett i veska og ha en tyggis i munnen etter lunchen... nå har det vel blitt en vane men jeg var på jentetur til Køben for en uke siden og da ble jeg skikkelig påvirket for "alle" røyket så det dampet rundt meg men jeg stod imot. Selv om de stappet røyken rett i nesa på meg. Litt stolt av at jeg stod imot... *må være sterk*

[Patsy]

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Patsy, her.

Vil du og slutte kanskje?


GinaK: Det må ha vært kjipt! Men 8,5 år, det er så bra!

[Najade]

Det endte faktisk opp med at jeg tok min siste røyk på onsdag (uten at jeg visste det da).
Nå skal det sies at jeg har vært ganske dårlig, så sånn sett har det vært "lett" å la være. Men jeg har tenkt utrolig mye på at nå vil jeg faktisk være røykfri, ikke bare nå som halsen er vond, men resten av livet!

Men det er en evig kamp, jeg vet at bøygen for meg kommer seinere, når jeg føler at jeg har sluttet, og at det er "trygt" å bare ta meg en liten en for kosens skyld liksom.

Inter, jeg hadde satt pris på om du vil si litt om hvordan du jobber med det med identitet og røyking. Jeg har jo sluttet tidligere (over lange perioder også), men fortsatt ikke klart å snu det. Hvordan jobber man med det konkret liksom?

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Fordi jeg synes røyk er utrolig godt etter en middag, eller sent på kvelden i ro og fred med en kaffe på terrassen?

Jeg røyker dessuten ikke på jobb, har ikke tid om morgenen og gjør det ikke når barna er våkne. Jeg tenker ikke engang på det. For meg er røyking nytelse, akkurat som et glass vin, og like lite som å drikke vin i en halvtimes lunsjpause i kantina eller over en tallerken med fiskepinner ville det falt meg inn å røyke mens jeg venter på bussen.

Ikke at det ikke har skjedd altså, men jeg har på en måte vokst ifra det.

Du och jag...
men det er dette som er iferd med å skli ut, og jeg må ta grep....

[Interference]

Hvis jeg kjenner nå at jeg skulle tenke at "oi i denne situasjonen pleide jeg å ta meg en røyk", så begynner jeg å tenke på det som stod i boken.
En av sammenligningene er veldig bra, se for deg at du koker vann, og plutselig får en utrolig trang til å stikke hendene oppi den gryten med kokende vann bare for å kjenne lettelsen når du tar hendene opp fra gryten igjen... Ingen ville vel gjøre noe så teit, sant? Vel, det er akkurat det du gjør når du røyker. Røyksuget blir skapt av den forrige sigaretten du tok, og for hver gang du tar en ny sigarett så vedlikeholder du den "trangen".

Argh det er vanskelig å forklare altså, uten at man kan ramse opp hele boken liksom, men når jeg så meg selv for meg, stå der og stikke hendene i en gryte med kokende vann, bare for å kjenne lettelsen det var å ta dem opp igjen, vel, jeg relaterte helt fint til sammenligningen, og det var på det punktet jeg bestemte meg for at den personen der var jeg ikke lengre.

Så jeg begynte rett og slett å se meg selv for meg uten røyk, som en litt sporty type med frisk hud, glød i kinnene og overskudd. Jobbet med det mentale bildet av meg selv, og utelukket røyken fullstendig.
Jeg sluttet og å røyke på autopilot (for ganske lenge siden) og utsatte de selvsagte røykene (som morgenrøyken, den etter maten, den når man snakker i telefonen osv) altså de som "smaker best", og spurte meg selv om jeg virkelig hadde lyst på den røyken, ventet en stund og så gikk jeg ut å røykte den mens jeg virkelig kjente etter på smaken, hva det gjorde med meg, hvordan jeg følte meg etterpå osv osv. Så satte jeg det i sammenheng med det bildet jeg hadde skapt av meg selv som ikkerøyker, og ja..
Det var litt av det. Men jeg vil absolutt anbefale deg å lese boken altså, den for kvinner, den var meget bra og veldig lett å relatere seg til.

[Turban Smukk]

Tosse og Inter er UTROLIG flinke!!! (Ja, må rope).

Inter skrev dette til meg:

Sitat:

- Du blir gladere av å ikke røyke
- Roligere
- Takler stress på en helt annen måte/altså takler stresset istedenfor å øke det ved å lete etter en mulighet for å røyke før en begynner å se på det som førte til stresset i utgangspunktet.
- Man får bedre smaks og luktesans.
- Kaffe uten røyk smaker noe så hinsides godt at jeg er sur på meg selv for å ha gått glipp av det i så mange år.

Hmmm. Jeg har jo sagt at jeg skal stille meg vidåpen, og det skal jeg, men dette er det så vanskelig å forestille seg.

- at jeg skal bli glad? Og rolig? Jeg forestiller meg det stikk motsatte; grinete og rastløs.
- at jeg skal takle stress i det hele tatt uten røyk????
- at kaffe skal smake bedre uten røyk? Den eneste gangen jeg har sluttet å røyke, måtte jeg slutte å srikke kaffe også, siden kaffe gir meg helt avsindig lyst på røyk. De hører liksom sammen.



Men jeg skal forsøke å tro.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Tosse og Inter er UTROLIG flinke!!! (Ja, må rope).

Inter skrev dette til meg:

Hmmm. Jeg har jo sagt at jeg skal stille meg vidåpen, og det skal jeg, men dette er det så vanskelig å forestille seg.

- at jeg skal bli glad? Og rolig? Jeg forestiller meg det stikk motsatte; grinete og rastløs.
- at jeg skal takle stress i det hele tatt uten røyk????
- at kaffe skal smake bedre uten røyk? Den eneste gangen jeg har sluttet å røyke, måtte jeg slutte å srikke kaffe også, siden kaffe gir meg helt avsindig lyst på røyk. De hører liksom sammen.



Men jeg skal forsøke å tro.

Jeg tenkte det samme altså, jeg lover. Jeg knegget for meg selv når mannen i boken påstod at det kom til å bli lett å slutte. "Jaaaadaaaa sikkert sa jeg til boken sikkert tusen ganger mens jeg leste", men her sitter jeg, 4 uker senere, har hatt lyst på røyk en gang, det var i går for jeg var så hinsides nervøs, men så tenkte jeg bare at, hey jeg har klart meg gjennom hinsides mengder med drit og stress som er tusen ganger verre enn det jeg skulle gjennom da, og det helt uten røyk, så var jeg fornøyd igjen.
Jeg har vært glad fra jeg tok den siste røyken, hatt en sånn indre sommerfugl og følelse av lettelse i kroppen hele tiden.
Stresset er faktisk mye lettere å takle når man ikke tenker at man må finne et sted å ta en røyk før man kan begynne å takle/løse det som førte til stresset.
Kaffe er en utrolig opplevelse nå som jeg kan nyte kaffesmaken uten å ødelegge den med røyken. Ja jeg vet, jeg så for meg at jeg bare kunne slutte med kaffe altså, men det går og helt fint.
En ting har jeg fullstendig avsmak for da, snop, brus og annen snacks. Det er litt irriterende.

[Turban Smukk]

Oj, dette var jo oppløftende (spesielt siste setning, jeg trodde jeg kom til å kaste meg over denslags, nå spiser jeg jo aldri snop eller drikker brus). Og stress-argumentet ditt gir mening, spesielt når det gjelder jobb-stress. Det er bare det at jeg da kjenner det veldig fysisk at jeg MÅ ha en sigarett.

Men vel, du er nå min ledestjerne.

Forresten, en doktor jeg kjenner foreslo at jeg kunne fortsette å røyke i selskap. han sa han selv røyker i selskap. Jeg mistenker at han aldri har vært hekta slik som meg. Eller? Er det mulig å gå fra hekta røyker til festrøyker? Det hadde nemlig vært i orden for meg, men jeg stiller meg relativt tvilende og frykter at jeg raskt ville tenkt noe sånt som "men, hei, livet er jo en fest, Turban!"

Eller?

[Misteri]

Sist jeg sluttet, så var det festrøyken som fikk meg til å starte igjen. Denne gangen skal jeg kutte helt ut, for bestandig.

[Fluke]

Jeg har samme erfaring som Inter.

Jeg kunne aldri røykt på fest. Da hadde jeg nok drukket vin hver dag for å kunne røyke ... Og da hadde jeg altså vært tilbake til en situasjon der røyken hadde kontroll over meg.

[Misteri]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har samme erfaring som Inter.

Jeg kunne aldri røykt på fest. Da hadde jeg nok drukket vin hver dag for å kunne røyke ... Og da hadde jeg altså vært tilbake til en situasjon der røyken hadde kontroll over meg.

Og kanskje vinen.

Heier forresten på dere andre også da.