Hørt i butikken (jeg lar meg fortsatt sjokkere)

[Inagh]

Ja fy, det skjønner jeg, at du ikke setter beina inn dit igjen.

(Men redelig gjort av butikksjefen å sende mailen videre til sin sjef igjen, da - hun prøvde i hvertfall ikke skjule at hun hadde tabbet seg loddrett ut.)

[Beathe]

Nå kom jeg plutselig på at jeg har hatt en lignende opplevelse i en annen utstyrsforretning en gang.
Kjøpte en blender til 1000 kroner i bryllupsgave, brudeparet fikk 2 stk og ville bytte den jeg hadde kjøpt, og betjeningen i butikken nektet for de mente brudeparet hadde brukt den først...
Jeg måtte stille opp i butikken og diskutere saken (med butikksjefen som heller ikke oppførte seg særlig hyggelig) før det kom fram at blenderen som jeg hadde kjøpt ble hentet på lageret og det viste seg at noen hadde satt en blender som var kommet i retur på feil sted. Jeg hadde faktisk kjøpt en brukt og defekt blender i bryllupspresang, og da da brudeparet ønsket å bytte ble de beskyldt for å ha brukt den før de byttet.

[Chablis]

Å nå kom jeg på hvorfor jeg boikottet den lokale spar butikken i sin tid.
Jeg ble beskyldt for å stjele en kjekspakke , av butikksjefen.
Han så nemlig at jeg tok en kjekspakke å fikk ikke med seg at jeg la den tilbake fordi jeg ombestemte meg.
Så han ropte høyt til meg fra andre siden av butikken når jeg var på vei ut, hei du, jeg så deg nok, betal for den kjekspakken du har tatt eller så anmelder jeg deg.
Alle fikk med seg det.
Kult når man er en sjenert 15 åring som omtrent begynte å gråte.

[Mei]

Er det nå jeg kan få fortelle om svaret jeg fikk da jeg hadde et spørsmål om et par av ostene i ostedisken på nærbutikken vår?

- Det vet jeg ikke
- Er det noen andre her som kan svare meg?
- Nei, det er ingen voksne på jobb nå.

Barnearbeid faktisk. Grovt!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

En annen dag, på Narvesen:

Kvitrejente med hvitblondt hår - også hun med tyggis: *kvitre* ja, det blir 75,50! :slafs:
m^2: ja, jeg skulle gjerne hatt ut 50 kroner i tillegg.
Kvitrejente: Ja, det skal gå greit! eh, uh, (hun leter rundt). Øhm... (hun leter litt mer rundt, lettere frantisk) *slafs, tygg*
Kvitrejente: nei, det kan du ikke få
m^2: ikke det?
Kvitrejente: ja, for jeg finner ikke kalkulatoren. Så da vet jeg ikke hvor mye penger jeg skal trekke på kortet ditt
m^2: 125,50, kanskje?
Kvitrejente: ja, nei, jeg må ha kalkulator for å være sikker
m^2: det ER 125,50 altså.
Kvitrejente: ja, det er ikke det at jeg ikke stoler på deg, altså. *slafs, slafs, tomt blikk* Men når jeg ikke er sikker på at det stemmer kan du ikke få pengene.
m^2: ( ) kan du ikke bare regne i hodet da?
Kvitrejente: nei, det blir for vanskelig

Så jeg fikk ikke 50-lappen min

[Filifjonka]

Tredjeklassingen her hadde heller ingen problemet med det regnestykket. Det må være veldig tungvint å jobbe i butikk og være SÅ dårlig i hoderegning.

[Fersken]

Bare tyggisslafsningen er ufyselig synes jeg. Hva med en liten frisk eller andre små pastiller som ikke påvirker uttale?

[Perhonen]

Der jeg jobbet fikk vi ikke tygge tyggis. Helt greit. Kan heller ikke gjøre det i barnehagen. Skulle vel ta seg ut.

[Elise]

Jeg kjøpte bok på salg her om dagen til 25 kr. Den gikk inn på kassa til 59,50, og damen prøvde 3 ganger før hun klarte å slå av riktig sum for å ende opp på 25.

[veobra]

Jeg er ganske god i matte, har noen vekttall. Men hoderegning når jeg er stressa, det får jeg bare ikke til.

[Penelope]

Vi kjøpte oppblåsbart liggeunderlag merket med stor plakat - INDOOR and OUTDOOR - altså til både innendørs og utendørs bruk. Fikk vite at den kunne blåses opp med vanlig fotpumpe. Vel hjemme viste det seg at munnstykket ikke var i nærheten av å passe. Tilbake til butikken for å undersøke byttemuligheter eller for å kjøpe pumpe.
Fikk da vite at det ikke fantes annet enn elektriske pumper til den luftmadrassen. Hvorpå jeg lurte på hvordan en skulle få blåst opp luftmadrassen på telttur? - og at det var litt rart at de reklamerte med at madrassen var til innendørs og utendørs bruk...

Damen presterte å spørre meg - kunden - om jeg hadde stått opp med det gale benet først. Damen var butikksjef.
INGEN (!) - har noensinne sagt noe lignende til meg.
Jeg handler aldri der igjen.

[Maverick]

Jeg har forresten jobbet en del bak kasse selv, og selv om jeg er normalt god i hoderegning stoppet det en del ganger hvis dagen hadde vært lang, køen var lang eller... tja, hva som helst. Hadde kalkulator i bakhånd, og selvfølgelig er det også en del kunder som kommer med drittale kommentarer om "klarte du ikke det i hodet engang?". Doomed if you do, doomed if you don't.

[Olive Oyl]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

I de tilfeller hvor tyven var over åtti år ringte vi gjerne nærmeste foresatte.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Tredjeklassingen her hadde heller ingen problemet med det regnestykket. Det må være veldig tungvint å jobbe i butikk og være SÅ dårlig i hoderegning.

Neida, man bruker sjelden hoderegning i butikk. Kassen tar seg jo av det meste, og kalkulator fikser resten. Av og til må man jo regne litt prosenter og sånt, men som Maverick sier:

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har forresten jobbet en del bak kasse selv, og selv om jeg er normalt god i hoderegning stoppet det en del ganger hvis dagen hadde vært lang, køen var lang eller... tja, hva som helst. Hadde kalkulator i bakhånd, og selvfølgelig er det også en del kunder som kommer med drittale kommentarer om "klarte du ikke det i hodet engang?". Doomed if you do, doomed if you don't.

Jeg blir også veldig fort stressa og når noen står og ser på meg og venter på et svar, spesielt innenfor regning, får jeg omtrent blackout. Så jeg er en av disse Dumme Nekene som "ikke kan regne", men jeg har da klart meg som en flott ansatt i butikk i 5 år, med de beste referanser og en kundekrets som bare skrøt og snakket varmt om meg og den jobben jeg gjorde.

Jeg hadde selvsagt aldri opptrådt slik som kvitrejenta i HI, det er jo helt hinsides.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Neida, man bruker sjelden hoderegning i butikk. Kassen tar seg jo av det meste, og kalkulator fikser resten. Av og til må man jo regne litt prosenter og sånt, men som Maverick sier:



Jeg blir også veldig fort stressa og når noen står og ser på meg og venter på et svar, spesielt innenfor regning, får jeg omtrent blackout. Så jeg er en av disse Dumme Nekene som "ikke kan regne", men jeg har da klart meg som en flott ansatt i butikk i 5 år, med de beste referanser og en kundekrets som bare skrøt og snakket varmt om meg og den jobben jeg gjorde.

Jeg hadde selvsagt aldri opptrådt slik som kvitrejenta i HI, det er jo helt hinsides.

Nuh. Jeg blir ikke, eller ble ikke, veldig fort stresset. Derimot kan selv det lugneste mattegeni få blacout.

(At hun ikke husket kalkulator på mobilen er pinlig, seff.)

[Kirsebær]

Det er greit at man kan få fullstendig stopp i mattehjernen sin, og ikke klare å regne ut saker og ting på stående fot, men å si at kunden dermed ikke får ta ut penger syns jeg er litt festlig. Penn og papir er enda ikke utryddet, så vidt meg bekjent.

[Sonja Sockersöt]

Mens vi snakker om godt voksne butikkmegger kan jeg jo dele følgende scenario med dere:

Bussjåfør-Autofil er på jobb lille julaften som for anledningen er på en søndag. Sten & Strøm Amanda har søndagsåpent i desember, jeg har 25 minutter pause etter å ha endt ruten der, og har et par julegaver igjen å kjøpe. Tasser mot Christiania glasmagasin med uniformen på og pengeveska over skulderen. Liten tvil om at jeg er på jobb, altså.
Kikker kjapt gjennom butikken, rasker med meg tre esker fancy lysestaker og stiller meg i kø. Damen foran meg får pakket inn en gave og Gammel Megge Bak Disken prater mens hun pakker inn. Forteller hvor pyton det er å være på jobb en søndag, og at det er ekstra ille at det i tillegg er lille julaften. At folk bør få handlet det de trenger i den vanlige åpningstiden. At før i verden stengte butikkene klokken 17, det var utenkelig med søndagsåpent, og folk fikk kjøpt det de skulle ha likevel. Und so weiter. Damen foran meg svarer ikke, men snur seg mot meg og himler med øynene og rister på hodet. Tar posen sin og går uten ett ord.
Det blir bussjåførens tur. "Som du sikkert ser er jeg også på jobb i dag", sier bussjåføren. "Og vet du hva? Det er jeg samme hva dagen heter og hva klokken er. Jul, påske, tidlig morgen og sen kveld, og gjerne om natten også innimellom. Det er sykepleierne og de andre ansatte på sykehus og sykehjem også forresten, for å nevne noen. Jeg tror du bør kikke deg om etter en annen jobb. Lysestakene jeg skulle kjøpe skal jeg sette på plass igjen så jeg slipper å plage deg på en søndag." Det ble stille i fjøset.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Kvitrejente: ja, for jeg finner ikke kalkulatoren. Så da vet jeg ikke hvor mye penger jeg skal trekke på kortet ditt
m^2: 125,50, kanskje?
Kvitrejente: ja, nei, jeg må ha kalkulator for å være sikker
m^2: det ER 125,50 altså.
Kvitrejente: ja, det er ikke det at jeg ikke stoler på deg, altså. *slafs, slafs, tomt blikk* Men når jeg ikke er sikker på at det stemmer kan du ikke få pengene.
m^2: kan du ikke bare regne i hodet da?
Kvitrejente: nei, det blir for vanskelig

Jeg vil tro tyggegummien er rent selvforsvar; som når andre dykker eller flyr må hun ha konstant trykkutjevning for å hindre hodet i å implodere.

[Filifjonka]

Jeg vet at man ikke BRUKER hoderegning mye i butikk. Jeg mener likevel det må være praktisk å kunne legge sammen 75+50 eller vite at 50% er halvparten (det siste var det nemlig en butikkansatt som spurte meg om en gang).

[m^2]

Ja, og hva har skjedd med penn og papir liksom?!