Press om valpekull fra hundeoppdretter

[Ulvhedina]

Jeg synes avtalen høres kjempemerkelig ut. Dog mener jeg faktisk at en avtale er en avtale, og ettersom oppdretter tilby å ha hunden hos seg, og dekke utgiftene(?) synes jeg man skal holde avtalen.

[him]

Jeg synes fremdeles at du bør holde avtalen. Jeg synes ikke at det at oppdretter har gjort noen merkelige ting fritar deg for å holde din del. (På akkurat samme måte som jeg ikke synes at andre mennesker sin oppførsel er en unnskyldning for meg å oppføre meg dumt.)

[Sonja Sockersöt]

Etter å ha ventet i 2 år på en hund av denne rasen må du ha vært klar over problematikken med bittesmå kull og høy forekomst av keisersnitt, og da er det en smule søkt å bruke dette som heftige argumenter for å løpe fra en avtale du inngikk med oppdretter da du fikk kjøpe hunden. At avtalen høres noe snodig ut, og at oppdretter har oppført seg like snodig, fritar deg ikke fra den avtalen du faktisk har inngått. Oppdretter har jo til og med tilbudt seg å ha hunden hos seg i den aktuelle perioden.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Etter å ha ventet i 2 år på en hund av denne rasen må du ha vært klar over problematikken med bittesmå kull og høy forekomst av keisersnitt, og da er det en smule søkt å bruke dette som heftige argumenter for å løpe fra en avtale du inngikk med oppdretter da du fikk kjøpe hunden. At avtalen høres noe snodig ut, og at oppdretter har oppført seg like snodig, fritar deg ikke fra den avtalen du faktisk har inngått. Oppdretter har jo til og med tilbudt seg å ha hunden hos seg i den aktuelle perioden.

Helt enig.

Man skaffer seg ikke en fransk bulldog (eller Mops eller Engelsk Bulldog) og bruker keisersnitt som argument for at man ikke vil ha kull på den. Ærlig talt. Du får i hvert fall finne på noe bedre når dere snakkes neste gang, fordi det arguementet er ubrukelig.

[Floksa]

Nei, men at avtalen slettes ikke er bindene fritar henne fra den.
dette er ganske vanlig prosedyre fra oppdrettere. At de tror de har en rettighet over en vare som er solgt til full pris. Vel det har deikke, det har vært prøvd før, og selv ikke en skriftlig kontrakt vil være gyldig, fordi den ikke følger kjøpsloven.
Så det er oppdretter som har brutt loven, ikke valpekjøper.
Dertil ble valpekjøer presset til å si ja til avtalen, hvilket også gjør det enda værre.
Hva man synser og tenker, synes jeg strengt tatt man kan holde for seg selv.
Svært mange oppdrettere utnytter dette ganske grovt. Det er og blir oppdretter som er profesjonell her!

[Olympia]

Godt mulig at oppdretter ikke har noe juridisk å holde frem, men jeg synes at hun i anstendighetens navn burde gi oppdretteren et godt argument på hvorfor hun ikke vil ha kull på hunden, siden det er noe det var snakk om når hun fikk den.

Når oppdretter kan ha hunden hjemme hos seg og ta seg av all valpestell så blir det veldig ullent på hvorfor hun skal bryte avtalen (selv om den ikke er juridisk bindende).

Dessuten synser og tenker jeg i vei akkurat som det lyster meg.

[annemede]

Nå vet jo ikke vi hvor pågående kjøper var for å få denne hunden? Sett fra oppretters synspunkt så visste vel kanskje denne at kjøper hadde ventet i 2 år for å få en slik hund

Opprinnelig lagt inn av mocci

Det er godt mulig at jeg ikke hadde fått kjøpe valpen hvis jeg ikke hadde gått med på betingelsene. Jeg er en person som holder ord og står for det jeg sier og gjør, men ser i etterkant at det ikke var noe klokt valg å kjøpe valp med slike betingelser. Det er derfor hele situasjonen oppleves så vanskelig da både livssituasjon og standpunktet mitt har endret seg siden jeg kjøpte valpen. Jeg mener det må være rom for å kunne ombestemme seg? Det er tross alt ikke noe man skal ta lettvint på, hvis det ikke hadde vært for presset fra oppdretter så hadde jeg aldri vurdert å ha et valpekull.

Opprinnelig lagt inn av mocci

Hun prøvde nemlig å prakke på meg en fôrvertavtale også, men det sa jeg blankt nei til. Jeg ga henne et ultimatum, fikk jeg ikke kjøpe valpen til fullpris og stå som eier av denne så ville jeg ikke kjøpe valpen. Hun valgte allikevel å selge valpen til meg men prøvde som sagt å "selge inn" denne heftelsen om valpekull. Jeg tenkte i mitt stille sinn, at det får vi nå se på når den tid kommer, jeg var på det tidspunktet heller ikke fremmed for et valpekull, men tenkte å se det ann etterhvert som valpen vokste til.

På meg virker det som om oppdretter ikke ville selge til deg med mindre du kunne stille som avlsmor. Da synes jeg det er dårlig gjort å gå tilbake på det etterpå.
Og det at du allerede ved kontraktsinngåelsen har tanker om at du ikke har tenkt til å holde avtalen, vel, du om det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Godt mulig at oppdretter ikke har noe juridisk å holde frem, men jeg synes at hun i anstendighetens navn burde gi oppdretteren et godt argument på hvorfor hun ikke vil ha kull på hunden, siden det er noe det var snakk om når hun fikk den.

Når oppdretter kan ha hunden hjemme hos seg og ta seg av all valpestell så blir det veldig ullent på hvorfor hun skal bryte avtalen (selv om den ikke er juridisk bindende).

Dessuten synser og tenker jeg i vei akkurat som det lyster meg.

Det er hennes hund og hun vil ikke ha kull på den. Noe mer enn det behøver hun da vitterligen ikke begunne det. Avtalen er ikke gyldig i henhold til kjøpsloven og det burde kanskje oppdretter, som fortsatt et proff, sjekket opp?

Hvor mange hadde akseptert å kjøpe en komfyr til fullpris, som selger skulle låne 3 uker i jula?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Det er hennes hund og hun vil ikke ha kull på den. Noe mer enn det behøver hun da vitterligen ikke begunne det. Avtalen er ikke gyldig i henhold til kjøpsloven og det burde kanskje oppdretter, som fortsatt et proff, sjekket opp?

Hvor mange hadde akseptert å kjøpe en komfyr til fullpris, som selger skulle låne 3 uker i jula?

Du misser poenget mitt.

Hun har gått med på det når hun fikk kjøpe bikkja. For meg dreier det seg om anstand, ikke om juss.

Jeg har sikkert av og til inngått "avtaler" med folk som ikke har vært juridisk bindende, men jeg hadde følt meg snytt om de trakk seg i etterkant. Jeg hadde heller ikke trukket meg av noe jeg har lovet uten skikkelige argumenter. Og når oppdretteren fritar henne fra alt arbeid med å ha kullet hjemme hos seg så kan jeg ikke skjønne hva problemet er.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Nå vet jo ikke vi hvor pågående kjøper var for å få denne hunden? Sett fra oppretters synspunkt så visste vel kanskje denne at kjøper hadde ventet i 2 år for å få en slik hund

På meg virker det som om oppdretter ikke ville selge til deg med mindre du kunne stille som avlsmor. Da synes jeg det er dårlig gjort å gå tilbake på det etterpå.
Og det at du allerede ved kontraktsinngåelsen har tanker om at du ikke har tenkt til å holde avtalen, vel, du om det.

Da skulle oppdretter aldri solgt valpen.
Oppdretter er proff, valpekjøper er ikke det.
Det er oppdretters ansvar å sette seg inn i hvordan ting fungerer.
Ikke se dere blinde på at det er en valp.

Er det greit å selge en bruktbil, til full pris og så forlange å få kjøre en liten tur med den, den 3 onsdagen i mnd med r?

[annemede]

Jeg hadde aldri gått inn på en sånn avtale i utgangspunktet, men om jeg hadde gjort det så måtte jeg jo ha forholdt meg til det.

[Irma]

Jeg kjenner at jeg blir uggen av hele temaet jeg. Oppdrett og hundekjøp- og salg er åpenbart ikke greia for meg.

At livssituasjoner endrer seg synes jeg er forståelig, og mocci - jeg har ingen problemer med å se at presset ifht. hunden og SA som kom litt etterpå er noe du forbinder med hverandre. Ikke som i at presset var årsaken til SA, men at tanken på hundegraviditet og mas og jag ikke er en lur ting samtidig som du er gravid og sårbar.

Er det en mulighet å selge tilbake hunden, hvis du ikke ønsker å kjøre lov-og-rett-linja?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Du misser poenget mitt.

Hun har gått med på det når hun fikk kjøpe bikkja. For meg dreier det seg om anstand, ikke om juss.

Jeg har sikkert av og til inngått "avtaler" med folk som ikke har vært juridisk bindende, men jeg hadde følt meg snytt om de trakk seg i etterkant. Jeg hadde heller ikke trukket meg av noe jeg har lovet uten skikkelige argumenter. Og når oppdretteren fritar henne fra alt arbeid med å ha kullet hjemme hos seg så kan jeg ikke skjønne hva problemet er.

Oppdretter truet henne vitterligen med at om hun ikke sa ja, fikk hun ikke kjøpe valpen, som hun hadde ventet 2 år på.
Jeg greier ikke se at valpekjøper er bundet av noe som helst.
I mine øyne bør vel en oppdretter som driver såpass useriøst, ikke engang drive, men det blir synsing fra min side....

Er hunden forresten stilt og bedømt i henhold til rasestandar og godkjent av avlsrådet? Er parringen anbefalt av samme råd?
Om alt dette er i orden så kan jo valpekjøper en gang, om hun har lyst, parre hunden med denne fantastiske faren, eller en annen hund også kan oppdretter kjøpe et av avkommene, til fullpris....

[emm]

Jeg har vært på let etter en spesiell hund i et par år, og hatt kontakt med utrolig mange oppdrettere. Oppdretter her virker veldig useriøs, det er vel ingen som driver med dette på skikkelig vis som lar seg presse til å selge en hund de i utgangspunktet vil ha selv. Det fremgår ganske tydelig her at oppdretter ville ha i både pose og sekk, full pris på hunden og et kull på den. Det er rett og slett å forsøke å lure en kunde.
Man kan være etterpåklok og tenke man burde holdt seg unna kjøpet, men nå har eier selvsagt også rukket å bli glad i og oppdra hunden, som hun med kontrakt er rettmessig eier av. Hvorfor skulle hun da holde en lurvete avtale, utsette hunden for et svangerskap med stor risiko og så stå uten rettigheter hvis alt går galt? Hvis oppdretter ønsket et kull på denne tispen hadde det vært null problem å finne en forvert, det står folk i kø for å bli det, særlig når rasen har ventelister.

[Irma]

Vel talt emm.

[United]

Jus er ikke alltid rettferdig i mine øyne. Men det er nå likevel sånne føringer vi har å forholde oss til, og takk for det. Oppdretter tjener penger. Selger skal gi. Det er ståa. Dessuten var det ingen av oss som overhørte praten. Man kan si ting på mange måter. Og ingen av oss er i samme situasjon, så vidt jeg kan forstå. Da er det lett å si hva andre skal gjøre.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Hvis oppdretter ønsket et kull på denne tispen hadde det vært null problem å finne en forvert, det står folk i kø for å bli det, særlig når rasen har ventelister.

Om jeg oppfattet det riktig så ville oppdretteren at HI skulle bli forvert, men HI vill kjøpe hunden og stod på det.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Om jeg oppfattet det riktig så ville oppdretteren at HI skulle bli forvert, men HI vill kjøpe hunden og stod på det.

Men da ville en proff oppdretter valgt en annen som ville bli forvert. Tro meg, mange vil det, både for interessens skyld, få en spesiell hund og ikke minst; slippe å betale for den.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av mocci

Hun prøvde nemlig å prakke på meg en fôrvertavtale også, men det sa jeg blankt nei til. Jeg ga henne et ultimatum, fikk jeg ikke kjøpe valpen til fullpris og stå som eier av denne så ville jeg ikke kjøpe valpen. Hun valgte allikevel å selge valpen til meg men prøvde som sagt å "selge inn" denne heftelsen om valpekull. Jeg tenkte i mitt stille sinn, at det får vi nå se på når den tid kommer, jeg var på det tidspunktet heller ikke fremmed for et valpekull, men tenkte å se det ann etterhvert som valpen vokste til.

Hvis dette er riktig fremstilling av kjøpet kjenner jeg at sympatien min ligger hos oppdretter. Uavhengig av hva som blir juridisk korrekt eller ikke. Kjøpte du altså valpen, lovte å avle på hunden, men mente det ikke?

[Olympia]

Kanskje oppdretter anså HI som den beste hundeeieren, og derfor ble hun valgt foran en evt. forvert? Når hun attpåtil "takket ja" til avtalen, så skjønner jeg jo at oppdretter velger henne.